Inger Andrea Brekke
Inger Andrea Antonidatter Brekke (1856 – 1928) ble født på Brekke 3. april 1856 og døpt i Kodal kirke 20. april samme år.
Hun ble oppkalt etter sin mor Inger Andrea Andersdatter f. Berge. Inger Andrea var nr 8 av 10 barn på Brekke. Faren Antoni Tolfsen Brekke var en av Vestfolds dyktigste rokkedreiere. Inger Andrea giftet seg aldri. Sine siste år bodde hun i Sagstua – en plass under bruket søndre Saga på Trevland i Kodal. Sensommeren 1927 fikk hun besøk av en «bladmann» (les: journalist). Her er hans fortelling om Inger Andrea:
Har de oplevet på vandring gjennem en skog pludselig å stå overfor en vakker plett, hvor naturens ordnede hånd synes med særlig forkjærlighet å ha øvet sin gjerning?
En slik vidunderplett er Andrea Brækkes stue og den flekk hvor den har fått sin plass.
Hvem er Andrea Brække? spør De.
Ja, spør De om det, da er De nokk ikke fra Kodal eller denne vakre bygds nærmeste krets.
For der er det ingen som ikke kjenner Andrea Brække, om der vel kanskje er nogen som ikke kjenner eventyrslottet inne i skogen.
Eventyrslottet er nokk bare en umalt grå stue, men eventyrglansen mangler ikke for det, og den lille plass, synes å stå under Vorherres særlige tilsyn og bevågenhet.
Rundt omkring står granskogen og tar av for vinden.
«Du får ikke lov å røre Andrea’s stue», sier granen til nordenvinden når den kommer ulende.
Og granens grener gror helt ned til jorden for at ikke vinden skal spille dem et puss og slippe frem allikevel.
Bare mot syd er der utsikt og så en liten gløtt mot naboeiendommen i øst.
Vi fulgte et godt råd da vi forleden avla Andrea Brække et besøk.
Hun påstod at bladfolk var noen fele mennesker som hun ingenting vilde ha med å gjøre og i avisa vilde skogtrollet, som hun spøkende kaldte seg, for all del ikke.
Men hennes gode hjertelag og berømte gjestfrihet fornektet sig ikke selv overfor en bladmann og forøvrig fikk vi greie oss med de oplysninger vi fra annet hold kunde samle.
Rydningen i skogen, hvor huset ligger er som sagt en eventyrplett – en av Kodals mange naturperler. En grøn slette utenfor huset vidnet om eierinnens ordenssans. Bjerkelimen har nok gjort sin gjerning ofte her.
Inne i stuen hersket samme orden og properhet. Huspostillen og salmeboken var biblioteket – stort nok for Andrea og flittig benyttet. På veggen hadde hun et helt bildegalleri, prester og andre. For Andrea er kjent og avholdt.
Haven er et vidunder for sig selv. Her er det en fuldstendig botanisk have, med en utallighet av vekster og blomster. Og slik som de gror! De er formodentlig plantet i kjærlighet og vernet om med hjertelag. Andrea har navn på dem alle. Hun må være i besiddelse av imponerende botanisk visdom.
Men Andrea selv? Ja, hun er mangfoldig som blomstene. Hun er et geni på mange måter. Original. En forbausende slagferdighet og evne til å gripe pointet. Det raske glimt i øinene forteller straks at snartenkthet er forenet med en vel trenet og utviklet spøkefullhet. Og samtalene vidner om det samme.
Hennes virke har ført med sig at hun har fått omfattende personkjennskap.
De mange prester som har virket i Andebu i hennes tid kan hun på fingrene og der har alltid vært den beste forståelse mellem prestene og Andrea. Hun har sin faste plass i kirken og presten har neppe nogen mer aktpågivende tilhører enn henne.
Hun er snart 72 år nu, Andrea. Et liv i opofrelse og slit for andre fra morgen til kveld. Det har vært hennes lodd.
Hun er født på Brække. Hennes far het Antoni Tholfsen og var rokkemaker. En hendig og dyktig mann, som hadde god avsetning på sine fortrinlig arbeidede rokker.
Straks efter konfirmasjonen kom Andrea ut og tjene. Hun var i flere år på Trevland og etpar andre gårde i Kodal og dessuten etpar år i Stokke.
I 13 år var hun så hos Ingeborg Trevland, Sti.
I ca. 8 år av denne tid lå Ingeborg Trevland tilsengs. Og i alle disse år passet og pleiet Andrea henne og måtte dessuten skjøtte gårdens stell. Regelmessig søvn blev det ikke tale om i disse 8 år.
Det var et opofrende arbeide som hun utførte med aldri siktende tålmodighet.
Siden 1905 har hun bodd i sin lille stue i skogen.
Da sogneprest Thaulow flyttet fra Andebu til Stokke vilde han absolut ha Andrea med for å hjelpe til å bringe alt iorden i sitt nye hjem. Det skulde bare bli en kort stunde, men den korte stund varte nesten et år.
Gjennem mange år vr hun ofte engagert til kokning og hjelp under selskaper, fester o.l. Hun blev kjent i bygden som få og praktisk som hun var, kunde man være trygg med hende til assistance.
Ennu hender det at hun er ute i arbeide hos andre, men alderen melder sig, så hun kan ikke godt ta nogen tyngre tak.
Der går i bygden mange historier om Andrea’s slagferdighet.
Hun har alltid rammende svar på rede hånd – replikker som vekker munterhet og blir opbevaret i erindringen og gjenfortalt.
Vi bringer Andrea vor beste hilsen og ønsker henne lyse og gode dage i årene som kommer.
Inger Andrea fikk ikke mange «gode og lyse dage» etter «bladmannens» besøk. Hun døde 11. mars 1928 på Solvang sykehus i Sandefjord. Dødsårsaken er oppgitt som «hjertefeil». Hun ble begravet i Kodal kirke 16. mars 1928.