Antoni Tolfsen Brekke

Fra Kodal bygdeleksikon
Hopp til navigering Hopp til søk

Antoni Tolfsen Brekke (1812-1889), Kodals mest kjente rokkedreier.

Den mest kjente rokkedreieren i Andebu var sannsynligvis Antoni Tolfsen Brekke. Han var født på Bjørnum i Sandar den 14. februar 1812 og døde på Brekke (gnr 104 bnr 2) i Kodal i 1889.

Ved siden av gårdsarbeidet begynte han som skomaker og klokkereparatør, men det er særlig som rokkemaker han fikk vise sitt praktiske skjønn og sin dyktighet som håndverker.

Stua på Brekke ble nyttet som verksted. Redskap og verktøy som skulle til, laget Antoni selv. Det viktigste var en høvelbenk og en dreierbenk. Dreierbenken måtte ha forskjellige oppstandere og anleggstykker - som tegningen nedenfor viser - til dreiing av de enkelte delene til rokken. Lagerhylsene av messing ble først støpt, så dreiet og forsynt med gjenger.

Materialene var utelukkende bjørk, som for det meste ble kjøpt som tømmer, utenom det som kunne skaffes til veie fra utmarka som hørte til gården. Vinterhalvåret var den travleste tida på verkstedet. Da arbeidet som regel 3 - 4 mann med å lage rokker.

Hjulet på rokken ble laget på en spesiell måte: Først ble 4 bord av passende lengde, bredde og tykkelse tappet sammen så de dannet en firkant. I midten av firkanten ble en liten remskive festet ved hjelp av ei klemme til hvert bord. Det hele ble så anbrakt i dreierbenken. Ved hjelp av det store drivhjulet som 2 mann måtte trekke rundt - en på hver side - kunne dreiingen ta til. Først ble “hjulet” dreiet utvendig med snorkanter, så sidene og til slutt innersiden.

Det neste var boring av hullene til eiekene. Boret ble da lagt i et eget anleggstykke, så ikke hullene skulle bli skjeve. Eikene ble satt inn fra yttersiden av hjulet og ned i navet.

De fleste andre delene til en rokk ble dreiet i dreierbenken. Til slutt ble den ferdige rokken svartmalt og merket med forbokstavene til Antoni Tolfsen Brekke.

Det kan også nevnes at Antoni lagdre rokker som skulle til Jarlsberg hovedgård, men de skulle være trehvite.

Betalingen for en rokk var 2 daler. Da det nye pengesystemet ble innført, ble en rokk betalt med 10, senere 12 kroner.

Etter hvert som "Brekkerokkene" ble mer og mer kjent, fikk Antoni mange bestillinger fra bygdene omkring, og ennå er det mange gårder i Vestfold hvor det finnes en og annen av disse rokkene.

Slektningene til Antoni kan fortelle at han i sin tid også lagde ei klokke av tre. Tannhjula til urverket var av rognetre, som først ble kokt i linolje, så de skulle bli seige og tåle slitasje. En av sønnene arvet klokka. Dessverre er den i årenes løp kommet vekk.