I skarpt trav på Goksjø og Gallisvannet
Artikkel skrevet av Kjell Jacobsen, Gallis (1931-2007). Han skrev selv følgende om bakgrunnen for artikkelen: "Tittelen på dette skriv kom til ved at jeg for kort tid siden fikk et travprogram av Severin Hansen, fra en travkjøring på Goksjø 18. februar 1917. Selv hadde jeg et travprogram fra iskjøringen på Gallisvannet 8. februar 1953. Og som traventusiast ble jeg oppfordret til å skrive noe om disse kjøringene, også kalt sølvkjøringer."
I uminnelige tider har sikkert kappkjøring med hest vært en lystbetont begivenhet. Men ikke bare det, det var også en nødvendighet å ha en rask og utholder hest etter veien. Det gjaldt både i krig og fred. Hesten var framkomstmiddelet før noe annet kom til, og skysshesten var viktig. På det grunnlaget ble kaldblodshesten fremavlet. I kjølvannet av det kom en del travforeninger i gang, og blant annet ble Sandefjord og Omegn Travforening stiftet 2. januar 1880. Det er fra denne forenings 100-års beretning jeg har mine opplysninger.
Og foreningens første iskjøring ble holdt på Goksjø 16. mars 1880, hvor det deltok 16 hester. Men dette var ikke første iskjøring på Goksjø, allerede før ovennevnte travforening ble stiftet hadde det vært kjøringer. I den første tiden ble det bare kjørt med spiss-slede, sulkyen kom ikke før ut i 20-åra. På Goksjø lå banen på det bredeste rett utenfor Lastelandet ved riksvei 305.
Jeg har overvært mange iskjøringer på Goksjø. Min far var involvert i arrangementene og jeg fikk være med, og dette var en av min barndoms store opplevelser. Jeg synes det var et herlig skue å se disse striglede hester ankomme banen i gode travsteg, og deretter delta i løp. Og også som nabo til dyrlege Veflings gård på Klinestad fikk jeg tidlig kontakt med travere. Mange kjørte etter veien for å komme til Goksjø, men noe hestetransport var det også. Tilskuerantallet kunne være ganske høyt med opp til 2000, og stemningen var stor. Det var også stort salg av mat og drikke, samtidig hendte det vel at noen tok seg en knert av noe medbrakt. Men jeg kan ikke huske at det var noe bråk av den grunn. Det hendte at kjøringene måtte avlyses på grunn av dårlige isforhold, men så var det til gjengjeld andre år det var ekstremt kaldt. Så kaldt at det hele var tvilsomt, men kjøring ble det. Straks etter løpene, fikk de tre første i mål utdelt sløyfer. Hvit var 1. premie, rød 2. premie og blå 3. premie. Sløyfene ble som regel festet på hestens hodelag og var voldsomt dekorative. Senere på kvelden var det fest med premieutdeling, og da ble det brukt sølvpremier.
Om ikke alle var like interessert i hest så ble det en møteplass. Og noen morsomheter ble det iblant. Jo, på det beste var det en folkefest. Men det var også folk som var ganske imot disse kjøringene. "Å plage hestene på denne måten var synd og skam alt sammen. De hadde ingen fri vilje selv. Sykkelritt var galt nok det også, men der bestemte personene selv." Slik lød en innsenders mening i avisen “Vestfold” i 1909. Ellers mente innsenderen at det også ble litt for meget inntak av det alkoholholdige. Vedkommende skribent fikk imidlertid svar på tiltale dagen etter.
Som guttunge hørte jeg at det var spådd at Goksjø en gang kom til å gå under på en slik iskjøring. Jeg vet i alle fall om en person som ikke entret isen. Han holdt seg på fastlandet like ved. Men slike “svartmalinger” hjalp ikke, folk strømmet til likevel. I omtalte program fra Goksjøkjøringen i 1917 var det påmeldt 51 hester. To av de påmeldte hestene kan være fra Kodal etter eiernavnet å dømme. Den ene het “Tulla” (3 år). Eier Harald Trollsås. Den andre het Valborg (6 år). Eier Thor Hvidsten. Premiegradering er ikke gjort i programmet. Det var mange kjente navn utenom Andebu, men det blir for mange å ta med. Jeg får bare gjøre et unntak med at konsul og skipsreder Haldor Virik startet med sin hest “Aaslybamsen”. På en Goksjøkjøring på 40-tallet hadde Trygve Wike en unik hest til start. Den het “Rosa Gelmin” og var som unghest meget lovende, og på nevnte kjøring trur jeg hun vant. Og Trygves høye røst runget kraftig utover banen hvor han uttalte følgende: “Jaggu trur jeg mærra greier seg”.
Ved kjøringen på Gallisvannet 8. februar 1953 var det påmeldt vel 40 hester. Det var hester fra Kodal, Andebu, Stokke, Sandefjord, Hedrum og Tønsberg. Jeg var ikke til stede, men har senere fått tak i programmet. Ellers har jeg hatt kontakt med flere personer som var der.
Det ble kjørt 5 løp, deriblant et varmblodsløp. To løp ble innstilt, grunnen var nok kulden som var ekstrem høy om morgenen. En hest stakk av fra hele greia, for da den kom ned på isen ble den redd. Med skarpe brodder, og ikke vant til is gjorde den et kast som resulterte i at kusken ble vippet av sulkyen, og tok seg en runde for seg selv, vekk fra hele isen. Både hest og kjører kom uskadd fra episoden, men noe løp med denne hesten ble det ikke. “Lyna Molyn” til Alexander Hasås, Kodal startet i to løp og ble henholdsvis nr. 3 og 2. Hesten ble kjørt av sønnen Reidar Hasås. Ellers vant “Halldisjakken” til Anders J. Løke, Stokke to løp. “Gyller Lyn” til Kr. Moland, Andebu ble nr. 2 i første løp. Oskar Wike hadde også starthest, den het “Vestfoldterna” og fikk en 2. premie. Kusk ukjent. Ifølge Oskar ble sagmugghuset på Wike-saga ved Armen brukt som oppstallingsplass, og ellers kunne Oskar berette om ganske mange vesker utover isen. En del hadde nok tatt med seg litt å “varme” seg på i kulden.
Om kvelden etter løpene var det premieutdeling på Solhaug i Andebu. Arrangør av kjøringen var Andebu Travforening. Formann var Anders Hønsvall. Videre bestod styret av: Kristian Moland, Asbjørn Åsenden, Hans Haugerød og Torger Mathisen. Ellers er dette det eneste jeg vet om Andebu Travforening, kanskje det er andre som flere opplysninger om denne Travforeningen?
Den siste iskjøringen ble holdt på Goksjø i 1948 og det var bare 134 betalende, og for meg bekjent har det ikke vært holdt iskjøringer på Gallisvannet etter 1953. Iskjøringenes glanstid var over. Fra 1950 begynte Sandefjord Travforening å ha sine kjøringer på Nygaard Landbane i Bugården, som også ble brukt som treningsbane. På denne banen ble premiekjøringene holdt helt til 1972 og hadde mye publikum. Nygaardbanen ble solgt og nå er det Jarlsberg Travbane som er arena for disse kjøringene. Jørgen Jahres pokalløp er fortsatt populært å vinne, i likhet med de store Goksjødagene. En pokal som ble satt opp i 1930.