Tønsberg

Fra Kodal bygdeleksikon
Hopp til: navigasjon, søk

Tønsberg er Norges eldste by. Tønsberg kommune grenser i vest mot Stokke, i nord-vest mot Re, i nord mot Horten, i øst mot Oslofjorden, og i sør mot Nøtterøy. Kommunegrensene ble utvidet i 1988 da Sem kommune ble en del av Tønsberg. Selve bysenteret ligger rett nord for Nøtterøy, på halvøya mellom Byfjorden eller Tønsbergfjorden i vest og fjordbassenget Træla i øst. Tønsberg omfatter også en stripe på Nøtterøy-siden av Kanalen.

I følge Snorre ble byen grunnlagt før slaget ved Hafrsfjord. Dette gjør Tønsberg til Norges eldste by, grunnlagt i 871. Osebergskipet ble funnet utenfor byen i 1904. Skipet et nå utstilt i Vikingskipshuset i Oslo.

Byen var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet, flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistelig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. Mesteparten av Tønsberg ble jevnet med jorden under den store bybrannen i 1536 og byen lå nede i over hundre år. Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst. De to siste middelaldrerkirkene som hadde overlevd bybrannen, Lavranskirken og Mariakirken, ble revet i henholdsvis 1808 og 1866.

Tønsberg kommune ble i 1988 slått sammen med Sem kommune og mangedoblet sitt kommuneareal og nesten tredoblet kommunens befolkning, som før sammenslåingen var henholdsvis 8.896 og 21.948 innbyggere.

Tønsberg ble i 1948 bispesete for det nye Tunsberg bispedømme, da Buskerud og Vestfold ble skilt fra Oslo bispedømme.