Andebu fortidslag

Fra Kodal bygdeleksikon
Hopp til: navigasjon, søk

Andebu fortidslag (de øvrige tilsvarende lag i Vestfold kalles historielag) ble stiftet 17. desember 1901. Det var Andebu herredstyre som i møte denne dagen stiftet fortidslaget og det tegnet seg 20 medlemmer fra starten.

Det første styret besto av 7 medlemmer:

Det ble vedtatt regler for laget og paragraf 1 (formålsparagrafen) lød slik: "Fortidslagets maal er at vække og fremme Bygdefolkets Sands for Fædrenes Bosted, Liv og Bedrifter og skal derfor særlig virke for a) Sognets nu kjente Fortidslevninger sikre bevarelse efter kyndig undersøgelse. b) undersøgelse og bevarelse af fortidslevninger, som kan findes, samt opptegnelse om tidligere Tiders Personer, Bosteder, Sagn, Begivenheter, ældre Navne, Sproglevninger osv. , c) at sprede Fortidskundskab ved Afholdelse af Foredrag og, om mulig, Utgivelse av Smaaskrifter vedkommende Bygdens Fortid."

Laget feiret sitt 90-års jubileum i 1991 og det ble gitt ut en jubileumsberetning.

Andebu fortidslag er landets eldste historielag. (Vestfoldminne 73) Etter noen aktive år fra starten, ble det mange år som laget ikke var i virksomhet.

I 1931 ble laget reorganisert. Årsaken var at Hilmar Hynne tilbød laget framhusbygningen på sin eiendom Hynne. Dette er en meget gammel bygning. Bygningen ble revet og bygd opp igjen på Berg i Andebu, hvor tomt ble kjøpt av Karen Marie Berg. Den kjente bygdehåndverker Ole Bøen fra Høyjord påtok seg arbeidet for en timelønn på 1,20 kr. Hynnestua var gjenoppført på tomta på Berg i 1938/39. Hynnestua ble møblert med gammelt inventar og gjenstander som laget hadde samlet. Det ble også gitt som gave en kjone av Karen Marie Berg som stod på tomta som Hynnestua ble bygd opp på.

Fortidslaget vedtok i 1938 å henstille til Andebu formannskap om å ta opp spørsmål om bygdebok for Andebu. Vedtak om dette ble gjort, men på grunn av krigen ble arbeidet forsinket, men er nå for lengst avsluttet. Det var professor, dr. philos. Arne Gallis, ekte andebugutt, som ble engasjert som hovedredaktør for bygdebøkene. Det var imidlertid mange lokale medarbeidere engasjert i arbeidet gjennom bygdeboknemnda som var valgt av herredstyret. Disse besøkte hver gård i kommunen og samlet stoff til gårdshistorien.

Kulturbindet kom i 1975, gårdshistorien for Høyjord og Kodal i 1979 og gårdshistorien for Andebu i 1982. Gårdshistorien gir et vell av opplysninger om personer ned gjennom tidene og er en verdifull kilde for slektsgranskere.

Krigsårene siden Hynnestua var ferdig i 1939, hadde ikke gått ubemerket hen over bygningen. Den forfalt etter hvert og trengte vedlikehold. Fortidslaget hadde ikke økonomi til dette. I 1955 ble derfor spørsmålet om å flytte Hynnestua og kjona til Vestfold fylkesmuseum i Tønsberg tatt opp. Det ble oppnådd enighet med fylkesmuseet om vilkårene for flyttingen.

Overenskomst ble satt opp med styret for fylkesmuseet og godkjent av fortidslaget i medlemsmøte 3. april 1956. Nedrivingen av bygningen på Berg og gjenoppbygging på museets område i Tønsberg ble så foretatt. Det kan også opplyses at det er en gammel uthusbygning fra Bøen i Høyjord (Hans Grytnes) og seterbygning fra Hynne (Hilmar Hynne) som er flyttet og gjenoppbygd på fylkesmuseet. De gamle gjenstander som tilhører fortidslaget ble overtatt av fylkesmuseet til utstilling i Hynnestua. Flytting og gjenoppbygging skulle skje innen 1. oktober 1957. Fortidslaget kan avholde et medlemsmøte i året vederlagsfritt i Hynnestua.

I 1962 stod fortidslaget som arrangør av et stevne i Kodal i anledning 100-årsdagen for bygdehistorikeren Lorens Bergs fødsel 18. januar 1962.