Kodal idrettslag

Kodal idrettslag ble stiftet 28. januar 1915. Laget fikk først navnet Vestre Kodal idrettsforening.

De som deltok i etableringen av laget var Knut Tveitan, Johan Askevold, Anders Iversen Nomme, Tor Hvitstein, Anton Moa og Anton Severinsen. Knut Tveitan var lagets første formann.

På det første årsmøtet ble navnet endret til Kodal idrettslag, da det viste seg at laget fikk tilslutning fra hele bygda.

Skisporten lagets første og viktigste oppgave gjennom mange år. Lagets første bakke var Holmenebakken, hvor det ble hoppet 20 — 25 meter. Ovarennet var stupende bratt, med sving på hoppet, som var over 3 meter høyt. Det første hopprennet ble arrangert alt i 1915 med blant annet stor deltakelse fra Sandefjord. To sandefjordinger ble best, Knut Tveitan ble nr. 3. Om dette rennet forteller Knut Tveitan selv bl. a.: "Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt Peder Tveitan og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden kunne en lett se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd."

Alt samme vinter ble også det første langrennet arrangert, med start fra Nomme. I 1916 ble det arrangert et kombinert hopprenn med skyting, som ble vunnet av Tor Hvitstein. Fra 1917 og utover ble det også drevet litt friidrett og fotball. Betydelig interesse for friidrett var det også i årene like før 2. verdenskrig.

I 1920 fikk laget en ny og større bakke, Lefsrødbakken, som var i bruk helt til 1952. I denne bakken ble det avviklet en lang rekke renn, ofte med stor deltakelse fra hele Vestfold. Bakkerekorden der var 44,5 meter. Denne bakken var imidlertid for stor for de yngste årsklassene, og idrettslaget gikk da inn for å få bygd en ny og mindre bakke. Og i 1954 kunne Trollsåsbakken innvies etter iherdig innsats. I årene 1966 — 1971 gjennomgikk bakken en gjennomgripende reparasjon og utbedring. I 1969 ble ei ny lysløype innviet.

Et ønskemål var lenge å få en egen idrettsplass. Løkka syd for ungdomslokalet Vonheim ble funnet å være et egnet sted, og idrettslaget fikk Andebu kommune til å ekspropriere området. Laget fikk et kommunalt bidrag på 10.000 kroner, dekket ved egne midler 6.000 kroner og lånte de resterende 11.000 kroner. I 1958 begynte opparbeidingen av plassen, og til 50-årsjubileet i 1965 sto idrettsplassen ferdig. Opparbeidingen kom på 38.000 kroner, hvorav 15.000 kroner ble dekket ved tippemidler. I 1968 ble fotballbanen sådd med gress.

Etter 2. verdenskrig kom nye idrettsgrener inn i bildet. I 1946 begynte idrettslaget med orienteringsløp, og laget har her oppnådd gode resultater. Det ble også betydelig aktivitet i friidrett, og laget var i en årrekke med i friidrettsligaen. På 1970-tallet var håndball lagets sterkeste idrettsgren. Også fotball ble det etter hvert interesse for, og i 1964 ble laget innmeldt i Norges Fotballforbund og påmeldt i kretsserien.

Laget har også drevet instruksjonskurs for skiløpere og orienteringsløpere, hatt gymnastikk og innetrening på Vonheim, arrangert prøver til svømmeknappen i Goksjø og holdt skøyteløp på Gallisvannet. Siden 1948 har laget gått sammen med ungdomslaget om 17. mai-arrangementet i bygda. Ellers har idrettslaget deltatt i flere innsamlingsaksjoner til sosiale formål, og etter 2. verdenskrig reiste laget et monument over krigens falne på Kodal kirkegård.

Til 20-årsjubileet i 1935 ble Johan Askevold og Knut Tveitan utnevnt til æresmedlemmer, og i 1968 fikk Kristian Stampa samme ærestittel. Senere er også Alf Rismyhr og Tolf Trevland utnevnt til æresmedlemmer.

I 2006 hadde Kodal idrettslag 420 medlemmer.

Eksterne lenker

• Kodal idrettslag