1 738
redigeringer
Kodal kirke: Forskjell mellom revisjoner
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Kirkens indre utstyr var tarvelig. Enken [[Kari Hvitstein]] forærte i [[1631]] kirken to alterstaker av messing. Den gamle kirken manglet galleri. Av gaver ellers hører vi at [[Lars Prestbyen]] og [[Ola Hvitstein]] i [[1650]]-åra etterga kirken beløp de som kirkeverger hadde fått til gode. | Kirkens indre utstyr var tarvelig. Enken [[Kari Hvitstein]] forærte i [[1631]] kirken to alterstaker av messing. Den gamle kirken manglet galleri. Av gaver ellers hører vi at [[Lars Prestbyen]] og [[Ola Hvitstein]] i [[1650]]-åra etterga kirken beløp de som kirkeverger hadde fått til gode. | ||
Da [[Jarlsberg grevskap]] ble opprettet i [[1673]], ble de fleste kirker i [[Vestfold]] innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkens eier eller ""patron"". Med denne eiendomsrett fulgte eiendomsretten til alt det jordegods som fra gammelt tilhørte kirkene, videre retten til den del av tienden som falt på kirkene og en del andre inntekter. Men kirkeeieren hadde plikten til å holde kirkebygningene vedlike - i hvert fall de mindre reparasjoner. Større ombygninger og nybygg måtte bygdefolket være med på. | Da [[Jarlsberg grevskap]] ble opprettet i [[1673]], ble de fleste kirker i [[Vestfold]] innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkens eier eller ""patron"". Med denne eiendomsrett fulgte eiendomsretten til alt det jordegods som fra gammelt tilhørte kirkene, videre retten til den del av tienden som falt på kirkene og en del andre inntekter. Men kirkeeieren hadde plikten til å holde kirkebygningene vedlike - i hvert fall de mindre reparasjoner. Større ombygninger og nybygg måtte bygdefolket være med på. | ||
I [[1689]] ble det på grevens ordre holdt en besiktigelse over Kodal kirke. Det resulterte i en større reparasjon og delvis fornyelse av kirken. I [[1691]] sto kirken ferdig. Da var kirkeskipet bygd opp igjen av tømmer. Koret av stein fikk stå. Kirken fikk galleri og klokketårn, og det ble lagt takstein istedenfor spon på takene. Til dekning av utgiftene betalte greven ut 367 riksdaler. | I [[1689]] ble det på grevens ordre holdt en besiktigelse over Kodal kirke. Det resulterte i en større reparasjon og delvis fornyelse av kirken. I [[1691]] sto kirken ferdig. Da var kirkeskipet bygd opp igjen av tømmer. Koret av stein fikk stå. Kirken fikk galleri og klokketårn, og det ble lagt takstein istedenfor spon på takene. Til dekning av utgiftene betalte greven ut 367 riksdaler. | ||
Kodal kirke kom på auksjon i [[1769]]. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, [[Peder Crøger]], bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at ""nogle eller alle av almuen"" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april [[1771]] betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet. | |||
Kodal kirke kom på auksjon i [[1769]]. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, [[Peder Crøger]], bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at ""nogle eller alle av almuen"" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april [[1771]] betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet | |||
| Linje 31: | Linje 29: | ||
* [http://www.kirke.kodal.info Kodal menighet] | * [http://www.kirke.kodal.info Kodal menighet] | ||