Kodal kirke: Forskjell mellom revisjoner

Kirken ble dårlig vedlikeholdt på denne tiden. Sin største påkostning fikk den i begynnelsen av 1620-åra. Koret var da blitt så skrøpelig at murene måtte repareres, nytt tregulv innlegges og nytt alter oppsettes. I [[1630]]-åra ble kirketaket rettet på, og det var vel i den forbindelse tårnet ble tatt vekk, de hadde antakelig ikke midler til et nytt. Koret ble spontekt i [[1650]]. Kirken hadde lite jordegods og små inntekter. Det ble da ikke nok til ordentlig vedlikehold. Omkring [[1660]] ble vanstyret enda verre, og kirken ble stående og råtne ned. Ved skjønnet i [[1664]] takseres ""brøstfeldigheten"" til 282¾ riksdaler, i [[1673]] er summen steget til 392 riksdaler. Og ennå gikk det nesten 20 år før noe ble gjort. I 1670- og 80-åra må det ha vært utrygt å holde gudstjeneste der.

Da [[Jarlsberg grevskap]] ble opprettet i [[1673]], ble de fleste kirker i [[Vestfold]] innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkens eier eller ""patron"". Med denne eiendomsrett fulgte eiendomsretten til alt det jordegods som fra gammelt tilhørte kirkene, videre retten til den del av tienden som falt på kirkene og en del andre inntekter. Men kirkeeieren hadde plikten til å holde kirkebygningene vedlike - i hvert fall de mindre reparasjoner. Større ombygninger og nybygg måtte bygdefolket være med på.

Kodal kirke kom på auksjon i [[1769]]. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, [[Peder Crøger]], bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at ""nogle eller alle av almuen"" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april [[1771]] betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet.

I [[1917]] ble kirken restaurert etter planer av arkitekt H. Børve. Helvig og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]], [[Bjørndal]], ga et større pengebeløp til restaureringen, og de kostet et nytt pipeorgel til galleriet. Tidligere hadde kirken bare hatt et husorgel, anskaffet 1893, som sto nede på kirkegulvet. De samme givere skjenket også nye kirkeklokker. På den store klokken er støpt følgende inskripsjon: ""Kall med malmens sterke tunge. Kall på gamle, kall på unge. Skjenket av Karl Nilsen Berevahr, Bjørndal [[1919]]."" Dens diameter er 73 cm, vekt 220 kg. På den minste klokken står det: ""Ring til helg i livets sommer. Ring oss hjem når døden kommer. Nauen klokkestøperi."" Denne har en diameter på 60 cm og vekt 120 kg.

Det ble lagt nytt tregulv oppå mursteinsgulvet under benkene. Galleriet ble senket, og kirken ble malt innvendig. I taket ble det malt en ring med engler, med et stort øye, forestillende Herrens altseende øye, plassert i vestre ende av taket. På den gamle eikemalte prekestolen sto det: ""Salige ere de som hører Guds ord og bevarer det."" Prekestolen ble nå malt om. Maleriet viste englene som bringer det glade budskap til hyrdene, og følgende skriftsted kom isteden: ""Oss er i dag en frelser født."" Dekorasjonene i taket og på prekestolen ble malt av den kjente maler og billedhugger [[Hans Holmen]] fra [[Hedrum]]. Han malte også et bilde av Helvig og Karl Nilsen. Dette bildet henger nå i sakristiet.