På rusletur i Kodal 1997

Fra Kodal bygdeleksikon
Hopp til: navigasjon, søk
"Fortellinger fra Kodal" er artikler som ikke nødvendigvis tilfredsstiller kravene til faktaopplysninger som gjelder for bygdeleksikonet, men som likevel er verdifulle fortellinger med historiske opplysninger, minner og refleksjoner. Artiklene i kategorien "Fortellinger fra Kodal" har en mer kåserende stil enn de øvrige artiklene i leksikonet.

Når jeg har valgt å kalle dette en rusletur, er det for å gå fra sted til sted etter veien, stanse opp og stikke bortom steder og personer jeg husker fra barndommen og opp i voksen alder. Når jeg skal forsøke på dette, er det vanskelig å unngå og nevne enkelte personer, og når jeg det gjør så er det med ærlig hensikt og håper ingen vil føle seg støtt på noen måte.

Jeg har valgt å starte denne turen i vår nabokommune Larvik, nærmere bestemt i Hagnes hvor det var mølle, smie, hovslager og sag senere også trevarefabrikk.

Som gutt var det en stor opplevelse å få være med til mølla. Jeg husker hvor fint det var å se på når kornsekkene forsvant opp, lemmene var delt i to slik at de datt igjen for hver etasje. Det ble fortalt at det var en som var så uheldig å få en finger fast i kjettingen og fulgte med sekken opp til 2. etasje.

Det var stall for hestene som var ved mølla. I annen etasje overnattet bøndene som ventet på at kornet ble malt. Det fortelles at det var underholdning der. I disse stallene ble det senere trevarefabrikk.

Før jeg forlater Hagnes må jeg fortelle at det var dam med rør og kraftstasjon, åleslede, tømmerrenne, jo det var stor virksomhet i Hagnes. Jeg husker så godt at møller Nilsen hadde motorbåt og kjørte opp elva og inn i Goksjø. Det var den gang stille vann fra Hagnesdammen og inn i Goksjø. Det var stemningsfullt når den hvite båten kom tøffende i Goksjø med trekkspillmusikk av Nilsen. Like før man kommer inn i Goksjø, på høyre side, var det noen som lå der og produserte sprit. Det var enda merker etter huller i bakken hvor spriten ble oppbevart. Man kunne jo skrive mye om Hagnesområdet, men vil slutte med at jeg var på trevarefabrikken som snekker i noen år.

Rusleturen jeg nevnte, har uteblitt hittil, så nå får jeg komme av sted og komme meg over til Kodal. Det er to muligheter for å komme over Hagneselva, den nye og den gamle brua. Jeg velger den siste. Gamlebrua er et meget flott byggverk av gråstein, bygd ca. 1908. Brua er fredet. Jeg får rusle videre og komme fram til Pipenholt og tar en tur oppom gården. Det har jo forandret seg stort der. Men jeg må tilbake til min barndom da vi gikk til skomaker Hans som hadde skomakerverksted på et lite rom i 2. etasje. Det var skråtak og et lite vindu hvor skomakerbordet sto. Der sov, spiste og arbeidet Hans. I 1. etasje bodde Karen og Nils som også drev som skomaker. Vil også nevne Karen som var et meget snilt menneske. Alle som i gamle dager rekte etter veien gikk til Pipenholt hvor de fikk losji for natten, og ingen gikk derfra sultne. Dette fortalte deres sønn Johannes.

Turen går videre, og vi får Tyskedal på venstre side. Hvorfor det heter Tyskedal vet jeg ikke, men veien i tidligere tider til Hvitstein gikk der.

På høyre side går den gamle veien mot Trollsås.

I krysset med gammel og ny vei var det hestevatning. Vannet kom fra oppkom ved den gamle veien. Jeg velger å gå gamleveien og kommer fram til Fanny og Petter. Der lå et lite hus som søster til Hans skomaker bodde. Da hun døde, overtok han eiendommen og flyttet skomakerverkstedet dit.

Om våren samlet Hans barna i nabolaget og lagde seljefløyter til alle barna. På oppsiden av gamleveien var det butikk, det var Søren Halvorsen som bygde og startet butikk der.

Da den nye veien kom ca. 1910, flyttet han huset nærmere nyveien og fortsatt handelen der. Murene er synlige også i dag i svingen ved veien til Karl Trollsås.

Så kommer jeg fram til Petter Kjærås og i dette huset var det i mange år bakeri drevet av Einar Jensen. Han startet bakerivirksomheten på gården der Turid og Anders bor. Bakeriet lå i den nordre enden av huset. Einar døde tidlig og hans kone Inga og sønnen Johannes fortsatte bakeriet i mange år. I gården hos Inga var vi barna i nabolaget alltid samlet både søndager og også ellers. Jeg har i voksen alder oppdaget for et prektig menneske Inga var på alle måter. Jeg fikk jo gleden av å bli Ingas nabo i mange år.

Jeg får ta en tur til nordre Trollsås og minnes godt Asbjørn Trollsås som var bonde og bygdeslakter, en virksomhet han drev med i mange år. Det skulle vært interessant og hatt tallet på alle julegrisene som måtte bøte med livet for at det skulle bli sylte og ribbe til jul. Asbjørn var meget ettertraktet som 17 slakter. Det fortelles at slaktet var rent og uten bust.

Veien som går forbi nordre Trollsås til Bjørndal er en gammel rodevei. Jeg får gå den siden om det skulle passe. Tilbake til veien og ned Hartvikbakken til Brua. Klara og Hartvik bodde der, og derfor Hartvikbakken. I bryggerhuset i Brua kan jeg huske at det var en båndsag laget av en sykkel, det måtte en i hver pedal til å dra. Det virket fint så lenge kreftene holdt. Jeg husker at det ble laget møbler der. Får dra bort til søndre Trollsås, der var det snekkerverksted i bryggerhuset, og der ble det laget ski, hjul og meget annet. Det var vel gamle Hans som begynte med dette. Hans var oldefar til Per Arvid som sammen med Liss driver søndre Trollsås. Per Arvid driver snekkeryrket videre og produserer småhus. Oldefaren var en av eierne av trevarefabrikken på Gjerstad i vestre Kodal. Han fortsatte jo virksomheten sammen med sønnen Peder. Peder var alltid snill og satte nye bøyer på skiene våre. De ble jo nærmest rette etter en tid, de var ikke limt den gang.

Tilfeldighetene gjorde at det var på Trollsås i bryggerhuset jeg sammen med Olav Sandfossen startet produksjon av dører, vinduer og trapper. Senere flyttet vi til nåværende lokaler.

Får nå forlate søndre Trollsås og gå tilbake til hovedveien, men stanser der elva kommer nær veien. Der var det badehøl og et yrende badeliv om sommeren.

Der ble det også holdt svømmekurs og mange lærte å ta sine første svømmetak der. Når jeg kommer til Trollsåsbrua må jeg velge veien mot Lefsrød eller Trevland, jeg får velge den siste. Får ta Lefsrødveien mot Tollehaugen senere.

Når jeg runder Trevlandsvingen på venstre side, hvor Inger Helene og Ingeborg bor, var det grustak. Litt lengre bort ligger ysteriet og en stans her er vanskelig å få kort, for på ysteriet var det stor virksomhet. Kan nevne butikk, melkemottak, ysteri og grisehus. For å nevne butikk så var det her Hans A. Trevland begynte å handle, husker godt Ingrid sto bak disken, som det het den gang. De flyttet til nye lokaler i 1930-åra. Ysteriet var jo kjent for sin fine goudaost som ble produsert der. Den ble også premiert. Husker godt at osten lå i lange reoler i kjelleren. I ysteriet ble det separert melk og skummetmelken gikk i rør over til grisehuset i store kummer hvor den ble blandet med mel. Dette var god mat for grisene. Det ble også kjernet smør, og tidligere visstnok også andre typer ost.

Da jeg var gutt, var det Peder Trevland som styrte ysteriet, og av ham fikk vi ostevoks til skismøring og da ble det fin gli på skiene. Før jeg forlater ysteriet, tar jeg en tur opp i lia øst for ysteriet og der finner jeg murene av hytta til Lorens Berg. Hvorfor han hadde bygd hytta der, er noe uklart, men det var kanskje i forbindelse med folkehøyskolen som holdt til i Søristua på Trevland. Det er samme bygning som ligger der i dag. Hytta til Lorens Berg ble senere flyttet (ca. 1935) til Gunnerød, det er opp fra Hagnes, og eies i dag av Roar Trevland. Litt bortenfor ysteriet lå saga til Asbjørn Trevland, og til å være på den tiden, ble det skåret ganske store mengder tømmer der. Like ved saga lå et oppkomme som ble brukt av ysteriet til kjøling av melkeprodukter.

Rusleturen går videre mot Svartsrød, tar av mot venstre og går inn på gamleveien like ved krysset. Går opp bakken og på høyre side lå Sagtraet. Dette er bebygget i dag. Her lå Sagstua, en idyllisk plass med en liten hage og der bodde Andrea Sagstua. Jeg kan erindre henne. Senere bodde Kristian Granasne med familie der, og den siste antagelig Anton Trevland. Denne plassen har gitt navn til hovedveien i Svartsrødfeltet, den heter Sagstuveien. Veien gikk videre fram til Kodal Verktøy. I disse lokalene hadde Lars Jensen bilverksted.

Får ta en tur innom Ove Riis, og tenker tilbake på tiden da Andebu Sparebank hadde møter i stua til Oliva Riis, mor til Ove. Husker jeg var der og tømte sparebøssen min, en meget alvorlig sak. Der talte Ivar Ljøsterød opp innholdet og la de forskjellige sedler og mynter sortert før endelig summering ble foretatt, og innført i bankboka med to underskrifter.

Går videre og gjør stopp i krysset og besøker smia til Oskar Svartsrød, far til Håvald som i mange år brukte smia til snekkerverksted. Tilbake til Oskar.

Vi gikk til ham når meien på sparken røk av, og det var ikke sjelden Oskar ordnet dette, men jeg husker at han ikke var begeistret for dette oppdraget, men det ble gjort og vi kunne sparke videre. Når jeg er hos Håvald, vil jeg nevne at i uthuset her begynte Gunvald Thorsen slakteri, og det var nok her begynnelsen til Breidablikk Kjøttforretning startet. Jeg får også ta en tur innom Håvald i boligen hans, for i det nordøstre hjørnet av huset var det butikk, det var en trapp opp og så kom man inn til Hilda Berge som solgte vanlige kolonialvarer. Utenfor disken sto brødkassa, som også ble brukt til å sitte på og vente på tur. Innenfor disken satt Hilda i rullestol alltid blid og hyggelig, og når vi hadde noen ører, var vi inne hos Hilda og kjøpte kandissukker. Tror nok vi fikk godt mål av Hilda.

Når jeg er i området, må jeg ta en tur bort til Synnøve Riis, i uthuset der hadde far til Tjærand, Erik Riis, snekkerverksted. Jeg kan ikke huske så godt hva som ble produsert der, det var vel vinduer, dører og andre oppdrag skulle jeg tro.

Bekken fra Stisvannet gikk ut der veien til Rismyrfeltet går i dag. I fossen der var det åleslede hvor det ble fanget ål om høsten når ålen «gikk ut». Jeg mener å huske at den siste ålefisker var Oliva Riis. Det fortelles at det var store mengder ål som ble tatt på den måten.

Tar så en tur opp i Rismyrfeltet og kommer dit Holme bor i dag. Det var tidligere en gård som ble kalt Steinrønningen, og derfra gikk det gangsti fram til jettegryta, like før man kom fram til Dammen. Der bodde min oldemor, og dit var det alltid godt å komme, hun var alltid snill og blid. Hun gjorde alt for oss og det var nok et utall av votter og sokker som hun strikket til oss. Hun hadde sine siste år hos sin datter på Elgesem og døde 101 år gammel.

Får ta veien om øvre Rismyr og ned på hovedveien igjen, derfra ned Skjeggerøddalen mot vår nabokommune Sandefjord. På venstre side av veien, der det nå er plantefelt, lå skibakken «Dalanebakken» hvor det var trening og også hopprenn. Det var en fin bakke og mener at det ble hoppet 18 - 20 meter. Litt lengre nede hvor den gamle veien gjør en sving til venstre, var det hestevatning. Har nå kommet fram til Skjeggerødkrysset og der hvor veien til Tørrestadgrendene går, lå smia til Ludvik Skjeggerud. Ludvik var en dyktig smed og hovslager og det var stor trafikk i smia hos ham.

Går videre og tar en tur mot Bergegårdene og stanser hos Frøydis og Kåre Hotvedt, for der lå huset hvor Lorens Berg ble født og levde sine første barneår. Han ble foreldreløs da han var 12 år og da skrev han et dikt om sin barndom. Diktet står i bygdebokas kulturbind på side 484. Det er fristende å nevne at det her på Berge var ei jente som het Halldis som jeg har delt livet med, ja slik kan det gå.

Jeg tror også at jeg tar en tur over til Goksjø og besøker Vassvollen, et meget vakkert sted med utsikt over Goksjø. Her var det en fin grasslette hvor ungdommen samlet seg med bål og trekkspillmusikk og dans på grassletta.

Ja, det var ikke så store krav den gang.

Får nå slutte og mimre om den tiden og komme meg tilbake til Berge og Skjeggerød. Går da til venstre mot Spekebua. Til venstre for Spekebua lå Svartsrød skole. Denne skolen ble lagt ned da Prestbyen skole ble tatt i bruk 1892. Der hvor Spekebua i dag ligger, var det Gunvald Thorsen bygde et tidsmessig slakteri som han drev i mange år.

Jeg får nå gå tilbake til Trollsås og stanse der. Dette får være første etappe på min rusletur. Skal forsøke å gå videre i Kodal.

Dersom slike minner kan ha noen interesse, så kanskje dette kan bli en ruslestafett i resten av Andebu kommune.

Oddvar Myhre
(Artikkelen er hentet fra Andebu fortidslags årsskrift for 1997.)