Husmannsplasser

Fra Kodal bygdeleksikon
Hopp til: navigasjon, søk

Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen, og da som senere hadde ordet flere betydninger. Begrepet ble blant annet brukt om en person som var innlosjert hos en bonde eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet.

Mot slutten av middelalderen brukes begrepet i betydningen rydningsmann. I skattelister fra 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet brukes betegnelsen i skattelister om ødegårdsmenn, altså brukere på de skattemessig sett dårligste gårdene. På 1600-tallet ble betegnelsen også brukt om kårmenn eller personer som sto i et kårlignende forhold til gårdbrukeren.

Betegnelsen husmann i betydningen plassmann dukker opp på 1500-tallet, men den "moderne" husmann hører i første rekke til i tiden etter 1650. Det er denne typen husmenn som er omtalt i denne artikkelen.

Husmannen måtte ofte selv rydde plassen i gårdens utkant. Han eide altså ikke jorda, men leide den, og leien ble betalt i fast avtalte arbeidsytelser på husbondens gård, fra 1 til 3 dager i uken, ettersom plassen var stor til. I tillegg måtte han arbeide på gården for daglønn når han ble tilsagt. De var med i gårdsdrifta og i skogen, og i all slags arbeid ellers. Sommetider kunne kona gå istedenfor mannen når arbeidet lå slik an, f. eks i skuronna, i slaktinga el. l.

Husene vår gjerne ei lita stue og et fjøs med plass til ei ku eller to; de ble satt opp av husbonden eller husmannen gjorde det selv. Flere steder hadde de noen sauer også, sjelden hest.

I Kodal var det følgende husmannsplasser i 1835 og i 1865:

Hovedbølets navn Antall 1835 Antall 1865 Oppgitte navn på plasser 1865
Rismyr 1    
Brekke 2    
Trevland 1 1 Saga
Svartsrød 1    
Sti 1 1  
Hasås østre 1 2  
Hasås vestre 2 3 Sætra
Sletholt 1    
Skorge østre   1  
Skorge vestre 1 1  
Trollsås nordre 2 1 Pipenholt
Hvitstein   3  
Tveitan   3  
Gjerstad 1 3 Gjerstadheia
Nomme med Holmene 6 6 Moa, Enden, Sætra
Sum 20 25  
xxx