Vesleelv - Revisjonshistorikk

N10670 på 21. jul. 2017 kl. 18:48

2017-07-21T18:48:56Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. jul. 2017 kl. 20:48
Linje 5:		Linje 5:
	''Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''		''Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''

	Referanser:
	<references><ref name="Arv og ætt">Arv og ætt, Stokke historielag</ref></references>		== Referanser: ==

			<references>
			<ref name="Arv og ætt">Arv og ætt, Stokke historielag</ref>
			</references>

N10670 på 21. jul. 2017 kl. 18:46

2017-07-21T18:46:17Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. jul. 2017 kl. 20:46
Linje 1:		Linje 1:
	Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt"<ref name="Arv og ætt">:		Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt"<ref name="Arv og ætt"/>:

	''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.''		''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.''

N10670 på 21. jul. 2017 kl. 18:44

2017-07-21T18:44:57Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 21. jul. 2017 kl. 20:44
Linje 1:		Linje 1:
	Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt":		Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt"<ref name="Arv og ætt">:

	''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.''		''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.''

	''Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''		''Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''

			Referanser:
			<references><ref name="Arv og ætt">Arv og ætt, Stokke historielag</ref></references>

N10670 på 11. jul. 2017 kl. 23:15

2017-07-11T23:15:34Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. jul. 2017 kl. 01:15
Linje 1:		Linje 1:
	Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt":		Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt":

	''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.		''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.''

	Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''		''Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''

N10670: Ny side: Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt": ''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. De...

2017-07-11T23:15:03Z

Ny side: Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt": ''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. De...

Ny side

Fra Stokke historielags tidsskrift "Arv og ætt":

''"I Vestre Skjee har vi en bekk eller liten elv som faller ut i Storelv nedenfor Storebru og i delet mellom Rømminga og Skjelbrei. Denne bekken blir almindelig kalt Vesleelv. Bekken er grensedele mellom disse gårdene syd- og østover til, og litt forbi et litet fossefall mellom bergveggene der hvor Rømmingen slutter og Rørkoll begynner på øst og nordsiden av bekken. Ved Skjelbrei-Holmen deler bekken seg - eller rettere det kommer en bekk østfra fra Rørekoll, Unnerstvedt og Tassebekk oppe ved Raveien og en bekk sørfra Fevangbygda, med Fokserød, Bjørnerød, Bjørnum og Fevangskogene som nedslagsfelt. Det er merker etter dammer og kverner både i Rørkoll og Fevang eller Solibekken.

Nede i det tranget jeg alt har nevnt var det lagom plass for bygging av dam til både sag og kvernbruk. Dambygningen ble kort og det ble godt feste. Det var nok opprinnelig en tredam her, men antagelig i forrige århundre ble det bygget steindam. Både sag og kvernbygningen lå på Skjelbreisiden, og brukerne var nok i tidens løp for det meste Skjelbreibønder. Vi vet ingenting om hva tid. bruket ble bygget. Men i 1668 står kvern nevnt under Skjelbrei. Og i 1723 er også nevnt bekkesag. Denne har nok vært i sving før den tid, for de tre bøndene fra Rømmingen ble pålagt å bygge den nye sagen av bindingsverk, den var altså da nedslitt og måtte bygges om."''