Lorens Berg (lang biografi) - Revisjonshistorikk

N10670 på 4. apr. 2023 kl. 21:35

2023-04-04T21:35:58Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 4. apr. 2023 kl. 23:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:5000_0559.png\|left\|thumbnail\|~~300px~~\|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]		[[Fil:5000_0559.png\|left\|thumbnail\|200px\|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]
	'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge\|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].		'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge\|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].

N10670 på 4. apr. 2023 kl. 21:35

2023-04-04T21:35:25Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 4. apr. 2023 kl. 23:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:5000_0559.~~jpg~~\|left\|thumbnail\|300px\|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]		[[Fil:5000_0559.png\|left\|thumbnail\|300px\|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]
	'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge\|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].		'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge\|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].

N10670 på 4. apr. 2023 kl. 21:34

2023-04-04T21:34:23Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 4. apr. 2023 kl. 23:34
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:5000_0559.jpg\|left\|thumbnail\|300px\|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]
	'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge\|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].		'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge\|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].


	== Barndom ==		== Barndom ==

N10670 på 7. mar. 2023 kl. 18:51

2023-03-07T18:51:22Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. mar. 2023 kl. 20:51
Linje 111:		Linje 111:
	Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:		Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:

			<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
	Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.		Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.

Linje 116:		Linje 117:

	Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.		Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.
			</div>

	== Familien ==		== Familien ==

N10670: /* Foreningsliv */

2023-03-07T18:49:55Z

Foreningsliv

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. mar. 2023 kl. 20:49
Linje 109:		Linje 109:
	:«Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.»		:«Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.»

			Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:

			Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.

			Hr. Berg har her i bygden udfoldet en utrættelig virksomhed som foredragsholder ved en mangfoldighed af anledninger, som sanginstruktør, som formand i afholdsforeningen og endelig som leder af stedets ungdomsforeninger. Afholdsfolket i Sandefjord havde ogsaa en afskedsfest for ham i sit nye, prægtige lokale dernede. Ogsaa her i hans hjembygd afholdtes et par afskedsfester i anledning af hans reise. Paa en af disse modtog han fra ungdomsforeningerne en gave bestaaende af endel sølvgjenstande (bret, kaffekande m. m.) samt Gustav Lærums billede af Bjørnson, det hele til en værdi af noget over 100 kr.

			Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.

	== Familien ==		== Familien ==

N10670 på 15. jul. 2020 kl. 19:44

2020-07-15T19:44:38Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. jul. 2020 kl. 21:44
Linje 40:		Linje 40:

	== Elev på amtsskolen ==		== Elev på amtsskolen ==
	[[Fil:~~1910_028~~.jpg\|right\|thumbnail\|300px\|~~Briggen "Salus"~~.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.		[[Fil:5000 0440.jpg\|right\|thumbnail\|300px\|Amtsskolen på Amundrød.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.

	Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.		Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.

N10670 på 15. jul. 2020 kl. 19:37

2020-07-15T19:37:56Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 15. jul. 2020 kl. 21:37
Linje 39:		Linje 39:


	== ~~Studier~~ ==		== Elev på amtsskolen ==
	Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]]. ~~Amtsskolen~~ var en skole for ~~eldre ungdommer~~, og ~~det~~ var cand. theol Marius Elias Larsen ~~som~~ var ~~lærer på Amundrød~~. Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre.		[[Fil:1910_028.jpg\|right\|thumbnail\|300px\|Briggen "Salus".]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.

			Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.

			I 1875 vedtok Jarlsberg og Laurviks amtsformannskap å etablere en ambulerende amtsskole. Året etterpå vedtok de å etablere nok en amtsskole. Det var denne som i årene 1878 – 1880 holdt til på Amundrød i Tjølling.

			Lorens Berg var elev der sammen med 34 andre gutter og 27 jenter.

			Hovedlærer var cand. theol. Marius Elias Larsen. Han var født 1852 i Fosnes, Nord-Trøndelag. Han ble senere (1895 – 1907) sogneprest i Brandval, Hedmark. I Brandval bygdebok står det følgende: «Han var litt av en gransker, dyktig i matematikk og sterkt interessert i hagebruk.»

			Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre. Sannsynligvis var det hovedlærer Larsen som påvirket Lorens i denne retningen.


			== Lærerstudier i Asker ==

	Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.		Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.
Linje 63:		Linje 76:
	''prest til Ådalen''		''prest til Ådalen''
	</div>		</div>


	Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.		Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.

N10670: /* Lokalhistorikeren */

2020-04-12T16:14:40Z

Lokalhistorikeren

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. apr. 2020 kl. 18:14
Linje 123:		Linje 123:
	:«Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.»		:«Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.»

	[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png\|right\|thumbnail\|200px\|Innledningen ~~til~~ heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:		[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png\|right\|thumbnail\|200px\|Innledningen i heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:

	<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.		<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.

N10670: /* Lokalhistorikeren */

2020-04-12T16:14:09Z

Lokalhistorikeren

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. apr. 2020 kl. 18:14
Linje 123:		Linje 123:
	:«Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.»		:«Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.»

	I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:		[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png\|right\|thumbnail\|200px\|Innledningen til heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:

	<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.		<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.

N10670: /* Lokalhistorikeren */

2020-04-12T15:57:07Z

Lokalhistorikeren

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 12. apr. 2020 kl. 17:57
Linje 122:		Linje 122:

	:«Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.»		:«Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.»

			I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:

			<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.
			De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.
			Ganske naturlig omfatter vi alle oplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. Der dukker da op for os spørsmaal som disse: Hvad betyr gaardens navn? Hvad tid mon gaarden blev ryddet? Og delt i flere bruk? Hvem har eiet gaarden i tidligere tider? Og bodd der? Har vor egen slegt bodd der længe?
			Ikke alle disse spørsmaal kan besvares helt tilfredsstillende. Et enkelt - hvad tid den blev ryddet - kan i regelen ikke besvares, naar det gjælder gaarder i gamle kulturstrøk som Vestfold.
			Men alt i alt, det kan fortældes nok saa meget om en enkelt gaard, naar alle oplysninger sammenføies. Særlig fra dansketiden. Som kilder maa da benyttes riksarkivets rike samlinger av fogedregnskaper, gamle jordebøker, matrikler, tingprotokoller, kirkebøker, mandtalslister m. m. mer.
			I den trykte litteratur findes dermot faa oplysninger om gaardene. Heller ikke den mundtlige tradition hos gaardenes beboere rækker som regel længre tilbake end to mandsaldre (60 a 70 aar).</div>

	Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].		Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].