Gunnar Hafstad - Revisjonshistorikk

N10670 på 7. jan. 2026 kl. 21:12

2026-01-07T21:12:06Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:12
Linje 6:		Linje 6:
	I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].		I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].

	Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].		Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]]. Gunnar Hafstad døde [[22. mars]] 1982.

N10670 på 7. jan. 2026 kl. 21:08

2026-01-07T21:08:19Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kategori:Personer\|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester\|Hafstad, Gunnar]]		[[Kategori:Personer\|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester\|Hafstad, Gunnar]]
	'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død [[~~1882~~]] i [[Sem]]), [[:Kategori:Prester\|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].		'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død [[1982]] i [[Sem]]), [[:Kategori:Prester\|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

	Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.		Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

N10670 på 7. jan. 2026 kl. 21:07

2026-01-07T21:07:23Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 7. jan. 2026 kl. 23:07
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kategori:Personer\|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester\|Hafstad, Gunnar]]		[[Kategori:Personer\|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester\|Hafstad, Gunnar]]
	'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død ), [[:Kategori:Prester\|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].		'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død [[1882]] i [[Sem]]), [[:Kategori:Prester\|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

	Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.		Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

N10670 på 16. jul. 2014 kl. 21:22

2014-07-16T21:22:19Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 16. jul. 2014 kl. 23:22
Linje 4:		Linje 4:
	Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.		Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

	I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] - [[1953]].		I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].

	Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].		Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].

N10670 på 25. jun. 2014 kl. 21:08

2014-06-25T21:08:32Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 25. jun. 2014 kl. 23:08
Linje 2:		Linje 2:
	'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død ), [[:Kategori:Prester\|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].		'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død ), [[:Kategori:Prester\|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

	Han ble født i Råde i ~~lstfold~~ 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.		Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

	I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] ~~?R"~~ [[1953]].		I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] - [[1953]].

	Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].		Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].

N10670: Ny side: Hafstad, GunnarHafstad, Gunnar '''Gunnar Hafstad''' (født 1886 i Råde, død ), sogneprest i Andebu fra [[1926]...

2014-06-25T21:06:36Z

Ny side: Hafstad, Gunnar Hafstad, Gunnar '''Gunnar Hafstad''' (født 1886 i Råde, død ), sogneprest i Andebu fra [[1926]...

Ny side

[[Kategori:Personer|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester|Hafstad, Gunnar]]
'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død ), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

Han ble født i Råde i lstfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] ?R" [[1953]].

Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].