Administrativ inndeling - Revisjonshistorikk

N10670 på 22. mai 2022 kl. 20:13

2022-05-22T20:13:15Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 22. mai 2022 kl. 22:13
Linje 47:		Linje 47:
	===Fra 2017===		===Fra 2017===

	Fra 1. januar 2017 ble Andebu kommune en del av nye Sandefjord kommune da tidligere Andebu kommune, Stokke kommune og Sandefjord kommune ble slått sammen til nye Sandefjord kommune.		Fra [[1. januar]] [[2017]] ble Andebu kommune en del av nye [[Sandefjord\|Sandefjord kommune]] da tidligere [[Andebu (kommune)\|Andebu kommune]], [[Stokke (kommune)\|Stokke kommune]] og [[Sandefjord (før 2017)\|Sandefjord kommune]] ble slått sammen til nye Sandefjord kommune.

	Kodal er et "delområde" i Sandefjord kommune bestående av fem grunnkretser:		Kodal er et "delområde" i Sandefjord kommune bestående av fem grunnkretser:

	* Gjerstad		* [[Gjerstad (grunnkrets)\|Gjerstad]]
	* Hvitstein		* [[Hvitstein (grunnkrets)\|Hvitstein]]
	* Trevland		* [[Trevland (grunnkrets)\|Trevland]]
	* Rismyr		* [[Rismyr (grunnkrets)\|Rismyr]]
	* Prestbøen.		* [[Prestbøen (grunnkrets)\|Prestbøen]].

	Disse grunnkretsene utgjør det vi forstår med Kodal.		Disse grunnkretsene utgjør det vi forstår med Kodal.
Linje 61:		Linje 61:
	==Vestre Kodal og Østre Kodal==		==Vestre Kodal og Østre Kodal==

	I dagligtale brukes begrepene vestre Kodal og østre Kodal. Dette er ikke entydig bestemte områder, men grunnkretsene Gjerstad og Hvitstein utgjør som regel vestre Kodal, mens grunnkretsene Trevland, Rismyr og Prestbøen som regel utgjør østre Kodal.		I dagligtale brukes begrepene [[Vestre Kodal\|vestre Kodal]] og [[Østre Kodal\|østre Kodal]]. Dette er ikke entydig bestemte områder, men grunnkretsene Gjerstad og Hvitstein utgjør som regel vestre Kodal, mens grunnkretsene Trevland, Rismyr og Prestbøen som regel utgjør østre Kodal.

N10670 på 22. mai 2022 kl. 20:07

2022-05-22T20:07:37Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 22. mai 2022 kl. 22:07
Linje 59:		Linje 59:
	Disse grunnkretsene utgjør det vi forstår med Kodal.		Disse grunnkretsene utgjør det vi forstår med Kodal.

	===Vestre Kodal og Østre Kodal===		==Vestre Kodal og Østre Kodal==

	I dagligtale brukes begrepene vestre Kodal og østre Kodal. Dette er ikke entydig bestemte områder, men grunnkretsene Gjerstad og Hvitstein utgjør som regel vestre Kodal, mens grunnkretsene Trevland, Rismyr og Prestbøen som regel utgjør østre Kodal.		I dagligtale brukes begrepene vestre Kodal og østre Kodal. Dette er ikke entydig bestemte områder, men grunnkretsene Gjerstad og Hvitstein utgjør som regel vestre Kodal, mens grunnkretsene Trevland, Rismyr og Prestbøen som regel utgjør østre Kodal.

N10670 på 22. mai 2022 kl. 20:07

2022-05-22T20:07:06Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 22. mai 2022 kl. 22:07
Linje 44:		Linje 44:

	I 1877 ble gårdene [[Nomme]] (med [[Holmene]]), [[Skogdalen]] og [[Heia]] (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 personer.		I 1877 ble gårdene [[Nomme]] (med [[Holmene]]), [[Skogdalen]] og [[Heia]] (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 personer.

			===Fra 2017===

			Fra 1. januar 2017 ble Andebu kommune en del av nye Sandefjord kommune da tidligere Andebu kommune, Stokke kommune og Sandefjord kommune ble slått sammen til nye Sandefjord kommune.

			Kodal er et "delområde" i Sandefjord kommune bestående av fem grunnkretser:

			* Gjerstad
			* Hvitstein
			* Trevland
			* Rismyr
			* Prestbøen.

			Disse grunnkretsene utgjør det vi forstår med Kodal.

			===Vestre Kodal og Østre Kodal===

			I dagligtale brukes begrepene vestre Kodal og østre Kodal. Dette er ikke entydig bestemte områder, men grunnkretsene Gjerstad og Hvitstein utgjør som regel vestre Kodal, mens grunnkretsene Trevland, Rismyr og Prestbøen som regel utgjør østre Kodal.

N10670 på 1. jul. 2014 kl. 00:27

2014-07-01T00:27:08Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jul. 2014 kl. 02:27
Linje 9:		Linje 9:
	[[Vestfold]] utgjorde et eget lagdømme, [[Tønsberg lagdømme]] eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.		[[Vestfold]] utgjorde et eget lagdømme, [[Tønsberg lagdømme]] eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.

	Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ''~~edsvorne~~ skrivere''). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett		Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ""ed''svorne skrivere''""). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett

	Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet [[Andebu (sogn)\|Andebu]] og anneksene [[Høyjord]] og [[Kodal]]. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:		Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet [[Andebu (sogn)\|Andebu]] og anneksene [[Høyjord]] og [[Kodal]]. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:
Linje 16:		Linje 16:
	## Hele Andebus hovedsogn.		## Hele Andebus hovedsogn.
	## Av Høyjord 11 gårder.		## Av Høyjord 11 gårder.
	## 5 gårder av Kodal: [[Gallis østre\|~~lstre~~ Gallis]], [[Gallis vestre\|Vestre Gallis]], [[Hasås østre\|~~lstre~~ Hasås]], [[Hasås vestre\|Vestre Hasås]] og [[~~Prestbøen~~]].		## 5 gårder av Kodal: [[Gallis østre\|Østre Gallis]], [[Gallis vestre\|Vestre Gallis]], [[Hasås østre\|Østre Hasås]], [[Hasås vestre\|Vestre Hasås]] og [[Prestbyen]].
	# '''[[Sandeherred]]'''.<br>Hit hørte (foruten selve Sandeherred og Tjøme):		# '''[[Sandeherred]]'''.<br>Hit hørte (foruten selve Sandeherred og Tjøme):
	## 7 gårder av Kodal: [[Trevland]], [[Berge]], [[Brekke]], [[Hønsvall]], [[Rismyr]], [[Sti]] og [[Svartsrød]].		## 7 gårder av Kodal: [[Trevland]], [[Berge]], [[Brekke]], [[Hønsvall]], [[Rismyr]], [[Sti]] og [[Svartsrød]].
	# '''[[Hedrum]]'''.<br>Hit hørte (foruten selve Hedrum):		# '''[[Hedrum]]'''.<br>Hit hørte (foruten selve Hedrum):
	## Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: [[Sletholt]], [[Holand nedre\|Nedre Holand]], [[Holand øvre\|~~lvre~~ Holand]], [[Skorge østre\|~~lstre~~ Skorge]], [[Skorge vestre\|Vestre Skorge]], [[Bjørndal]], [[Lefsrød]], [[Trollsås nordre\|Nordre Trollsås]], [[Trollsås søndre\|Søndre Trollsås]], [[Skoli]], [[Gjelstad]], [[Ljøsterød]], [[Liverød]], [[Hvitstein]], [[Tveitan]] og [[Gjerstad]].		## Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: [[Sletholt]], [[Holand nedre\|Nedre Holand]], [[Holand øvre\|Øvre Holand]], [[Skorge østre\|Østre Skorge]], [[Skorge vestre\|Vestre Skorge]], [[Bjørndal]], [[Lefsrød]], [[Trollsås nordre\|Nordre Trollsås]], [[Trollsås søndre\|Søndre Trollsås]], [[Skoli]], [[Gjelstad]], [[Ljøsterød]], [[Liverød]], [[Hvitstein]], [[Tveitan]] og [[Gjerstad]].
	# '''Råbygge skiprede'''.<br>Hit hørte (foruten Hof og Vassås, Ramnes, Fon og Vivestad og en del av Hillestad):		# '''Råbygge skiprede'''.<br>Hit hørte (foruten Hof og Vassås, Ramnes, Fon og Vivestad og en del av Hillestad):
	## Resten av Høyjord.		## Resten av Høyjord.
Linje 38:		Linje 38:
	===1849 til 1877===		===1849 til 1877===

	Først i 1849 ble de 23 Kodalgårdene som i ~~versdlig~~ henseende hadde ligget under Sandeherred og Hedrum, lagt til Andebu tinglag og lensmannsdistrikt (og til Mellom Jarlsberg sorenskriveri). Da omfattet endelig Andebu lensmannsdistrikt hele Andebu prestegjeld.		Først i 1849 ble de 23 Kodalgårdene som i verdslig henseende hadde ligget under Sandeherred og Hedrum, lagt til Andebu tinglag og lensmannsdistrikt (og til Mellom Jarlsberg sorenskriveri). Da omfattet endelig Andebu lensmannsdistrikt hele Andebu prestegjeld.


	===Etter 1877===		===Etter 1877===

	I 1877 ble gårdene [[Nomme]] (med [[Holmene]]), [[Skogdalen]] og [[Heia]] (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 ~~mennesker~~.		I 1877 ble gårdene [[Nomme]] (med [[Holmene]]), [[Skogdalen]] og [[Heia]] (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 personer.

N10670 på 26. jun. 2014 kl. 20:49

2014-06-26T20:49:24Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 26. jun. 2014 kl. 22:49
Linje 9:		Linje 9:
	[[Vestfold]] utgjorde et eget lagdømme, [[Tønsberg lagdømme]] eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.		[[Vestfold]] utgjorde et eget lagdømme, [[Tønsberg lagdømme]] eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.

	Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ~~""ed~~''~~svorne~~ skrivere''""). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett		Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ''edsvorne skrivere''). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett

	Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet [[Andebu (sogn)\|Andebu]] og anneksene [[Høyjord]] og [[Kodal]]. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:		Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet [[Andebu (sogn)\|Andebu]] og anneksene [[Høyjord]] og [[Kodal]]. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:

N10670: Ny side: ==Kirkelig inndeling== ==Verdslig inndeling== ===Før 1670=== Vestfold utgjorde et eget lagdømme, Tønsberg lagdømme eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert...

2014-06-26T20:46:31Z

Ny side: ==Kirkelig inndeling== ==Verdslig inndeling== ===Før 1670=== Vestfold utgjorde et eget lagdømme, Tønsberg lagdømme eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert...

Ny side

==Kirkelig inndeling==

==Verdslig inndeling==

===Før 1670===

[[Vestfold]] utgjorde et eget lagdømme, [[Tønsberg lagdømme]] eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.

Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ""ed''svorne skrivere''""). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett

Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet [[Andebu (sogn)|Andebu]] og anneksene [[Høyjord]] og [[Kodal]]. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:

# '''Arendal skiprede'''.<br>Hit hørte (foruten Stokke, Nøtterøy og en del av Sem):
## Hele Andebus hovedsogn.
## Av Høyjord 11 gårder.
## 5 gårder av Kodal: [[Gallis østre|lstre Gallis]], [[Gallis vestre|Vestre Gallis]], [[Hasås østre|lstre Hasås]], [[Hasås vestre|Vestre Hasås]] og [[Prestbøen]].
# '''[[Sandeherred]]'''.<br>Hit hørte (foruten selve Sandeherred og Tjøme):
## 7 gårder av Kodal: [[Trevland]], [[Berge]], [[Brekke]], [[Hønsvall]], [[Rismyr]], [[Sti]] og [[Svartsrød]].
# '''[[Hedrum]]'''.<br>Hit hørte (foruten selve Hedrum):
## Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: [[Sletholt]], [[Holand nedre|Nedre Holand]], [[Holand øvre|lvre Holand]], [[Skorge østre|lstre Skorge]], [[Skorge vestre|Vestre Skorge]], [[Bjørndal]], [[Lefsrød]], [[Trollsås nordre|Nordre Trollsås]], [[Trollsås søndre|Søndre Trollsås]], [[Skoli]], [[Gjelstad]], [[Ljøsterød]], [[Liverød]], [[Hvitstein]], [[Tveitan]] og [[Gjerstad]].
# '''Råbygge skiprede'''.<br>Hit hørte (foruten Hof og Vassås, Ramnes, Fon og Vivestad og en del av Hillestad):
## Resten av Høyjord.

De deler av Kodal som hørte sammen med Sandeherred og Hedrum, hørte til under [[Brunla len]]. Resten av prestegjeldet lå i [[Tønsberg len]].

===1670 til 1849===

I 1670-åra, dvs. en stund etter eneveldets innføring, kom følgende forandring:

Hovedsognet Andebu, hele Høyjord anneks og de 5 gårdene av Kodal som hørte til Arendal skiprede og dermed Tønsberg len (grevskap), ble eget herred og lensmannsdistrikt.

Men resten av Kodalgårdene (i alt 23) inngikk fortsatt i herredene Sandeherred og Hedrum, og Kodal fikk derfor ingen fordel av nyordningen. Andebu fikk ikke eget tingsted, men måtte ennå i lang tid ha stevnestue sammen med Stokke på Tem eller en annen gård der i nærheten. Det varte også noen år før Andebu fikk egen lensmann.

===1849 til 1877===

Først i 1849 ble de 23 Kodalgårdene som i versdlig henseende hadde ligget under Sandeherred og Hedrum, lagt til Andebu tinglag og lensmannsdistrikt (og til Mellom Jarlsberg sorenskriveri). Da omfattet endelig Andebu lensmannsdistrikt hele Andebu prestegjeld.

===Etter 1877===

I 1877 ble gårdene [[Nomme]] (med [[Holmene]]), [[Skogdalen]] og [[Heia]] (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 mennesker.