Endringer

Hopp til navigering Hopp til søk

Tyskemyrfjell (dikt)

288 byte lagt til, 5. jul. 2021 kl. 19:51
ingen redigeringsforklaring
-----
Endelig fremme, jeg kaster meg ned<br>og hviler ved fjellets barm,<br>det er deilig å puste ut på slikt et sted<br>når man er svett og varm.<br>Solen forsvinner bak fjellet i vest,<br>jeg prøver å skildre som lyrikere flest.<br>Det skinner i gult, i rødt og i blått,<br>skyene brytes og lager et slott.<br>Fjellene bak kaster av seg sitt grå,<br>de er rosa farvet nå.
Vi befinner oss nå på Tyskemyrfjellet,<br>et stykke høyfjell til Vestfold å være.<br>Det ruver nok lite i det store kartellet,<br>men vi skal også huske det små og det nære.<br>Dette er en vidunderlig plett,<br>en av de vakreste jeg har sett.<br>En blanding av luft fra sjø og fjell,<br>du føler deg lett og du føler deg vel<br>i den forlokkende sommerkveld.
Her er utsikten vid og intet til hinder,<br>synet glir over dal og hei.<br>Tankene kretser om gamle minner,<br>naturens fylde har krysset min vei.<br>Vi ser Skrimfjell i nord og Færder derute<br>som i storvær har reddet så mangen en skute.<br>Mot øst brede bygder med behørig stell,<br>i vest har vi Telemarks taggete fjell.<br>Vi fanger det meste av Vestfold inn<br>i vårt hjernespinn.
Dypt dernede mellom grønne lier<br>som grenser opp imot fjellpartier,<br>det er Lågendalen med vakre grender,<br>med laksefisker og seterlender.<br>Lågen blinker i sløyfer og ring,<br>og velstelte gårder er strødd omkring.<br>Ja, Lågen går sine egne veier<br>og åler seg frem til de laveste leier.
Vi lar blikket gli mot den blånende fjord,<br>der blinker det fyr på holmer og skjær.<br>Det er mange fyr på kysten her nord<br>med forskjellige blink fra hvert især.<br>Dagen er på det nmrmeste slutt,<br>i synsranden viskes konturene ut.<br>Landskapet bader i blågrå dis,<br>en naturtro gjentagelse på sett og vis.
Fuglesangen har stilnet av for idag,<br>men enkelte lyder kan en ennå fornemme.<br>Rugden trekker sitt vante drag<br>og bysser til hvile med monoton stemme.<br>En natteravn vimser på lykke og fromme,<br>et ugleskrik varsler om nattens komme.<br>På østhimlen vibrerer en stjerne - matt,<br>et forkynnelsens tegn for den kommende natt.
Så skjer det no' rart i naturens spill<br>som mange knapt legger merke til.<br>Best som mørket hyller alt inn<br>i sitt spinn,<br>med fornyet kraft blusser lyset inn.<br>Det blir kamp mellom to elementer.<br>Slik har det vært gjennom tidenes veld<br>med vekslende virkning hver morgen, hver kveld.<br>Det varer endel sekunder<br>dette naturens vidunder.<br>Det er kamp i alt som begrunner.
Jeg finner et sted som er deilig og lunt,<br>i ly av en furu jeg ei favner rundt.<br>Der har den stått i sekler av år,<br>prøvd vinterens stormer og gryende vår.<br>Stammen er vridd som en korketrekker,<br>tar delvis sin næring i revner og sprekker<br>der fjellet seg strekker.<br>Jeg bryter no' granbar og reder en seng<br>og bruker "meisen" som pute.<br>Her hviler en trygt over mark og eng,<br>det er herlig å ligge ute.<br>Her vil jeg hvile og spekulere,<br>kort sagt ligge og filosofere.<br>Det er så mangt vi ikke forstår,<br>man får yte det lille som en formår.
Der går svalende bris gjennom trærnes kroner.<br>Vær lydhør - her er ikke støy og trafikk.<br>Barnåler skjelver og lager toner,<br>Det lyder som dempet orgelmusikk.<br>Hvis du har problemer og er sår i ditt indre,<br>så merker du snart at naturen vil lindre,<br>Gå stille, forsiktig, ta varsomme skritt,<br>da oppdager du noe, da lærer du litt.
Det har blitt sent og det lakker mot natt,<br>der brakk der en kvist, hva mon dette betyr.<br>Det tasser og tusler i lyng og kratt.<br>Jo, det er nok skogens skumringsdyr<br>som kommer fra daler og vante stier<br>opp gjennom ur og bratte lier.<br>De vil også oppleve et eventyr,<br>en natt på fjellet ved Tyskemyr.
Høyt over meg hviler på dypbå bunn<br>tusener stjerner i denne stund.<br>Det røres no' underlig rart i min hjerne,<br>hva er der bak det fjerneste fjerne?<br>Tankene flyr som skremte måker<br>gjennom Andromedaens stjernetåker.<br>Aldri no'n ende, nei, vi må vende.<br>Dette er tabu for et menneskehode,<br>vi snur tankene hjem til vår egen klode.<br>Det er på jorden vi har kastet anker.<br>0 Herre min Gud for et skaperverk.<br>Det svimler for menneskers tanker.

Navigasjonsmeny