Hopp til innhold

Andebu fortidslag: Forskjell mellom revisjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
I [[1931]] ble laget reorganisert. Årsaken var at [[Hilmar Hynne]] tilbød laget framhusbygningen på sin eiendom Hynne. Dette er en meget gammel bygning. Bygningen ble revet og bygd opp igjen på [[Berg]] i Andebu, hvor tomt ble kjøpt av [[Karen Marie Berg]]. Den kjente bygdehåndverker [[Ole Bøen]] fra [[Høyjord]] påtok seg arbeidet for en timelønn på 1,20 kr. [[Hynnestua]] var gjenoppført på tomta på Berg i 1938/39. Hynnestua ble møblert med gammelt inventar og gjenstander som laget hadde samlet. Det ble også gitt som gave en kjone av Karen Marie Berg som stod på tomta som Hynnestua ble bygd opp på.
I [[1931]] ble laget reorganisert. Årsaken var at [[Hilmar Hynne]] tilbød laget framhusbygningen på sin eiendom Hynne. Dette er en meget gammel bygning. Bygningen ble revet og bygd opp igjen på [[Berg]] i Andebu, hvor tomt ble kjøpt av [[Karen Marie Berg]]. Den kjente bygdehåndverker [[Ole Bøen]] fra [[Høyjord]] påtok seg arbeidet for en timelønn på 1,20 kr. [[Hynnestua]] var gjenoppført på tomta på Berg i 1938/39. Hynnestua ble møblert med gammelt inventar og gjenstander som laget hadde samlet. Det ble også gitt som gave en kjone av Karen Marie Berg som stod på tomta som Hynnestua ble bygd opp på.


Fortidslaget vedtok i [[1938]] å henstille til Andebu formannskap om å ta opp spørsmål om [[bygdebok]] for Andebu. Vedtak om dette ble gjort, men på grunn av krigen ble arbeidet forsinket, men er nå for lengst avsluttet. Det var professor, dr. philos. [[Arne Gallis]], ekte andebugutt, som ble engasjert som hovedredaktør for bygdebøkene. Det var imidlertid mange lokale medarbeidere engasjert i arbeidet gjennom bygdeboknemnda som var valgt av herredstyret. Disse besøkte hver gård i kommunen og samlet stoff til gårdshistorien.
Fortidslaget vedtok i [[1938]] å henstille til Andebu formannskap om å ta opp spørsmål om [[bygdebok|Andebu bygdebok]] for Andebu. Vedtak om dette ble gjort, men på grunn av krigen ble arbeidet forsinket, men er nå for lengst avsluttet. Det var professor, dr. philos. [[Arne Gallis]], ekte andebugutt, som ble engasjert som hovedredaktør for bygdebøkene. Det var imidlertid mange lokale medarbeidere engasjert i arbeidet gjennom bygdeboknemnda som var valgt av herredstyret. Disse besøkte hver gård i kommunen og samlet stoff til gårdshistorien.


Kulturbindet kom i [[1975]], gårdshistorien for Høyjord og Kodal i [[1979]] og gårdshistorien for Andebu i [[1982]]. Gårdshistorien gir et vell av opplysninger om personer ned gjennom tidene og er en verdifull kilde for slektsgranskere.
Kulturbindet kom i [[1975]], gårdshistorien for Høyjord og Kodal i [[1979]] og gårdshistorien for Andebu i [[1982]]. Gårdshistorien gir et vell av opplysninger om personer ned gjennom tidene og er en verdifull kilde for slektsgranskere.