Kodal idrettslag: Forskjell mellom revisjoner

Kodal idrettslag (vis kilde)

Revisjonen fra 23. des. 2014 kl. 22:05

3 463 byte lagt til , 23. des. 2014

ingen redigeringsforklaring

N10670

Byråkrater, Administratorer

1 738

redigeringer

@@ Linje 5: / Linje 5: @@
 På det første årsmøtet ble navnet endret til Kodal idrettslag, da det viste seg at laget fikk tilslutning fra hele bygda.
+Skisporten lagets første og viktigste oppgave gjennom mange år. Lagets første bakke var [[Holmenebakken]], hvor det ble hoppet 20 — 25 meter. Ovarennet var stupende bratt, med sving på hoppet, som var over 3 meter høyt. Det første hopprennet ble arrangert alt i [[1915]] med blant annet stor deltakelse fra [[Sandefjord]]. To sandefjordinger ble best, Knut Tveitan ble nr. 3. Om dette rennet forteller Knut Tveitan selv bl. a.: "Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt [[Peder Tveitan]] og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden kunne en lett se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd."
+Alt samme vinter ble også det første langrennet arrangert, med start fra Nomme. I [[1916]] ble det arrangert et kombinert hopprenn med skyting, som ble vunnet av Tor Hvitstein. Fra [[1917]] og utover ble det også drevet litt friidrett og fotball. Betydelig interesse for friidrett var det også i årene like før 2. verdenskrig.
+I [[1920]] fikk laget en ny og større bakke, [[Lefsrødbakken]], som var i bruk helt til [[1952]]. I denne bakken ble det avviklet en lang rekke renn, ofte med stor deltakelse fra hele Vestfold. Bakkerekorden der var 44,5 meter. Denne bakken var imidlertid for stor for de yngste årsklassene, og idrettslaget gikk da inn for å få bygd en ny og mindre bakke. Og i [[1954]] kunne [[Trollsåsbakken]] innvies etter iherdig innsats. I årene [[1966]] — [[1971]] gjennomgikk bakken en gjennomgripende reparasjon og utbedring. I [[1969]] ble ei ny lysløype innviet.
+Et ønskemål var lenge å få en egen idrettsplass. Løkka syd for ungdomslokalet [[Vonheim]] ble funnet å være et egnet sted, og idrettslaget fikk [[Andebu kommune]] til å ekspropriere området. Laget fikk et kommunalt bidrag på 10.000 kroner, dekket ved egne midler 6.000 kroner og lånte de resterende 11.000 kroner. I [[1958]] begynte opparbeidingen av plassen, og til 50-årsjubileet i [[1965]] sto idrettsplassen ferdig. Opparbeidingen kom på 38.000 kroner, hvorav 15.000 kroner ble dekket ved tippemidler. I [[1968]] ble fotballbanen sådd med gress.
+Etter 2. verdenskrig kom nye idrettsgrener inn i bildet. I [[1946]] begynte idrettslaget med orienteringsløp, og laget har her oppnådd gode resultater. Det ble også betydelig aktivitet i friidrett, og laget var i en årrekke med i friidrettsligaen. På 1970-tallet var håndball lagets sterkeste idrettsgren. Også fotball ble det etter hvert interesse for, og i [[1964]] ble laget innmeldt i Norges Fotballforbund og påmeldt i kretsserien.
+Laget har også drevet instruksjonskurs for skiløpere og orienteringsløpere, hatt gymnastikk og innetrening på Vonheim, arrangert prøver til svømmeknappen i [[Goksjø]] og holdt skøyteløp på [[Gallisvannet]]. Siden [[1948]] har laget gått sammen med ungdomslaget om 17. mai-arrangementet i bygda. Ellers har idrettslaget deltatt i flere innsamlingsaksjoner til sosiale formål, og etter 2. verdenskrig reiste laget et monument over krigens falne på Kodal kirkegård.
+Til 20-årsjubileet i [[1935]] ble [[Johan Askevold]] og Knut Tveitan utnevnt til æresmedlemmer, og i [[1968]] fikk [[Kristian Stampa]] samme ærestittel. Senere er også [[Alf Rismyhr]] og [[Tolf Trevland]] utnevnt til æresmedlemmer.
 I [[2006]] hadde Kodal idrettslag 420 medlemmer.