Gunnar Hafstad: Forskjell mellom revisjoner

I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].