1 738
redigeringer
Kodal kirke: Forskjell mellom revisjoner
→Fra 1100-tallet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Fra 1100-tallet == | == Fra 1100-tallet == | ||
Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen, antagelig bygd på [[1100]]-tallet. Den nevnes første gang i [[1339]]. Kirken kalles i middelalderen Kuadals kirkja, til dels Kvadal eller Kvadadal (se egen artikkel om [[Kodal - bygdenavnet|bygdenavnet]]). Omkring 1550 har kirkeskipets nordvegg og endevegg mot vest ramlet ned, derimot sto sørveggen, mellomveggen mot koret og koret selv igjen. De nedramlede veggene ble erstattet med trevegger. | Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen, antagelig bygd på [[1100]]-tallet. Den nevnes første gang i [[1339]]. Kirken kalles i middelalderen Kuadals kirkja, til dels Kvadal eller Kvadadal (se egen artikkel om [[Kodal - bygdenavnet|bygdenavnet]]). | ||
Kirken var sannsynligvis opprinnelig vært en murkirke, men ved senere reparasjoner blitt et bygg med en blanding av av mur og tre<ref>''Vestfoldminne''. Tønsberg. 1956. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020030581204_001}}</ref>. | |||
Omkring 1550 har kirkeskipets nordvegg og endevegg mot vest ramlet ned, derimot sto sørveggen, mellomveggen mot koret og koret selv igjen. De nedramlede veggene ble erstattet med trevegger. | |||
I [[1629]] hadde kirken fortsatt klokketårn, men da det forfalt, ble det tatt vekk, og klokkene ble hengt i sperrene. Klokketauet hang sikkert ned i kirken, så de sto der og ringte. Takene var tekt med spon. De ble [[tjærebredd]], likeså gavler og vindskier, mens bordveggene var ubehandlet. Etter tjærebreding og kalking måtte det mørke taket og de hvite murene gi den lille kirken et livlig utseende sydover. På den andre siden lignet den, da tårnet kom vekk, et alminnelig bygdehus. | I [[1629]] hadde kirken fortsatt klokketårn, men da det forfalt, ble det tatt vekk, og klokkene ble hengt i sperrene. Klokketauet hang sikkert ned i kirken, så de sto der og ringte. Takene var tekt med spon. De ble [[tjærebredd]], likeså gavler og vindskier, mens bordveggene var ubehandlet. Etter tjærebreding og kalking måtte det mørke taket og de hvite murene gi den lille kirken et livlig utseende sydover. På den andre siden lignet den, da tårnet kom vekk, et alminnelig bygdehus. | ||
| Linje 19: | Linje 22: | ||
Kodal kirke kom på auksjon i [[1769]]. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, [[Peder Crøger]], bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at "nogle eller alle av almuen" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april [[1771]] betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet. Omtrent 1790 fikk kirken sannsynligvis en ny [[Prekestolen fra 1634|prekestol]]. | Kodal kirke kom på auksjon i [[1769]]. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, [[Peder Crøger]], bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at "nogle eller alle av almuen" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april [[1771]] betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet. Omtrent 1790 fikk kirken sannsynligvis en ny [[Prekestolen fra 1634|prekestol]]. | ||
== Restaurering av kirken 1917 == | == Restaurering av kirken 1917 == | ||