1 738
redigeringer
Kirkebok: Forskjell mellom revisjoner
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]]. | Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]]. | ||
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. | [[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. | ||
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program]. | |||
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet. | Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet. | ||