Nommedamulykka i 1781: Forskjell mellom revisjoner

Nommedamulykka i 1781 (vis kilde)

Revisjonen fra 18. feb. 2022 kl. 21:22

95 byte lagt til , 18. feb. 2022

ingen redigeringsforklaring

N10670

Byråkrater, Administratorer

1 738

redigeringer

@@ Linje 16: / Linje 16: @@
 Om denne triste ulykken, som må ha gjort et voldsomt inntrykk, ble det skrevet en vise, som ble sunget i bygda i gamle dager. Den gjengis her slik den ble framsagt av Johannes Pedersen Tveitan 25. mai 1935 og nedtegnet av Kr. Gallis:
-    En liden ungdomsskare
+  ''Det var en liden ungdomsskare''<br>
-    som ved Nommedammen vare,
+''som ved Nommedammen vare.''<br>
-    de bygde sig en flåde i en hast,
+''De bygde sig en flåde i en hast,''<br>
-    bandt den sammen med bare bast,
+''og bandt den sammen av bare bast.''<br>
-    og flåden den brast,
+''Og flåden den brast''<br>
-    og de ti sank ned i en hast.
+''og de ti de druknede i en hast.''
-    To unge karle fra Gjerstad var,
-    fra Tveitan to tillige,
+''To unge karle fra Gjerstad var''<br>
-    fra gården Skoli òg en var,
+''fra Tveitan to tillige.''<br>
-    fra Hvitstein trende piger.
+''Fra gården Skoli en og var,''<br>
-    En liden pige fra en plads,
+''fra Hvitstein tvende piger.''<br>
-    hun måtte med og ikke slapp,
+''En liden pige fra en plads''<br>
-    thi Gud har det så laget.
+''hun måtte med og ikke slapp''<br>
-    en liden pige fra Nomme var,
+''thi Gud har det så laget.''
-    hun gråd g gav sig såre,
-    hun bad de vilde til landet far’,
+''En liden pige fra Nomme var,''<br>
-    vi kommer visst i våde.
+''hun græd og gav sig såre.''<br>
-    De agted ei på hendes ord,
+''Hun bad de vilde til landet far:
-    men satte lenger ut på flod,
+''«vi kommer hvist i våde».''<br>
-    og og flåden istykker ginge.
+''De aktet ei på hendes ord,''<br>
-    Der lå de alle elve,
+''men satte lenger ud på flod,''<br>
-    i lige stor en fare,
+''og flåden istykker ginge.''
-    da ingen redning var at se
-    for denne unge skare.
+''Der lå de alle eleve''<br>
-    De befalede Gud sin arme sjel,
+''i lige stor en fare,''<br>
-    klokken var seks om søndags kveld,
+''da ingen redning var å se''<br>
-    da de indtog i evighed.
+''for denne unge skare.''<br>
+''De befalede Gud sin arme sjæl,''<br>
+''klokken var seks om søndag kveld''<br>
+''da de inntok evighed.''
 Else Sørensen Nomme (født 1796) hadde sunget denne visen. Om den ene som berget livet fortalte hun følgende:
 * "Den ellevte som var ved Nommedammen da denne ulykken hendte, skal ha vært en som het Hans Snappen (født 1767, død 1797, sønn av Jan Hansen og Live Olsdatter). Han hadde berget seg opp på en torv. Han skulle ha sagt at han så de krabbet på bunnen, og de grep fatt i bena hans og ville dra han nedi. Det skal ha vært han som hjalp mest til med å gjøre istand flåten. Etter denne hendelsen ble han rar av seg. Han fikk da det råd at han skulle gå til KOdal kirke tre torsdagskvelder på rad. Første torsdagskveld hørte han ingenting, neste gang hørte han et drønn fra gravene, og den tredje kvelden fikk han snakke med dem alle unntatt en. De hadde lovet at de skulle møte ham på det siste. Da han døde, lå han og smilte."