http://www.kodal.info/api.php?action=feedcontributions&user=N10670&feedformat=atomKodal bygdeleksikon - Brukerbidrag [nb]2024-03-28T11:59:28ZBrukerbidragMediaWiki 1.39.3http://www.kodal.info/index.php?title=Knut_Tveitan&diff=1505Knut Tveitan2024-01-06T19:40:10Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Personer|Tveitan, Knut]]<br />
'''Knut Tveitan''' ([[1894]]-[[1983]]). <br />
<br />
Han ble født på Tveitan 13. januar 1894, og han døde 22. juli 1983.<br />
<br />
Han var meget aktiv i ungdoms- og idrettsarbeidet i Kodal. Han var i flere perioder formann i [[Kodal ungdomslag]]. Ved lagets 50-års jubileum i [[1950]] ble han utnevnt til [[Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag|æresmedlem]] for sin innsats i ungdomslaget gjennom 40 år. Og allerede i [[1935]] ble han utnevnt til [[Æresmedlemmer i Kodal idrettslag|æresmedlem]] i [[Kodal idrettslag]]. <br />
<br />
Knut Tveitan var meget interessert i gamle bygdetradisjoner. Han var medlem av [[Bygdebøker|bygdebokkomiteen]] i [[Andebu]].<br />
<br />
Han hadde også en rekke kommunale tillitsverv. Under første verdenskrig var han forretningsfører i [[provianteringsrådet]]. I årene 1956-1959 var han formann i [[kommunikasjonsnemnda]].<br />
<br />
I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i [[Tønsberg]].</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Knut_Tveitan&diff=1504Knut Tveitan2024-01-06T19:39:56Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Personer|Tveitan, Knut]]<br />
'''Knut Tveitan''' ([[1894]]- [[1983]]). <br />
<br />
Han ble født på Tveitan 13. januar 1894, og han døde 22. juli 1983.<br />
<br />
Han var meget aktiv i ungdoms- og idrettsarbeidet i Kodal. Han var i flere perioder formann i [[Kodal ungdomslag]]. Ved lagets 50-års jubileum i [[1950]] ble han utnevnt til [[Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag|æresmedlem]] for sin innsats i ungdomslaget gjennom 40 år. Og allerede i [[1935]] ble han utnevnt til [[Æresmedlemmer i Kodal idrettslag|æresmedlem]] i [[Kodal idrettslag]]. <br />
<br />
Knut Tveitan var meget interessert i gamle bygdetradisjoner. Han var medlem av [[Bygdebøker|bygdebokkomiteen]] i [[Andebu]].<br />
<br />
Han hadde også en rekke kommunale tillitsverv. Under første verdenskrig var han forretningsfører i [[provianteringsrådet]]. I årene 1956-1959 var han formann i [[kommunikasjonsnemnda]].<br />
<br />
I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i [[Tønsberg]].</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=4._januar&diff=15034. januar2024-01-05T20:04:48Z<p>N10670: Ny side: ==Begivenheter== * 1953: Hoppbakken Trollsåsbakken blir innviet. ==Født== ==Døde== Kategori:Januar</p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
* [[1953]]: Hoppbakken [[Trollsåsbakken]] blir innviet.<br />
<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Januar]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=1953&diff=150219532024-01-05T20:04:20Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
* [[4. januar]]: Hoppbakken [[Trollsåsbakken]] blir innviet.<br />
* [[Kodal kirke]] blir restaurert. Det blir bygd likjeller under gulvet i skipet.<br />
* Den opprinnelige [[altertavlen i Kodal kirke]] blir tilbakeført.<br />
* [[Prekestolen i Kodal kirke]] får ny dekorasjon. Kunstneren [[Hans Holmen]]s dekorasjon blir overmalt.<br />
<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Årstall]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=1954&diff=150119542024-01-05T20:02:44Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Årstall]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Trolls%C3%A5sbakken&diff=1500Trollsåsbakken2024-01-05T20:01:47Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Steder]][[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Trollsås nordre]]<br />
'''Trollsåsbakken''' var en hoppbakke på [[Trollsås nordre|Trollsås]].<br />
<br />
Hoppbakken ble innviet [[4. januar]] [[1953]]. Den erstattet den tidligere [[Lefsrødbakken]]. Byggingen av bakken kostet 13.000 kr. [[Kodal idrettslag]] fikk 3.000 kr i tippemidler og 3.000 kr i kommunalt tilskudd for å bygge bakken.<br />
<br />
Trollsåsbakken har et K-punkt på 32 meter. Den ble reparert og ombygd i årene 1966-1971. Dette arbeidet kostet 43.500 kr. Idrettslaget fikk 20.000 kr i tippemidler og 17.000 kr i kommunalt tilskudd til denne ombyggingen.<br />
<br />
I tilknytning til Trollsåsbakken var det også to mindre hoppbakker.<br />
<br />
Bakkerekorden i Trollsåsbakken var 36 meter.<br />
<br />
Siste offisielle hopprenn i bakken var i [[1992]]. I [[2006]] gikk styret i Kodal idrettslag inn for å rive Trollsåsbakken. På årsmøtet ble saken utsatt, men riving ble vedtatt på et ekstraordinært årsmøte. Lørdag [[6. januar]] [[2007]] ble Trollsåsbakken revet.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1499Kirkebok2023-10-03T21:42:55Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] <br />
Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. <br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program].<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. <br />
[[Fil:16230000 andebu kirkebok 1623-1738 kodal.pdf||page=1|600px]]<br />
Fil:16230000 andebu kirkebok 1623-1738 kodal.pdf<br />
Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1498Kirkebok2023-10-03T21:35:54Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] <br />
Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. <br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program].<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. <br />
[[Fil:16230000 andebu kirkebok 1623-1738 kodal.pdf|miniatyr]]<br />
Fil:16230000 andebu kirkebok 1623-1738 kodal.pdf<br />
Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1497Kirkebok2023-10-03T21:35:08Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] <br />
Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. <br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program].<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. <br />
Fil:16230000 andebu kirkebok 1623-1738 kodal.pdf<br />
Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Fil:16230000_andebu_kirkebok_1623-1738_kodal.pdf&diff=1496Fil:16230000 andebu kirkebok 1623-1738 kodal.pdf2023-10-03T21:34:14Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1495Kirkebok2023-10-03T21:18:16Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] <br />
Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. <br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program].<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1494Kirkebok2023-10-03T21:16:32Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] <br />
Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden.<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1493Kirkebok2023-10-03T21:09:02Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden.<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Fil:16230000_kirkebok_andebu.png&diff=1492Fil:16230000 kirkebok andebu.png2023-10-03T21:08:13Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Geirastadir_(prolog)&diff=1491Geirastadir (prolog)2023-10-03T20:20:14Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Dikt og sanger]]<br />
Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands Turistforening]] og Geirastadir. <br />
<br />
-----<br />
<br />
Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner skjegget av elde<br>opover åsene lysk lædte lier - <br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind.<br>Slik ligger landet.<br />
<br />
Men for oss byfolk blev billedet et annet:<br>Maurtuelivet fanget oss inn.<br>I byenes travle, hektiske jag<br>levet vi med fra dag til dag,<br>travet avsted over asfaltdekker<br>innmellem murkolossenes rekker.<br>Og byene vokste -<br>stadig høiere blev byggene<br>stadig dypere blev skyggene<br>inntil rammen av sten og mur<br>fjernet oss langt fra den frie natur.<br />
<br />
Men glemte vi landet?<br>Nei, vi følte nok mangen gang<br>dypt i vårt sind en stigende trang<br>til videre livssyn, til høiere himmel<br>fjernt fra bylivets vrimmel.<br>Enkelte var det nok som drog<br>ut fra byen, mot vidder og skog<br>som vandret langs ensomme stier avsted<br>mot stillhet og fred.<br />
<br />
Og hadde du fulgt denne utfartstrang,<br>hadde du oplevet skogen og fjellet<br>i høstens strålende farveprakt.<br>eller vinterens blendende hvite drakt<br>hadde du sittet når vårdagen heldet'<br>og lyttet til måltrostens jublende sang<br>- da hadde du smakt den livseleksir<br>som naturen gir.<br />
<br />
Men bylivet bandt.<br>Det var vel de færreste av oss fant<br>vei til litt fjernere steder.<br>Vi spaserte bevar's, litt frem og tilbars<br>det kan jo også gi sine gleder!<br>«Rundt Haukerød» var vel den lengste ruten<br>og tenkte vi nogen gang på Styggemannsnuten?<br>Men så var det nogen som mente som så:<br>«Folk stivner jo til, de glemmer å gå!<br>Få dem ut fra byen, til sol, luft og trening!»<br>og disse som hadde den velsignede mening<br>stiftet Sandefjord og Oplands Turistforening.<br />
<br />
Og nu kom det riktig fart i saken,<br>foreningen vokste man sjelden så maken<br>til slik foreningssuksess.<br>- og formann og styre har æren for det.<br>Hver lørdag sa formannen: «Meld Dem til mig<br>imorgen fra Aagaards Plass drar vi ivei»<br>og mange fulgte, det varte ikke lenge<br>før strømmen øket til Kodalterrenget.<br>Snart var løipene merket, og Røisa og Knappen<br>Høimyr og Diplingene, Heia og Snappen<br>var navn som kjentes av nogen hver<br>- navn man fikk kjær.<br />
<br />
Og foreningen satte sig videre mål:<br>alt tidlig man drømte om egen hytte<br>skjønt røster sig hevet: «Vent, gi tål,<br>hvad kan det vel, nytte foruten penger».<br>Men nogen så len ger -<br>Formamn og styre arbeidet iherdig,<br>de hadde sitt mål fra første stund:<br>En hytte som var foreningen verdig<br>på egen grunn.<br />
<br />
Geirastadir samler oss under sitt tak<br>til åpningsfest, og fra idag<br>den åpner sin dør for hver farende gjest!<br>Den byr dig velkommen til hygge og hvil<br>når du har vandret mil efter mil.<br>Her finner du varme ved peisbålets flamme<br>og føler du trang, du kan med det samme<br>få dig en dusch og få tørret ditt tøi<br>hvis turen var drøi.<br>Er du sulten vil kjøkkenet skaffe dig mat<br>og skulde du ønske å bli her en natt<br>eller kanskje lenger<br>kan du sove i de deiligste senger!<br />
<br />
For disse goder som hytten oss gir<br>vi medlemmer alltid takknemlig blir<br>mot dem som har heldig bragt saken i havn<br>ved bidrag og arbeid - her nevnes ei navn.<br>Hil dig da Geirastadir! Måtte du bli<br>alltid vår tilflukt, vårt samlingmerke.<br>Måtte de flokkes om dig på ski<br>ungdommer friske, ranke og sterke.<br>Måtte du alltid i dager som kommer<br>høst eller vinter, vår eller sommer<br>samle alle som legger sin vei<br>gjennem skog, over hei.<br />
<br />
Og måtte du selv bli hegnet og vernet<br>din løipe bli ryddet og hindringer fjernet<br>av oss - til takk for alt du gir<br>Geirastatlir.<br />
<br />
Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner, skjegget av elde<br>opover åsene lysklædte lier -<br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind. -<br>Nu kjenner vi landet!</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Geirastadir_(prolog)&diff=1490Geirastadir (prolog)2023-10-03T20:18:56Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Dikt og sanger]]<br />
Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands turistforening]] og Geirastadir. <br />
<br />
-----<br />
<br />
Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner skjegget av elde<br>opover åsene lysk lædte lier - <br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind.<br>Slik ligger landet.<br />
<br />
Men for oss byfolk blev billedet et annet:<br>Maurtuelivet fanget oss inn.<br>I byenes travle, hektiske jag<br>levet vi med fra dag til dag,<br>travet avsted over asfaltdekker<br>innmellem murkolossenes rekker.<br>Og byene vokste -<br>stadig høiere blev byggene<br>stadig dypere blev skyggene<br>inntil rammen av sten og mur<br>fjernet oss langt fra den frie natur.<br />
<br />
Men glemte vi landet?<br>Nei, vi følte nok mangen gang<br>dypt i vårt sind en stigende trang<br>til videre livssyn, til høiere himmel<br>fjernt fra bylivets vrimmel.<br>Enkelte var det nok som drog<br>ut fra byen, mot vidder og skog<br>som vandret langs ensomme stier avsted<br>mot stillhet og fred.<br />
<br />
Og hadde du fulgt denne utfartstrang,<br>hadde du oplevet skogen og fjellet<br>i høstens strålende farveprakt.<br>eller vinterens blendende hvite drakt<br>hadde du sittet når vårdagen heldet'<br>og lyttet til måltrostens jublende sang<br>- da hadde du smakt den livseleksir<br>som naturen gir.<br />
<br />
Men bylivet bandt.<br>Det var vel de færreste av oss fant<br>vei til litt fjernere steder.<br>Vi spaserte bevar's, litt frem og tilbars<br>det kan jo også gi sine gleder!<br>«Rundt Haukerød» var vel den lengste ruten<br>og tenkte vi nogen gang på Styggemannsnuten?<br>Men så var det nogen som mente som så:<br>«Folk stivner jo til, de glemmer å gå!<br>Få dem ut fra byen, til sol, luft og trening!»<br>og disse som hadde den velsignede mening<br>stiftet Sandefjord og Oplands Turistforening.<br />
<br />
Og nu kom det riktig fart i saken,<br>foreningen vokste man sjelden så maken<br>til slik foreningssuksess.<br>- og formann og styre har æren for det.<br>Hver lørdag sa formannen: «Meld Dem til mig<br>imorgen fra Aagaards Plass drar vi ivei»<br>og mange fulgte, det varte ikke lenge<br>før strømmen øket til Kodalterrenget.<br>Snart var løipene merket, og Røisa og Knappen<br>Høimyr og Diplingene, Heia og Snappen<br>var navn som kjentes av nogen hver<br>- navn man fikk kjær.<br />
<br />
Og foreningen satte sig videre mål:<br>alt tidlig man drømte om egen hytte<br>skjønt røster sig hevet: «Vent, gi tål,<br>hvad kan det vel, nytte foruten penger».<br>Men nogen så len ger -<br>Formamn og styre arbeidet iherdig,<br>de hadde sitt mål fra første stund:<br>En hytte som var foreningen verdig<br>på egen grunn.<br />
<br />
Geirastadir samler oss under sitt tak<br>til åpningsfest, og fra idag<br>den åpner sin dør for hver farende gjest!<br>Den byr dig velkommen til hygge og hvil<br>når du har vandret mil efter mil.<br>Her finner du varme ved peisbålets flamme<br>og føler du trang, du kan med det samme<br>få dig en dusch og få tørret ditt tøi<br>hvis turen var drøi.<br>Er du sulten vil kjøkkenet skaffe dig mat<br>og skulde du ønske å bli her en natt<br>eller kanskje lenger<br>kan du sove i de deiligste senger!<br />
<br />
For disse goder som hytten oss gir<br>vi medlemmer alltid takknemlig blir<br>mot dem som har heldig bragt saken i havn<br>ved bidrag og arbeid - her nevnes ei navn.<br>Hil dig da Geirastadir! Måtte du bli<br>alltid vår tilflukt, vårt samlingmerke.<br>Måtte de flokkes om dig på ski<br>ungdommer friske, ranke og sterke.<br>Måtte du alltid i dager som kommer<br>høst eller vinter, vår eller sommer<br>samle alle som legger sin vei<br>gjennem skog, over hei.<br />
<br />
Og måtte du selv bli hegnet og vernet<br>din løipe bli ryddet og hindringer fjernet<br>av oss - til takk for alt du gir<br>Geirastatlir.<br />
<br />
Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner, skjegget av elde<br>opover åsene lysklædte lier -<br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind. -<br>Nu kjenner vi landet!</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Geirastadir_(prolog)&diff=1489Geirastadir (prolog)2023-10-03T20:17:58Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Dikt og sanger]]<br />
Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands turistforening]] og Geirastadir. <br />
<br />
-----<br />
<br />
Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner skjegget av elde<br>opover åsene lysk lædte lier - <br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind.<br>Slik ligger landet.<br />
Men for oss byfolk blev billedet et annet:<br>Maurtuelivet fanget oss inn.<br>I byenes travle, hektiske jag<br>levet vi med fra dag til dag,<br>travet avsted over asfaltdekker<br>innmellem murkolossenes rekker.<br>Og byene vokste -<br>stadig høiere blev byggene<br>stadig dypere blev skyggene<br>inntil rammen av sten og mur<br>fjernet oss langt fra den frie natur.<br />
Men glemte vi landet?<br>Nei, vi følte nok mangen gang<br>dypt i vårt sind en stigende trang<br>til videre livssyn, til høiere himmel<br>fjernt fra bylivets vrimmel.<br>Enkelte var det nok som drog<br>ut fra byen, mot vidder og skog<br>som vandret langs ensomme stier avsted<br>mot stillhet og fred.<br />
Og hadde du fulgt denne utfartstrang,<br>hadde du oplevet skogen og fjellet<br>i høstens strålende farveprakt.<br>eller vinterens blendende hvite drakt<br>hadde du sittet når vårdagen heldet'<br>og lyttet til måltrostens jublende sang<br>- da hadde du smakt den livseleksir<br>som naturen gir.<br />
Men bylivet bandt.<br>Det var vel de færreste av oss fant<br>vei til litt fjernere steder.<br>Vi spaserte bevar's, litt frem og tilbars<br>det kan jo også gi sine gleder!<br>«Rundt Haukerød» var vel den lengste ruten<br>og tenkte vi nogen gang på Styggemannsnuten?<br>Men så var det nogen som mente som så:<br>«Folk stivner jo til, de glemmer å gå!<br>Få dem ut fra byen, til sol, luft og trening!»<br>og disse som hadde den velsignede mening<br>stiftet Sandefjord og Oplands Turistforening.<br />
Og nu kom det riktig fart i saken,<br>foreningen vokste man sjelden så maken<br>til slik foreningssuksess.<br>- og formann og styre har æren for det.<br>Hver lørdag sa formannen: «Meld Dem til mig<br>imorgen fra Aagaards Plass drar vi ivei»<br>og mange fulgte, det varte ikke lenge<br>før strømmen øket til Kodalterrenget.<br>Snart var løipene merket, og Røisa og Knappen<br>Høimyr og Diplingene, Heia og Snappen<br>var navn som kjentes av nogen hver<br>- navn man fikk kjær.<br />
Og foreningen satte sig videre mål:<br>alt tidlig man drømte om egen hytte<br>skjønt røster sig hevet: «Vent, gi tål,<br>hvad kan det vel, nytte foruten penger».<br>Men nogen så len ger -<br>Formamn og styre arbeidet iherdig,<br>de hadde sitt mål fra første stund:<br>En hytte som var foreningen verdig<br>på egen grunn.<br />
Geirastadir samler oss under sitt tak<br>til åpningsfest, og fra idag<br>den åpner sin dør for hver farende gjest!<br>Den byr dig velkommen til hygge og hvil<br>når du har vandret mil efter mil.<br>Her finner du varme ved peisbålets flamme<br>og føler du trang, du kan med det samme<br>få dig en dusch og få tørret ditt tøi<br>hvis turen var drøi.<br>Er du sulten vil kjøkkenet skaffe dig mat<br>og skulde du ønske å bli her en natt<br>eller kanskje lenger<br>kan du sove i de deiligste senger!<br />
For disse goder som hytten oss gir<br>vi medlemmer alltid takknemlig blir<br>mot dem som har heldig bragt saken i havn<br>ved bidrag og arbeid - her nevnes ei navn.<br>Hil dig da Geirastadir! Måtte du bli<br>alltid vår tilflukt, vårt samlingmerke.<br>Måtte de flokkes om dig på ski<br>ungdommer friske, ranke og sterke.<br>Måtte du alltid i dager som kommer<br>høst eller vinter, vår eller sommer<br>samle alle som legger sin vei<br>gjennem skog, over hei.<br />
Og måtte du selv bli hegnet og vernet<br>din løipe bli ryddet og hindringer fjernet<br>av oss - til takk for alt du gir<br>Geirastatlir.<br />
Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner, skjegget av elde<br>opover åsene lysklædte lier -<br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind. -<br>Nu kjenner vi landet!</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Geirastadir_(prolog)&diff=1488Geirastadir (prolog)2023-10-03T20:16:23Z<p>N10670: Ny side: Kategori:Dikt og sanger Da turistforeningshytta Geirastadir ble innviet 17. desember 1939 skrev Reidar Ødegaard en prolog som omtalte både Sandefjord og Oplands turistforening og Geirastadir. -----</p>
<hr />
<div>[[Kategori:Dikt og sanger]]<br />
Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands turistforening]] og Geirastadir. <br />
<br />
-----</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Geirastadir&diff=1487Geirastadir2023-10-03T20:11:13Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Steder]]<br />
'''Geirastadir''' var [[Sandefjord og Oplands Turistforening]]s (SOTF) hytte i vestre Kodal fra 1939 til 1988.<br />
<br />
SOTF ble stiftet i [[15. desember]] [[1932]]. Den første tiden leide foreningen ei hytte på [[Liverød]] i Kodal, men allerede tidlig i [[1934]] begynte arbeidet med å bygge ei egen hytte til erstatning for den leide Liverødhytta. Og da foreningen fikk en pengegave til bygging av hytte fikk dette arbeidet en ny giv. Det ble vurdert ei tomt ved [[Brekke]] i Kodal og flere alternativer ved nordenden av [[Goksjø]]. Valget falt til slutt på ei tomt på [[Gjerstad]] i vestre Kodal. Og bare noen måneder før okkupasjonen av Norge - den [[17. desember]] [[1939]] - ble Geirastadir innviet. Da var allerede foreningens omfattende løypenett knyttet til hytta.<br />
<br />
Foreningen eide og drev Geirastadir til [[1988]]. Da ble hytta solgt og foreningen overtok ei hytte på [[Heia]] - [[Heisetra]].</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Formenn_og_ledere_i_Kodal_ungdomslag&diff=1486Formenn og ledere i Kodal ungdomslag2023-09-23T18:41:58Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>'''Kodal ungdomslag har siden 1900 hatt følgende formenn og ledere i hovedstyret:'''<br />
<br />
* 1900 [[Hans Sukke]]<br />
* 1901 [[Hartvik Trollsås]]<br />
* 1902 [[Hans Sukke]]<br />
* 1903 [[Hans Sukke]]<br />
* 1904 [[Hans Sukke]]<br />
* 1905 [[Hans Sukke]]<br />
* 1906 [[Olav Prestbøen]]<br />
* 1907 [[Aksel Hasås]]<br />
* 1908 [[Hans Sukke]]<br />
* 1909 [[Aksel Hasås]]<br />
* 1910 [[Kristian Hasås]]<br />
* 1911 [[Anders Bjørndal]]<br />
* 1912 [[Aksel Hasås]]<br />
* 1913 [[Martin Brekke]]<br />
* 1914 [[Johan Nomme]]<br />
* 1915 [[Peder Trevland]]<br />
* 1916 [[Peder Trollsås]]<br />
* 1917 [[Bjarne Prestbøen]]<br />
* 1918 [[Ivar Bjørndal]]<br />
* 1919 [[Bjarne Prestbøen]]<br />
* 1920 [[Asbjørn Trollsås]]<br />
* 1921 [[Arnt Osmundsen]]<br />
* 1922 [[Anders Skorge]]<br />
* 1923 [[Knut Tveitan]]<br />
* 1924 [[Arnt Osmundsen]]<br />
* 1925 [[Anders Skorge]]<br />
* 1926 [[Erling Prestbøen]]<br />
* 1927 [[Aasvald Myhre]]<br />
* 1928 [[Aasvald Myhre]]<br />
* 1929 [[Sverre Gåsholt]]<br />
* 1930 [[Sverre Gåsholt]]<br />
* 1931 [[Abraham Trollsås]]<br />
* 1932 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1933 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1934 [[Knut Tveitan]]<br />
* 1935 [[KnutTveitan]]<br />
* 1936 [[Martin Thorsen]]<br />
* 1937 [[Martin Thorsen]]<br />
* 1938 [[Kolbjørn Hasås]]<br />
* 1939 [[Anders Hønsvall]]<br />
* 1940 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1941 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1942 [[Arvid Hvitstein]]<br />
* 1943 13.02 ble virksomheten nedlagt<br />
* 1944 Nedlagt<br />
* 1945 [[Arvid Hvitstein]]<br />
* 1946 [[Bjørn Skjeggerød]]<br />
* 1646/47 [[Ragnar Trollsås]]<br />
* 1947/48 [[Harald Skoli]]<br />
* 1948/49 [[Oddmund Rolstad]]<br />
* 1949/50 [[Nils H. Hvitstein]]<br />
* 1950/51 [[Thorbjørn Askevold]]<br />
* 1951/52 [[Arne Sti]]<br />
* 1952/53 [[Arne Sti]]<br />
* 1953/54 [[Oddvar Myhre]]<br />
* 1954/55 [[Oddvar Myhre]]<br />
* 1955/56 [[Edmund Edvardsen]]<br />
* 1956/57 [[Reidar Hasås]]<br />
* 1957/58 [[Bjørn Thorsen]]<br />
* 1958/59 [[Per Gjerstad]]<br />
* 1959/60 [[Per Gjerstad]]<br />
* 1960/61 [[Bjørn Vestly]]<br />
* 1961/62 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1962/63 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1963/64 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1964/65 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1965/66 [[Birger Edvardsen]]<br />
* 1966/67 [[Turid Riis]]<br />
* 1967/68 [[Bjørn Gåsholt]]<br />
* 1968/69 [[Bjørn Gåsholt]]<br />
* 1969/70 [[Synnøve Thorsen]]<br />
* 1970/71 [[Roar Trevland]]<br />
* 1971/72 [[Reidun Drægebø]]<br />
* 1972/73 [[Bjørn Gåsholt]]<br />
* 1973/74 [[Ove Jonassen]]<br />
* 1974/75 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1975/76 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1976/77 [[Ella Aasrum]]<br />
* 1977/78 [[Morten Trevland]]<br />
* 1978/79 [[Øystein Rismyhr]]<br />
* 1979/80 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1980/81 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1981/82 [[Tor Aasrum]]<br />
* 1982/83 [[Tor Aasrum]]<br />
* 1983/84 [[Tor Aasrum]]<br />
* 1984/85 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1985/86 [[Cato Skjelberg]]<br />
* 1986/87 [[Ove Jonassen]]<br />
* 1987/88 [[Ove Jonassen]]<br />
* 1988/89 [[Vigdis Myhre Jonassen]]<br />
* 1989/90 [[Otto Bjørn Skjeggerød]]<br />
* 1990/91 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1991/92 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1992/93 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1993/94 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1994/95 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1995/96 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1996/97 [[Cato Andersen]]<br />
* 1997/98 [[Arnfinn Hotvedt]]<br />
* 1998/99 [[Karin Lundberg]]<br />
* 1999/2000 [[Cato Andersen]]<br />
* 2000/01 [[Anne Louise Tveitan]]<br />
* 2001/02 [[Anne Louise Tveitan]]<br />
* 2002/03 [[Pia Hansen]]<br />
* 2003/04 [[Pia Hansen Rolstad]]<br />
* 2004/05 [[Pia Hansen Rolstad]]<br />
* 2005/06 [[Pia Hansen Rolstad]]<br />
* 2006/07 [[Anita Håøy Andersen]]<br />
* 2007/08 [[Nils Petter Thim]]<br />
* 2008/09 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2009/10 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2010/11 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2011/12 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2012/13 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2013/14 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2014/15 [[Geir Årset]]<br />
* 2015/16 [[Geir Årset]]<br />
* 2016/17 [[Geir Årset]]<br />
* 2017/18 [[Geir Årset]]<br />
* 2018/19 [[Kjetil Berge]]<br />
* 2019/20 [[Silje Hansen Røed]]<br />
* 2020/21 [[Silje Hansen Røed]]<br />
* 2021/22 [[Bjørnar Gaasholt]]<br />
* 2022/23 [[Bjørnar Gaasholt]]<br />
<br />
[[Kategori:Kodal ungdomslag]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Formenn_og_ledere_i_Kodal_ungdomslag&diff=1485Formenn og ledere i Kodal ungdomslag2023-09-23T18:39:18Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>'''Kodal ungdomslag har siden 1900 hatt følgende formenn og ledere i hovedstyret:'''<br />
<br />
* 1900 [[Hans Sukke]]<br />
* 1901 [[Hartvik Trollsås]]<br />
* 1902 [[Hans Sukke]]<br />
* 1903 [[Hans Sukke]]<br />
* 1904 [[Hans Sukke]]<br />
* 1905 [[Hans Sukke]]<br />
* 1906 [[Olav Prestbøen]]<br />
* 1907 [[Aksel Hasås]]<br />
* 1908 [[Hans Sukke]]<br />
* 1909 [[Aksel Hasås]]<br />
* 1910 [[Kristian Hasås]]<br />
* 1911 [[Anders Bjørndal]]<br />
* 1912 [[Aksel Hasås]]<br />
* 1913 [[Martin Brekke]]<br />
* 1914 [[Johan Nomme]]<br />
* 1915 [[Peder Trevland]]<br />
* 1916 [[Peder Trollsås]]<br />
* 1917 [[Bjarne Prestbøen]]<br />
* 1918 [[Ivar Bjørndal]]<br />
* 1919 [[Bjarne Prestbøen]]<br />
* 1920 [[Asbjørn Trollsås]]<br />
* 1921 [[Arnt Osmundsen]]<br />
* 1922 [[Anders Skorge]]<br />
* 1923 [[Knut Tveitan]]<br />
* 1924 [[Arnt Osmundsen]]<br />
* 1925 [[Anders Skorge]]<br />
* 1926 [[Erling Prestbøen]]<br />
* 1927 [[Aasvald Myhre]]<br />
* 1928 [[Aasvald Myhre]]<br />
* 1929 [[Sverre Gåsholt]]<br />
* 1930 [[Sverre Gåsholt]]<br />
* 1931 [[Abraham Trollsås]]<br />
* 1932 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1933 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1934 [[Knut Tveitan]]<br />
* 1935 [[KnutTveitan]]<br />
* 1936 [[Martin Thorsen]]<br />
* 1937 [[Martin Thorsen]]<br />
* 1938 [[Kolbjørn Hasås]]<br />
* 1939 [[Anders Hønsvall]]<br />
* 1940 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1941 [[Tolf Trevland]]<br />
* 1942 [[Arvid Hvitstein]]<br />
* 1943 13.02 ble virksomheten nedlagt<br />
* 1944 Nedlagt<br />
* 1945 [[Arvid Hvitstein]]<br />
* 1946 [[Bjørn Skjeggerød]]<br />
* 1646/47 [[Ragnar Trollsås]]<br />
* 1947/48 [[Harald Skoli]]<br />
* 1948/49 [[Oddmund Rolstad]]<br />
* 1949/50 [[Nils H. Hvitstein]]<br />
* 1950/51 [[Thorbjørn Askevold]]<br />
* 1951/52 [[Arne Sti]]<br />
* 1952/53 [[Arne Sti]]<br />
* 1953/54 [[Oddvar Myhre]]<br />
* 1954/55 [[Oddvar Myhre]]<br />
* 1955/56 [[Edmund Edvardsen]]<br />
* 1956/57 [[Reidar Hasås]]<br />
* 1957/58 [[Bjørn Thorsen]]<br />
* 1958/59 [[Per Gjerstad]]<br />
* 1959/60 [[Per Gjerstad]]<br />
* 1960/61 [[Bjørn Vestly]]<br />
* 1961/62 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1962/63 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1963/64 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1964/65 [[Sverre Skogshagen]]<br />
* 1965/66 [[Birger Edvardsen]]<br />
* 1966/67 [[Turid Riis]]<br />
* 1967/68 [[Bjørn Gåsholt]]<br />
* 1968/69 [[Bjørn Gåsholt]]<br />
* 1969/70 [[Synnøve Thorsen]]<br />
* 1970/71 [[Roar Trevland]]<br />
* 1971/72 [[Reidun Drægebø]]<br />
* 1972/73 [[Bjørn Gåsholt]]<br />
* 1973/74 [[Ove Jonassen]]<br />
* 1974/75 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1975/76 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1976/77 [[Ella Aasrum]]<br />
* 1977/78 [[Morten Trevland]]<br />
* 1978/79 [[Øystein Rismyhr]]<br />
* 1979/80 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1980/81 [[Gunnar Hvitstein]]<br />
* 1981/82 [[Tor Aasrum]]<br />
* 1982/83 [[Tor Aasrum]]<br />
* 1983/84 [[Tor Aasrum]]<br />
* 1984/85 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1985/86 [[Cato Skjelberg]]<br />
* 1986/87 [[Ove Jonassen]]<br />
* 1987/88 [[Ove Jonassen]]<br />
* 1988/89 [[Vigdis Myhre Jonassen]]<br />
* 1989/90 [[Otto Bjørn Skjeggerød]]<br />
* 1990/91 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1991/92 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1992/93 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1993/94 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1994/95 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1995/96 [[Unni Lill Halvorsen]]<br />
* 1996/97 [[Cato Andersen]]<br />
* 1997/98 [[Arnfinn Hotvedt]]<br />
* 1998/99 [[Karin Lundberg]]<br />
* 1999/2000 [[Cato Andersen]]<br />
* 2000/01 [[Anne Louise Tveitan]]<br />
* 2001/02 [[Anne Louise Tveitan]]<br />
* 2002/03 [[Pia Hansen]]<br />
* 2003/04 [[Pia Hansen Rolstad]]<br />
* 2004/05 [[Pia Hansen Rolstad]]<br />
* 2005/06 [[Pia Hansen Rolstad]]<br />
* 2006/07 [[Anita Håøy Andersen]]<br />
* 2007/08 [[Nils Petter Thim]]<br />
* 2008/09 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2009/10 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2010/11 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2011/12 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2012/13 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2013/14 [[Rune Myhre Jonassen]]<br />
* 2014/15 [[Geir Årset]]<br />
* 2015/16 [[Geir Årset]]<br />
* 2016/17 [[Geir Årset]]<br />
* 2017/18 [[Geir Årset]]<br />
* 2018/19 [[Kjetil Berge]]<br />
* 2019/20 [[Silje Hansen Røed]]<br />
* 2020/21 [[Silje Hansen Røed]]<br />
* 2021/22 [[Bjørnar Gaasholt]]<br />
<br />
[[Kategori:Kodal ungdomslag]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kirkebok&diff=1484Kirkebok2023-09-17T10:59:51Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Bilde:6390_9999.jpg|right|thumb]] Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].<br />
<br />
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden.<br />
<br />
Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «''hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn''». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.<br />
<br />
== Viktig for slektsgranskere ==<br />
Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.<br />
<br />
Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.<br />
<br />
== Et viktig historisk dokument ==<br />
<br />
Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.<br />
<br />
== Lenker ==<br />
<br />
Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Peder_Jenss%C3%B8n_Skabo&diff=1483Peder Jenssøn Skabo2023-09-17T10:54:44Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Kategori:Personer|Skabo, Peder Jenssøn]][[Kategori:Prester|Skabo, Peder Jenssøn]]<br />
'''Peder Jenssøn Skabo''' (sannsynligvis født i Danmark, død [[1656]] i [[Andebu]]), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1620]] til [[1655]].<br />
<br />
Peder Skabo ble kapellan i Andebu i [[1619]], og sogneprest i [[1620]]. Han var muligens dansk, og kom kanskje fra Skagen på Jylland (han skrev tidvis navnet sitt «Schaubo» – altså at han kanskje var «Skagens-bo»). <br />
<br />
Like etter at han kom til Andebu giftet han seg med datteren til foregående sogneprest, [[Peder Jenssøn Holm]]. Skabos første hustru døde i [[1623]]. Han giftet seg så med [[Anne Olufsdatter]], og fikk to sønner med henne. Anne døde i [[1630]]. Sognepresten giftet seg da for tredje gang, nå med [[Åse Jørgensdatter Scrøder]]. I dette ekteskapet hadde Skabo tre sønner. Åse Skabo døde i [[1649]].<br />
<br />
I 1623 begynte han å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første [[Kirkebok|kirkebok]] i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program].<br />
<br />
Peder Skabo gikk av som sogneprest i Andebu i [[1655]], og han døde året etter. Det var sønnen Jens som overtok som sogneprest i Andebu.<br />
<br />
Mye tyder på at Peder Skabo har vært en dyktig prest, som dessuten hadde et godt forhold til bygdefolket. Enda viktigere er det at Skabo gjorde alt han kunne for å heve opplysningsnivået i Andebu, og at dette både direkte og indirekte bidro til å høyne også det moralske nivået. Biskop [[Nils Glostrup]] er full av lovord etter sine visitaser i [[1627]] og [[1637]]. Om den siste visitasen skriver han: «''En talrig Ungdomsskare var her mødt frem, udmerket oplæret i Forklaring af hele Katekismen.''»<br />
<br />
[[Lorens Berg]] omtaler Peder Skabo bl.a. i disse ordelag: «''Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en kirkebok for Andebu. Den er ennå i behold, og er landets eldste. Den viser at bygdefolket i 1630-40-årene sto høyt i sedelighet, og at lovbruddene ble færre i disse årtiene.''»<br />
<br />
<!-- Kilder:<br />
* Gallis, Arne: Andebu bygdebok, bind 1, s. 353.<br />
--></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kategori:Prester&diff=1482Kategori:Prester2023-09-17T10:40:41Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>I denne kategorien finner du en oversikt over sogneprester i Andebu.<br />
<br />
* ca [[1575]] - [[1587]]: [[Niels Jenssøn]] eller [[Niels Anneboe]].<br />
* [[1595]] - [[1620]]: [[Peder Jenssøn Holm]] ( - [[1629]]).<br />
* [[1620]] - [[1655]]: [[Peder Jenssøn Skabo]].<br />
* [[1655]] - [[1664]]: [[Jens Pedersøn Skabo]] ([[1624]] - [[1664]]).<br />
* [[1664]] - [[1703]]: [[Peder Jørgenssøn Christianstad]] ([[1635]] - [[1703]]).<br />
* [[1703]] - [[1715]]: [[Jens Pedersen]] ([[1666]] - [[1741]]).<br />
* [[1715]] - [[1742]]: [[Michael Crøger]] ([[1672]] - [[1742]]).<br />
* [[1743]] - [[1793]]: [[Peder Crøger]] ([[1713]] - [[1793]]).<br />
* [[1793]] - [[1822]]: [[Frederik Christian Otto Faye]] ([[1793]] - [[1822]]).<br />
* [[1822]] - [[1829]]: [[Christian Schmidt Budde]] ([[1783]] - [[1830]]).<br />
* [[1829]] - [[1863]]: [[Jens Hovland Otterbech]] ([[1801]] - [[1863]]).<br />
* [[1864]] - [[1884]]: [[Peder Pedersen]] ([[1810]] - [[1884]]).<br />
* [[1884]] - [[1893]]: [[Hans Edvard Hansen]] ([[1842]] - [[1916]]).<br />
* [[1894]] - [[1905]]: [[Peder Nissen Thaulow]] ([[1845]] - [[1909]]).<br />
* [[1905]] - [[1919]]: [[Jacob von der Lippe Parelius Frost]] ([[1846]] - [[1923]])<br />
* [[1920]] - [[1925]]: [[Halvor Ellingsen Riddervold]] ([[1882]] - [[1964]])<br />
* [[1926]] - [[1956]]: [[Gunnar Hafstad]] ([[1886]] - )<br />
* [[1956]] - [[1967]]: [[Ivar Aartun]] ([[1905]] - )<br />
* [[1968]] - [[1975]]: [[Arne Bergum]] ([[1905]] - )<br />
* [[1975]] - [[1988]]: [[Oddmund Magnus Hjermann]] ([[1921]] - )<br />
* [[1988]] - [[2006]]: [[Arnvid Lie]]<br />
* [[2007]] - [[2013]]: [[Jan Brastein]]<br />
* [[2014]] - [[2018]]: [[Lillian Dittmann]]<br />
* [[2019]] - -: [[Ingrid Strand Tandberg]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kodal_ungdomslag&diff=1481Kodal ungdomslag2023-08-07T21:34:11Z<p>N10670: /* På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen */</p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kodal ungdomslag]][[Kategori:Foreninger]]<br />
[[Image:Vuf-logo.gif|left]]<br />
'''Kodal ungdomslag''' ble sannsynligvis stiftet allerede i 1896, men det er året 1900 som nå blir sett på som lagets stiftelsesår. Laget fikk sine vedtekter i et bestyrelsesmøte på [[Prestbyen]] [[8. april]] [[1900]]. Dette er senere markert som lagets formelle stiftelsesdato.<br />
<br />
[[Image:6310 0002.gif|right|thumbnail|200px|Kodal ungdomslags første møteprotokoll med regler for laget. Skrevet 8. april 1900.]]Da var fem personer samlet for å lage regler for driften av et frilynt ungdomslag i Kodal. De fem var [[Hans Sukke]], [[Anna Prestbyen]], [[Karl Skoli]], [[Hans Berge]] og [[Sofie Hønsvall]].<br />
<br />
* [https://kodal.info/pdf/19000408_kul_stiftelsesprotokoll.pdf Protokollen fra møtet på Prestbyen 8. april 1900.]<br />
<br />
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før 8. april 1900, er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover.<br />
<br />
I disse blir det slått fast at lagets formål er &laquo;ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.&raquo;<br />
<br />
<br />
== På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen ==<br />
<br />
'''Hvorfor ble det stiftet et ungdomslag i Kodal for mer enn 100 år siden?'''<br />
<br />
Vi må langt utenfor Kodal og enda lengre tilbake i tid for å finne bakgrunnen for det.<br />
<br />
På begynnelsen av 1800-tallet oppsto den nasjonalreligiøse bevegelse i Danmark. Presten [http://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Frederik_Severin_Grundtvig Nikolai Fredrik Severin Grundtvig] (1783 – 1872) ble viktig for denne bevegelsen, og han ble også folkehøgskolens far. Folkehøgskolene bygde på hans ideer om det nasjonale, det levende ord og den glade kristendom.<br />
<br />
[[Image:5000_0207.jpg|right|thumbnail|200px|Elevene på folkehøgskolen på Trevland 1886.]]I Norge ble de første folkehøgskoler etablert på 1860-tallet. Tanken bak disse skolene var å "vekke og løfte bondeungdommen til et videre syn kulturelt, samfunnsmessig og politisk, samtidig som det skulle bygge på det folkelige og nasjonale grunnlaget som de gikk ut fra at nettopp bonden forvaltet". I Kodal ble det etablert en [[folkehøgskole på Trevland]] i [[1886]]. Den skolen bygde på Grundtvigs ideer, og ble populær i Kodal, men måtte nedlegges etter et par års drift på grunn av dårlig økonomi. Selv om skolen bare eksisterte et par år, påvirket den nok mange ungdommer til å søke opplysning og kunnskap.<br />
<br />
[[Oddmund Jakobsen Vik]] som drev folkehøgskolen på Trevland ble senere redaktør og ordfører i Stavanger, han var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre. Vik var fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Hardanger Hardanger] og drev folkehøgskole på [[Jåberg]] før han kom til Kodal. Folkehøgskolen i Kodal var hos [[Søren Pedersen Trevland]].<br />
<br />
Noen få år etter at folkehøgskolen ble nedlagt kom [[Lorens Berg]] tilbake til Kodal som lærer på [[Prestbyen]]. Berg startet flere foreninger i Kodal, og kanskje var det han som startet ungdomslaget. Vi har ingen dokumentasjon som kan bekrefte det, men i følge [[Henrik Hansen Berge]] ble ideen om et ungdomslag diskutert på gården hjemme hos Henriks foreldre på [[Berge]]. Lorens Berg var født og oppvokst på Berge, så det var naturlig at han var gjest her. Kanskje det var i ei stue på Berge grunnlaget ble lagt?<br />
<br />
I avisa "Vestfold" er det i januar 1898 en kort notis om et møte i [[Kodal frisinnede ungdomslag]]. "Vestfold" var venstreavis, Lorens Berg var en av avisas skribenter og han var i [[1898]] formann i Kodal venstrelag. Det er grunn til å tro at Kodal frisinnede ungdomslag var en av forløperne til det laget som i april 1900 fikk sine lover skrevet ned i den første protokollen som er blitt bevart fra ungdomslagets drift. I juni 1898 skriver avisa "Vestfold" om et stevne som Hedrums ungdomslag og Kodals ungdomslag har på "Røisa i Kvelle". Og i artikkelen "[[For ungdommen]]" i avisa "Hortens Avis" i 1908 er det beskrevet ungdomslagsdrift i Kodal allerede fra 1896. <br />
<br />
[[Image:6310 0001.gif|right|thumbnail|200px|Avisutklipp om møte i Kodal frisinnede ungdomslag. Avisa Vestfold 25.01.1898.]]Denne teorien styrkes av "Vestfold"s omtale av Kodal ungdomslag ved 25 års-jubileet i 1925. Da skriver avisa:<br />
:&laquo;Kodal ungdomslag feirer 3. påskedag sitt 25 års jubileum. Egentlig er laget noget eldre, idet det er stiftet av Lorens Berg, vistnok i 1898, men lagets love skriver seg fra april 1900. Lagets første [[Formenn og ledere i Kodal ungdomslag|formann]] var [[Hans A. Trevland]]. Senere fungerte lærer [[Hans Sukke]] som formann i ca 5 år….&raquo;<br />
<br />
I "Hortens Avis" er det høsten 1908 en [[For ungdommen|artikkel om Kodal ungdomslag]]. Der står følgende: <br />
<br />
:&laquo;For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hele tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa. Aaret 1900 flyttet lærer Sukke til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde føre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter. Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat.&raquo;<br />
<br />
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før [[8. april]] [[1900]], er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover. I disse blir det slått fast at lagets formål er &laquo;ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.&raquo;<br />
<br />
Nå mer enn 100 år senere er det kanskje ikke så viktig å vite nøyaktig hvem som tok initiativet, når det skjedde eller hvor det skjedde. Det viktige er at Kodal fikk et frilynt ungdomslag, at impulsene fra omverdenen også nådde hit, at også ungdom i Kodal fikk anledning til økt samfunns- og kulturengasjement.<br />
<br />
Kanskje det skjedde i ei stue på [[Berge]], på en folkehøgskole på [[Trevland]], på et møte på [[Hønsvall]] eller på et bestyrelsesmøte på [[Prestbyen]].<br />
<br />
== Et frilynt lag ==<br />
<br />
'''Kodal ungdomslag ble stiftet som et frilynt ungdomslag.'''<br />
<br />
Og grunnlaget fra 1900 er fortsatt den ideologiske plattformen for ungdomslaget ved begynnelsen av et nytt årtusen. Hva betyr det å være frilynt?<br />
<br />
Da [[Vestfold ungdomsfylking]] ([[VUF]]) markerte sitt 50 års-jubileum i 1954 skrev Johnny Liverød (formann i Vestfold ungdomsfylking (VUF) i 1948 – 1951. Hans beskrivelse av den frilynte tanke finnes i VUFs jubileumshefte fra 1954.) dette om det å være frilynt:<br />
<br />
:&laquo;Det vi i første rekke tenker på med frilynde, er vårt eget lynde eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynde i denne berømte setningen: ”Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger.” Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden av og dybden i begrepet.<br>Det å være frilyndt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, - og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.<br>Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde det vi sjøl mener er sant og rett, det har ingenting med frilynde å gjøre å gå på akkord med seg sjøl. Toleranse er ikke det samme som unnfallenhet. Toleranse er å forstå en manns handlinger, men det er ikke å godta dem som riktige.<br>Men den frilynde ideen er noe mer enn dette. Den består også i å være objektiv og fordomsfri, å ha et fritt og åpent sinn som kan ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynde er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak.&raquo;<br />
<br />
Kodal ungdomslag er fortsatt et frilynt ungdomslag, men vi tenker kanskje ikke så ofte over hva det innebærer. Allikevel preger det frilynte hele lagets virksomhet. Det er plass for ulike aktiviteter, det er plass for ulike meninger og det er plass for nye ideer. Sannsynligvis praktiseres det frilynte vel så godt i dag som tidligere, selv om vi som medlemmer i det daglige ikke er så bevisst hva det innebærer. Kanskje nettopp det er det beste bevis på at våre forgjengere lyktes med det de arbeidet for. Vi har blitt frilynte i sinn og sjel!<br />
<br />
<br />
== Hvem var de? ==<br />
<br />
Hvem var disse menneskene som i 1900 startet ungdomslaget i Kodal? Vi har hørt navnene deres mange ganger, men hva vet vi om dem?<br />
<br />
[[Image:5000_0034.jpg|right|thumbnail|200px|Lorens Berg.]][[Lorens Berg]] – Lorens Amundsen Berge - ble født på [[Berge]] i [[1862]]. Begge foreldrene døde før Lorens var blitt 8 år. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller ’høling’ på forskjellige gårder i bygda. Lorens så dermed ut til å bli det vi i dag omtaler som en taper, men slik gikk det ikke. Han fikk tjeneste hos Helvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen på Nedre [[Bjørndal]]. De tok seg av gutten, og han fikk både utdanning og allsidig yrkeserfaring. I 1881 tok han lærereksamen med beste karakter på lærerseminaret i Asker. I noen år var han lærer på Tjøme, før han kom tilbake til Kodal i 1891. Her ble han til 1899, da han flyttet til Kristiania for å bli lærer på Lilleborg skole. Lorens Berg beholdt kontakten med Kodal og ungdomslaget etter at han flyttet. Han hadde hytte på [[Trevland]], og tilbrakte somrene i Kodal. Han kom også på ungdomslagets arrangementer og holdt flere ganger foredrag i laget. I 1905 ga han ut bygdeboka om Andebu, og i løpet av 20 år skrev han ytterligere sju bygdebøker. Lorens Berg døde i 1924.<br />
<br />
[[Image:5120 0005.jpg|right|thumbnail|200px|Hans Sukke.]][[Hans Sukke]] var født på Sukke i Høyjord i 1873. Han var utdannet ved Elverum lærerskole i 1897. I 1900 ble han lærer på [[Prestbyen skole]]. Han ble allerede etter noen måneder i Kodal valgt til ungdomslagets formann. I 1904 begynte han som lærer på Vaggestad skole i [[Sandar]], og der arbeidet han helt til 1935. I Sandar bygdebok står det at Sukke underviste på traust Kodal-dialekt som han aldri sviktet, og han ble som en far for barna. På Vaggestad blir han husket som et menneske man kunne søke råd hos i alle livets forhold. Ordene ”Sukke har sagt det” var jevngodt med lov og sannhet. Hans Sukke døde i 1951. Da han ble nevnt i en tale ved åpningen av den ombygde Vaggestad skole samme år, reiste forsamlingen seg spontant for å hedre hans minne. Det var ikke bare i Kodal Hans Sukke betydde mye.<br />
<br />
[[Image:5120 0048.jpg|right|thumbnail|200px|Andebu-ungdom 1911. Fra venstre: Ivar Bjørndal, Nils Møyland, Sverre Trevland, Knut Tveitan og Johan Liverød<br />
.]]I Andebu bygdebok finnes det et bilde av noen unge menn fra Andebu. Flere av disse mennene ble sentrale i det frilynte ungdomsarbeidet. La oss bruke disse som eksempler på ungdomslagets medlemmer de første årene.<br />
<br />
[[Ivar Bjørndal]] var 17 år da bildet ble tatt. I 1918 – da han var 24 år - ble han valgt til formann i ungdomslaget. Ivar var oppvokst på Bjørndal, og han overtok gården da faren døde i 1923. Formannsvervet i ungdomslaget var bare begynnelsen på et aktivt liv i bygdas styre og stell. Ivar Bjørndal var medlem i kommunestyret i hele 35 år. I to perioder var han varaordfører, og i 1962 – 1963 var han ordfører.<br />
<br />
[[Knut Tveitan]] var også 17 år da bildet ovenfor ble tatt. Også han var formann i laget, første gang i 1923, og så i 1934 og 1935. Knut Tveitan ble ved lagets 50-års jubileum utnevnt til æresmedlem for sin innsats gjennom 40 år. Men han sluttet ikke som aktivt medlem i 1950. Noen år senere finner vi ham som medlem i byggekomiteen for et nytt ungdomslokale. Knut Tveitan rakk mer enn å være aktivt medlem i ungdomslaget. I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i Tønsberg.<br />
<br />
[[Johan Liverød]] (1887-1974) bodde på Bråvoll i Andebu fram til 1900, da faren døde. Da flyttet moren og de sju barnene til Liverød. Vi vet lite om hans engasjement i ungdomslaget, men både i de årene han bodde i Kodal og senere var han opptatt av det som skjedde i bygda vår.<br />
<br />
Nils Møyland var fra Andebu. Også han var frilynt, og i Andebu ungdomslags protokoller finner vi at han var et aktivt medlem der.<br />
<br />
== Vonheim - bygdas storstue ==<br />
<br />
* [[Vonheim]]<br />
* [[Sprengningsulykke på Vonheim]] 29. desember 1951<br />
<br />
== En fanesak ==<br />
<br />
I 1936 ble det bestemt at ungdomslaget skulle anskaffe en fane – et samlingsmerke.<br />
<br />
[[Image:5310 0007.jpg|right|thumbnail|200px|Hans Holmens skisse til fane for Kodal ungdomslag. Skissen ble laget i 1936.]]Kunstneren [[Hans Holmen]] fra [[Hedrum]] lagde et par skisser, og på et medlemsmøte 17. oktober 1936 viste Tolf Trevland fram disse skissene. Medlemsmøtet valgte et motiv som tok utgangspunkt i noen ord [[Lorens Berg]] en gang hadde sagt: ”Ungdommen må leike, men det skal være helg over leiken.” Illustrasjonen var et dansende par. Referenten avslutter referatet fra medlemsmøtet med følgende formulering: ”… så nu får [[Kodal ungdomslag]] en vakker fane”. Avdukingen av fanen skjedde 25. juli 1937, og fanen ble første gang brukt på ungdomslagsstevnet i Hvittingfoss samme år.<br />
<br />
Da [[Vonheim]] blir rammet av eksplosjonen i 1951 går mange av ungdomslagets eiendeler tapt, fanen fra 1937 er blant det som blir ødelagt.<br />
<br />
Gudrun Trevland og flere andre går sammen om å sy en ny fane. Også denne gangen hadde Hans Holmen laget to utkast. Det ene motivet var av [[Hvalås]] og Skorgeåsene. Det andre var det Lorens Berg-inspirerte motivet fra 1936 (Hans Holmens originaltegning er gjengitt ovenfor). Nok en gang velger medlemmene i ungdomslaget det dansende paret og Lorens Bergs tekst. Den nye fanen får altså samme motiv som den første, men selve fanen er noe større. Da det nye lokalet innvies 25. september 1954 overrekkes også den nye fanen til ungdomslaget.<br />
<br />
Fanen fra 1954 blir oppbevart på Vonheim da lokalet i 1979 brenner ned til grunnen. Dermed er lagets andre fane også gått tapt. Men i 17. maitoget samme år har laget en ny fane med samme motiv. Den er laget av terylene og filt, og har fram til nå gjort jobben som lagets samlingsmerke.<br />
<br />
[[Image:5310 0008.jpg|right|thumbnail|200px|Kodals ungdomslags fane fra 2000. Den er laget av Borghild Skoli.]]I forbindelse med lagets 100 års-jubileum har tidligere formenn i laget samlet inn penger til en ny fane. Borghild Skoli lagde den nye fanen. Den ble overrakt ungdomslaget på jubileumsfesten 8. april 2000.<br />
<br />
== Profesjonelle amatører ==<br />
<br />
'''”Ei bygd av revystjerner.” Det var karakteristikken Kodal fikk i 2000 da revyen ”Hjælp vi fyr” innledet ungdomslagets 100 års jubileum.'''<br />
<br />
Revyen var en verdig markering av en av ungdomslagets virkelig store aktiviteter gjennom 100 år – revy og teater.<br />
<br />
De fasilitetene og tekniske hjelpemidlene jubileumårets revykunstnere brukte var langt utenfor fantasiens grenser da ungdomslaget i 1905 for første gang bega seg ut på de skrå bredder. Uten scene, men med dekorasjoner laget av kunstneren [[Hans Holmen]], gjorde skuespillet ”Rationelt fjøsstell” lykke på [[Vonheim]] i 1905. Dette skuespillet er for øvrig det som er framført flest ganger i ungdomslagets regi. Med ujevne mellomrom har det vært nye oppsetninger av ”Rationelt fjøsstell”.<br />
<br />
De første årene ungdomslaget eksisterte var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Mangelen på en egnet scene var nok en viktig årsak til at scenekunsten ikke fikk grobunn. Da laget feiret 25 års jubileum hadde det vært 180 ulike foredrag i laget, mens 10 skuespill var framført. Men i lagets protokoller kan vi lese om en markert økning i antall skuespill etter at det ble bygd scene på [[Vonheim]] i 1913.<br />
<br />
[[Image:5310 0009.jpg|right|thumbnail|200px|Wenche Hvitstein (Girlando) på Vonheim-scenen på begynnelsen av 1960-tallet.]]Oversikten over framførte skuespill og revyer viser en dreining fra skuespill og mot revy. De fleste revyene har hatt et lokalt utgangspunkt og er skrevet av lagets egne medlemmer. I programheftet til jubileumsrevyen ”Hjælp vi fyr” trekker Reidun Drægebø Aasrum fram noen av dem som har bidratt til mange av disse revyene: ”På slutten av 50-tallet begynte aktørene å få nye tanker og begynte å lage revyer. Bygdas folk skrev alt skjøl og vitser ble laget om til sketsjer. En sentral person da var Arne Sti. Mange av hans tekster er brukt flere ganger seinere. Seinere kom Gerd Solveig Fritzøe Andersen med som fast skribent. Noen av aktørene på scenen gikk igjen fra år til år – og da må vi ikke glemme Sverre Skogshagen som gjorde en fremragende innsats på scenen.”<br />
<br />
[[Image:5310 0010.jpg|right|thumbnail|200px|W. C. Dumpen spilt av Arne Bent Rismyhr dukket opp i flere revyer på Vonheim på 1980-tallet. Her sammen med Per Ole Ranberg (t.v.).]]Brannene på [[Vonheim]] har selvfølgelig også rammet teater- og revyvirksomheten. I perioder hvor det ikke fantes noen scene å spille på, ble det heller ingen teater- eller revyoppsetninger. Samtidig har teatervirksomheten tjent på brannene. De nye lokalene har betydd bedre forhold både på og bak scenen. Derfor kan vi se et oppsving i teatervirksomheten på begynnelsen av 1930-årene, fra 1954 og framover og fra 1983 og ut over 80-tallet.<br />
<br />
Jubileumsrevyen i 2000 viste at ambisjonene snart har vokst seg ut av dagens [[Vonheim]], og en utbygging av scene og øvrige rom for teater- og revyvirksomheten er nok en sak ungdomslaget må forholde seg til. Slik må det være i ei bygd full av revystjerner.<br />
<br />
== 5.000 mennesker på Holand ==<br />
<br />
'''I mange år var sommerstevnene en årlig stormønstring for Vestfold ungdomsfylking (VUF). To ganger har disse stevnene vært arrangert i Kodal, og begge ganger med stor suksess.'''<br />
<br />
1. pinsedag 1957 var det sommerstevne ved Vonheim. Det var en vakker sommerdag, så mer enn 3.000 mennesker hadde funnet veien til Kodal for å høre hovedtaler Helge Seip tale om ungdom og utdanning i ”atomautomasjonens” tidsalder. Stevnet var sannsynligvis det største arrangement i Kodal noensinne. Mer enn 100 av ungdomslagets medlemmer hadde deltatt i forberedelsene, og de kunne konkludere med at innsatsen resulterte i et vellykket stevne og mer enn 7.000 kroner i overskudd. Det var mye penger i 1957.<br />
<br />
[[Image:5310 0011.jpg|right|thumbnail|200px|VUFs sommerstevne ble arrangert på Holand i 1975.]]I 1975 var Kodal ungdomslag igjen arrangør av VUFs sommerstevne. Og hadde stevnet 13 år tidligere vært stort og vellykket, så ble det overgått av arrangementet dette året. 5.000 mennesker nøt det fine været på stevneplassen på Holand. Hovedtaler denne gang var landets første miljøvernminister, en – den gang – forholdsvis ubeskrevet politiker, Gro Harlem Brundtland. Miljøvern var selvfølgelig tema for hennes tale.<br />
<br />
[[Image:5310 0012.jpg|right|thumbnail|200px|Sverre Skogshagen ønsker velkommen til VUFs sommerstevne på Holand i 1975.]]To ganger har ungdomslaget arrangert sommerstevne. Begge arrangementene var vellykket, og begge ganger har viktige samfunnsspørsmål blitt satt på dagsorden. I tillegg til talene var det på begge stevnene en rekke kulturinnslag og ikke minst var stevnene møteplass for ungdom i alle aldre fra hele Vestfold. VUF arrangerer ikke slike stevner lenger, men de to stevnene i Kodal hører til høydepunktene i sommerstevnenes historie. Begge stevnene har vært mulige på grunn av den dugnadsånd som bygdefolket har vist. Og resultatet har i stor grad ”satt Kodal på kartet”.<br />
<br />
== Formenn og ledere i Kodal ungdomslag ==<br />
<br />
* [[Formenn og ledere i Kodal ungdomslag]]<br />
<br />
<br />
== Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag ==<br />
<br />
* [[Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag]]<br />
<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
* [http://www.kodal.no/ Kodal ungdomslag]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kodal_ungdomslag&diff=1480Kodal ungdomslag2023-08-07T21:33:12Z<p>N10670: /* På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen */</p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kodal ungdomslag]][[Kategori:Foreninger]]<br />
[[Image:Vuf-logo.gif|left]]<br />
'''Kodal ungdomslag''' ble sannsynligvis stiftet allerede i 1896, men det er året 1900 som nå blir sett på som lagets stiftelsesår. Laget fikk sine vedtekter i et bestyrelsesmøte på [[Prestbyen]] [[8. april]] [[1900]]. Dette er senere markert som lagets formelle stiftelsesdato.<br />
<br />
[[Image:6310 0002.gif|right|thumbnail|200px|Kodal ungdomslags første møteprotokoll med regler for laget. Skrevet 8. april 1900.]]Da var fem personer samlet for å lage regler for driften av et frilynt ungdomslag i Kodal. De fem var [[Hans Sukke]], [[Anna Prestbyen]], [[Karl Skoli]], [[Hans Berge]] og [[Sofie Hønsvall]].<br />
<br />
* [https://kodal.info/pdf/19000408_kul_stiftelsesprotokoll.pdf Protokollen fra møtet på Prestbyen 8. april 1900.]<br />
<br />
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før 8. april 1900, er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover.<br />
<br />
I disse blir det slått fast at lagets formål er &laquo;ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.&raquo;<br />
<br />
<br />
== På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen ==<br />
<br />
'''Hvorfor ble det stiftet et ungdomslag i Kodal for mer enn 100 år siden?'''<br />
<br />
Vi må langt utenfor Kodal og enda lengre tilbake i tid for å finne bakgrunnen for det.<br />
<br />
På begynnelsen av 1800-tallet oppsto den nasjonalreligiøse bevegelse i Danmark. Presten [http://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Frederik_Severin_Grundtvig Nikolai Fredrik Severin Grundtvig] (1783 – 1872) ble viktig for denne bevegelsen, og han ble også folkehøgskolens far. Folkehøgskolene bygde på hans ideer om det nasjonale, det levende ord og den glade kristendom.<br />
<br />
[[Image:5000_0207.jpg|right|thumbnail|200px|Elevene på folkehøgskolen på Trevland 1886.]]I Norge ble de første folkehøgskoler etablert på 1860-tallet. Tanken bak disse skolene var å "vekke og løfte bondeungdommen til et videre syn kulturelt, samfunnsmessig og politisk, samtidig som det skulle bygge på det folkelige og nasjonale grunnlaget som de gikk ut fra at nettopp bonden forvaltet". I Kodal ble det etablert en [[folkehøgskole på Trevland]] i [[1886]]. Den skolen bygde på Grundtvigs ideer, og ble populær i Kodal, men måtte nedlegges etter et par års drift på grunn av dårlig økonomi. Selv om skolen bare eksisterte et par år, påvirket den nok mange ungdommer til å søke opplysning og kunnskap.<br />
<br />
[[Oddmund Jakobsen Vik]] som drev folkehøgskolen på Trevland ble senere redaktør og ordfører i Stavanger, han var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre. Vik var fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Hardanger Hardanger] og drev folkehøgskole på [[Jåberg]] før han kom til Kodal. Folkehøgskolen i Kodal var hos [[Søren Pedersen Trevland]].<br />
<br />
Noen få år etter at folkehøgskolen ble nedlagt kom [[Lorens Berg]] tilbake til Kodal som lærer på [[Prestbyen]]. Berg startet flere foreninger i Kodal, og kanskje var det han som startet ungdomslaget. Vi har ingen dokumentasjon som kan bekrefte det, men i følge [[Henrik Hansen Berge]] ble ideen om et ungdomslag diskutert på gården hjemme hos Henriks foreldre på [[Berge]]. Lorens Berg var født og oppvokst på Berge, så det var naturlig at han var gjest her. Kanskje det var i ei stue på Berge grunnlaget ble lagt?<br />
<br />
I avisa "Vestfold" er det i januar 1898 en kort notis om et møte i [[Kodal frisinnede ungdomslag]]. "Vestfold" var venstreavis, Lorens Berg var en av avisas skribenter og han var i [[1898]] formann i Kodal venstrelag. Det er grunn til å tro at Kodal frisinnede ungdomslag var en av forløperne til det laget som i april 1900 fikk sine lover skrevet ned i den første protokollen som er blitt bevart fra ungdomslagets drift. I juni 1898 skriver avisa "Vestfold" om et stevne som Hedrums ungdomslag og Kodals ungdomslag har på "Røisa i Kvelle". Og i artikkelen "[[For ungdommen]]" i avisa "Horten" i 1908 er det beskrevet ungdomslagsdrift i Kodal allerede fra 1896. <br />
<br />
[[Image:6310 0001.gif|right|thumbnail|200px|Avisutklipp om møte i Kodal frisinnede ungdomslag. Avisa Vestfold 25.01.1898.]]Denne teorien styrkes av "Vestfold"s omtale av Kodal ungdomslag ved 25 års-jubileet i 1925. Da skriver avisa:<br />
:&laquo;Kodal ungdomslag feirer 3. påskedag sitt 25 års jubileum. Egentlig er laget noget eldre, idet det er stiftet av Lorens Berg, vistnok i 1898, men lagets love skriver seg fra april 1900. Lagets første [[Formenn og ledere i Kodal ungdomslag|formann]] var [[Hans A. Trevland]]. Senere fungerte lærer [[Hans Sukke]] som formann i ca 5 år….&raquo;<br />
<br />
I "Hortens Avis" er det høsten 1908 en artikkel om Kodal ungdomslag. Der står følgende: <br />
<br />
:&laquo;For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hele tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa. Aaret 1900 flyttet lærer Sukke til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde føre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter. Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat.&raquo;<br />
<br />
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før [[8. april]] [[1900]], er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover. I disse blir det slått fast at lagets formål er &laquo;ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.&raquo;<br />
<br />
Nå mer enn 100 år senere er det kanskje ikke så viktig å vite nøyaktig hvem som tok initiativet, når det skjedde eller hvor det skjedde. Det viktige er at Kodal fikk et frilynt ungdomslag, at impulsene fra omverdenen også nådde hit, at også ungdom i Kodal fikk anledning til økt samfunns- og kulturengasjement.<br />
<br />
Kanskje det skjedde i ei stue på [[Berge]], på en folkehøgskole på [[Trevland]], på et møte på [[Hønsvall]] eller på et bestyrelsesmøte på [[Prestbyen]].<br />
<br />
== Et frilynt lag ==<br />
<br />
'''Kodal ungdomslag ble stiftet som et frilynt ungdomslag.'''<br />
<br />
Og grunnlaget fra 1900 er fortsatt den ideologiske plattformen for ungdomslaget ved begynnelsen av et nytt årtusen. Hva betyr det å være frilynt?<br />
<br />
Da [[Vestfold ungdomsfylking]] ([[VUF]]) markerte sitt 50 års-jubileum i 1954 skrev Johnny Liverød (formann i Vestfold ungdomsfylking (VUF) i 1948 – 1951. Hans beskrivelse av den frilynte tanke finnes i VUFs jubileumshefte fra 1954.) dette om det å være frilynt:<br />
<br />
:&laquo;Det vi i første rekke tenker på med frilynde, er vårt eget lynde eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynde i denne berømte setningen: ”Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger.” Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden av og dybden i begrepet.<br>Det å være frilyndt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, - og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.<br>Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde det vi sjøl mener er sant og rett, det har ingenting med frilynde å gjøre å gå på akkord med seg sjøl. Toleranse er ikke det samme som unnfallenhet. Toleranse er å forstå en manns handlinger, men det er ikke å godta dem som riktige.<br>Men den frilynde ideen er noe mer enn dette. Den består også i å være objektiv og fordomsfri, å ha et fritt og åpent sinn som kan ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynde er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak.&raquo;<br />
<br />
Kodal ungdomslag er fortsatt et frilynt ungdomslag, men vi tenker kanskje ikke så ofte over hva det innebærer. Allikevel preger det frilynte hele lagets virksomhet. Det er plass for ulike aktiviteter, det er plass for ulike meninger og det er plass for nye ideer. Sannsynligvis praktiseres det frilynte vel så godt i dag som tidligere, selv om vi som medlemmer i det daglige ikke er så bevisst hva det innebærer. Kanskje nettopp det er det beste bevis på at våre forgjengere lyktes med det de arbeidet for. Vi har blitt frilynte i sinn og sjel!<br />
<br />
<br />
== Hvem var de? ==<br />
<br />
Hvem var disse menneskene som i 1900 startet ungdomslaget i Kodal? Vi har hørt navnene deres mange ganger, men hva vet vi om dem?<br />
<br />
[[Image:5000_0034.jpg|right|thumbnail|200px|Lorens Berg.]][[Lorens Berg]] – Lorens Amundsen Berge - ble født på [[Berge]] i [[1862]]. Begge foreldrene døde før Lorens var blitt 8 år. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller ’høling’ på forskjellige gårder i bygda. Lorens så dermed ut til å bli det vi i dag omtaler som en taper, men slik gikk det ikke. Han fikk tjeneste hos Helvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen på Nedre [[Bjørndal]]. De tok seg av gutten, og han fikk både utdanning og allsidig yrkeserfaring. I 1881 tok han lærereksamen med beste karakter på lærerseminaret i Asker. I noen år var han lærer på Tjøme, før han kom tilbake til Kodal i 1891. Her ble han til 1899, da han flyttet til Kristiania for å bli lærer på Lilleborg skole. Lorens Berg beholdt kontakten med Kodal og ungdomslaget etter at han flyttet. Han hadde hytte på [[Trevland]], og tilbrakte somrene i Kodal. Han kom også på ungdomslagets arrangementer og holdt flere ganger foredrag i laget. I 1905 ga han ut bygdeboka om Andebu, og i løpet av 20 år skrev han ytterligere sju bygdebøker. Lorens Berg døde i 1924.<br />
<br />
[[Image:5120 0005.jpg|right|thumbnail|200px|Hans Sukke.]][[Hans Sukke]] var født på Sukke i Høyjord i 1873. Han var utdannet ved Elverum lærerskole i 1897. I 1900 ble han lærer på [[Prestbyen skole]]. Han ble allerede etter noen måneder i Kodal valgt til ungdomslagets formann. I 1904 begynte han som lærer på Vaggestad skole i [[Sandar]], og der arbeidet han helt til 1935. I Sandar bygdebok står det at Sukke underviste på traust Kodal-dialekt som han aldri sviktet, og han ble som en far for barna. På Vaggestad blir han husket som et menneske man kunne søke råd hos i alle livets forhold. Ordene ”Sukke har sagt det” var jevngodt med lov og sannhet. Hans Sukke døde i 1951. Da han ble nevnt i en tale ved åpningen av den ombygde Vaggestad skole samme år, reiste forsamlingen seg spontant for å hedre hans minne. Det var ikke bare i Kodal Hans Sukke betydde mye.<br />
<br />
[[Image:5120 0048.jpg|right|thumbnail|200px|Andebu-ungdom 1911. Fra venstre: Ivar Bjørndal, Nils Møyland, Sverre Trevland, Knut Tveitan og Johan Liverød<br />
.]]I Andebu bygdebok finnes det et bilde av noen unge menn fra Andebu. Flere av disse mennene ble sentrale i det frilynte ungdomsarbeidet. La oss bruke disse som eksempler på ungdomslagets medlemmer de første årene.<br />
<br />
[[Ivar Bjørndal]] var 17 år da bildet ble tatt. I 1918 – da han var 24 år - ble han valgt til formann i ungdomslaget. Ivar var oppvokst på Bjørndal, og han overtok gården da faren døde i 1923. Formannsvervet i ungdomslaget var bare begynnelsen på et aktivt liv i bygdas styre og stell. Ivar Bjørndal var medlem i kommunestyret i hele 35 år. I to perioder var han varaordfører, og i 1962 – 1963 var han ordfører.<br />
<br />
[[Knut Tveitan]] var også 17 år da bildet ovenfor ble tatt. Også han var formann i laget, første gang i 1923, og så i 1934 og 1935. Knut Tveitan ble ved lagets 50-års jubileum utnevnt til æresmedlem for sin innsats gjennom 40 år. Men han sluttet ikke som aktivt medlem i 1950. Noen år senere finner vi ham som medlem i byggekomiteen for et nytt ungdomslokale. Knut Tveitan rakk mer enn å være aktivt medlem i ungdomslaget. I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i Tønsberg.<br />
<br />
[[Johan Liverød]] (1887-1974) bodde på Bråvoll i Andebu fram til 1900, da faren døde. Da flyttet moren og de sju barnene til Liverød. Vi vet lite om hans engasjement i ungdomslaget, men både i de årene han bodde i Kodal og senere var han opptatt av det som skjedde i bygda vår.<br />
<br />
Nils Møyland var fra Andebu. Også han var frilynt, og i Andebu ungdomslags protokoller finner vi at han var et aktivt medlem der.<br />
<br />
== Vonheim - bygdas storstue ==<br />
<br />
* [[Vonheim]]<br />
* [[Sprengningsulykke på Vonheim]] 29. desember 1951<br />
<br />
== En fanesak ==<br />
<br />
I 1936 ble det bestemt at ungdomslaget skulle anskaffe en fane – et samlingsmerke.<br />
<br />
[[Image:5310 0007.jpg|right|thumbnail|200px|Hans Holmens skisse til fane for Kodal ungdomslag. Skissen ble laget i 1936.]]Kunstneren [[Hans Holmen]] fra [[Hedrum]] lagde et par skisser, og på et medlemsmøte 17. oktober 1936 viste Tolf Trevland fram disse skissene. Medlemsmøtet valgte et motiv som tok utgangspunkt i noen ord [[Lorens Berg]] en gang hadde sagt: ”Ungdommen må leike, men det skal være helg over leiken.” Illustrasjonen var et dansende par. Referenten avslutter referatet fra medlemsmøtet med følgende formulering: ”… så nu får [[Kodal ungdomslag]] en vakker fane”. Avdukingen av fanen skjedde 25. juli 1937, og fanen ble første gang brukt på ungdomslagsstevnet i Hvittingfoss samme år.<br />
<br />
Da [[Vonheim]] blir rammet av eksplosjonen i 1951 går mange av ungdomslagets eiendeler tapt, fanen fra 1937 er blant det som blir ødelagt.<br />
<br />
Gudrun Trevland og flere andre går sammen om å sy en ny fane. Også denne gangen hadde Hans Holmen laget to utkast. Det ene motivet var av [[Hvalås]] og Skorgeåsene. Det andre var det Lorens Berg-inspirerte motivet fra 1936 (Hans Holmens originaltegning er gjengitt ovenfor). Nok en gang velger medlemmene i ungdomslaget det dansende paret og Lorens Bergs tekst. Den nye fanen får altså samme motiv som den første, men selve fanen er noe større. Da det nye lokalet innvies 25. september 1954 overrekkes også den nye fanen til ungdomslaget.<br />
<br />
Fanen fra 1954 blir oppbevart på Vonheim da lokalet i 1979 brenner ned til grunnen. Dermed er lagets andre fane også gått tapt. Men i 17. maitoget samme år har laget en ny fane med samme motiv. Den er laget av terylene og filt, og har fram til nå gjort jobben som lagets samlingsmerke.<br />
<br />
[[Image:5310 0008.jpg|right|thumbnail|200px|Kodals ungdomslags fane fra 2000. Den er laget av Borghild Skoli.]]I forbindelse med lagets 100 års-jubileum har tidligere formenn i laget samlet inn penger til en ny fane. Borghild Skoli lagde den nye fanen. Den ble overrakt ungdomslaget på jubileumsfesten 8. april 2000.<br />
<br />
== Profesjonelle amatører ==<br />
<br />
'''”Ei bygd av revystjerner.” Det var karakteristikken Kodal fikk i 2000 da revyen ”Hjælp vi fyr” innledet ungdomslagets 100 års jubileum.'''<br />
<br />
Revyen var en verdig markering av en av ungdomslagets virkelig store aktiviteter gjennom 100 år – revy og teater.<br />
<br />
De fasilitetene og tekniske hjelpemidlene jubileumårets revykunstnere brukte var langt utenfor fantasiens grenser da ungdomslaget i 1905 for første gang bega seg ut på de skrå bredder. Uten scene, men med dekorasjoner laget av kunstneren [[Hans Holmen]], gjorde skuespillet ”Rationelt fjøsstell” lykke på [[Vonheim]] i 1905. Dette skuespillet er for øvrig det som er framført flest ganger i ungdomslagets regi. Med ujevne mellomrom har det vært nye oppsetninger av ”Rationelt fjøsstell”.<br />
<br />
De første årene ungdomslaget eksisterte var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Mangelen på en egnet scene var nok en viktig årsak til at scenekunsten ikke fikk grobunn. Da laget feiret 25 års jubileum hadde det vært 180 ulike foredrag i laget, mens 10 skuespill var framført. Men i lagets protokoller kan vi lese om en markert økning i antall skuespill etter at det ble bygd scene på [[Vonheim]] i 1913.<br />
<br />
[[Image:5310 0009.jpg|right|thumbnail|200px|Wenche Hvitstein (Girlando) på Vonheim-scenen på begynnelsen av 1960-tallet.]]Oversikten over framførte skuespill og revyer viser en dreining fra skuespill og mot revy. De fleste revyene har hatt et lokalt utgangspunkt og er skrevet av lagets egne medlemmer. I programheftet til jubileumsrevyen ”Hjælp vi fyr” trekker Reidun Drægebø Aasrum fram noen av dem som har bidratt til mange av disse revyene: ”På slutten av 50-tallet begynte aktørene å få nye tanker og begynte å lage revyer. Bygdas folk skrev alt skjøl og vitser ble laget om til sketsjer. En sentral person da var Arne Sti. Mange av hans tekster er brukt flere ganger seinere. Seinere kom Gerd Solveig Fritzøe Andersen med som fast skribent. Noen av aktørene på scenen gikk igjen fra år til år – og da må vi ikke glemme Sverre Skogshagen som gjorde en fremragende innsats på scenen.”<br />
<br />
[[Image:5310 0010.jpg|right|thumbnail|200px|W. C. Dumpen spilt av Arne Bent Rismyhr dukket opp i flere revyer på Vonheim på 1980-tallet. Her sammen med Per Ole Ranberg (t.v.).]]Brannene på [[Vonheim]] har selvfølgelig også rammet teater- og revyvirksomheten. I perioder hvor det ikke fantes noen scene å spille på, ble det heller ingen teater- eller revyoppsetninger. Samtidig har teatervirksomheten tjent på brannene. De nye lokalene har betydd bedre forhold både på og bak scenen. Derfor kan vi se et oppsving i teatervirksomheten på begynnelsen av 1930-årene, fra 1954 og framover og fra 1983 og ut over 80-tallet.<br />
<br />
Jubileumsrevyen i 2000 viste at ambisjonene snart har vokst seg ut av dagens [[Vonheim]], og en utbygging av scene og øvrige rom for teater- og revyvirksomheten er nok en sak ungdomslaget må forholde seg til. Slik må det være i ei bygd full av revystjerner.<br />
<br />
== 5.000 mennesker på Holand ==<br />
<br />
'''I mange år var sommerstevnene en årlig stormønstring for Vestfold ungdomsfylking (VUF). To ganger har disse stevnene vært arrangert i Kodal, og begge ganger med stor suksess.'''<br />
<br />
1. pinsedag 1957 var det sommerstevne ved Vonheim. Det var en vakker sommerdag, så mer enn 3.000 mennesker hadde funnet veien til Kodal for å høre hovedtaler Helge Seip tale om ungdom og utdanning i ”atomautomasjonens” tidsalder. Stevnet var sannsynligvis det største arrangement i Kodal noensinne. Mer enn 100 av ungdomslagets medlemmer hadde deltatt i forberedelsene, og de kunne konkludere med at innsatsen resulterte i et vellykket stevne og mer enn 7.000 kroner i overskudd. Det var mye penger i 1957.<br />
<br />
[[Image:5310 0011.jpg|right|thumbnail|200px|VUFs sommerstevne ble arrangert på Holand i 1975.]]I 1975 var Kodal ungdomslag igjen arrangør av VUFs sommerstevne. Og hadde stevnet 13 år tidligere vært stort og vellykket, så ble det overgått av arrangementet dette året. 5.000 mennesker nøt det fine været på stevneplassen på Holand. Hovedtaler denne gang var landets første miljøvernminister, en – den gang – forholdsvis ubeskrevet politiker, Gro Harlem Brundtland. Miljøvern var selvfølgelig tema for hennes tale.<br />
<br />
[[Image:5310 0012.jpg|right|thumbnail|200px|Sverre Skogshagen ønsker velkommen til VUFs sommerstevne på Holand i 1975.]]To ganger har ungdomslaget arrangert sommerstevne. Begge arrangementene var vellykket, og begge ganger har viktige samfunnsspørsmål blitt satt på dagsorden. I tillegg til talene var det på begge stevnene en rekke kulturinnslag og ikke minst var stevnene møteplass for ungdom i alle aldre fra hele Vestfold. VUF arrangerer ikke slike stevner lenger, men de to stevnene i Kodal hører til høydepunktene i sommerstevnenes historie. Begge stevnene har vært mulige på grunn av den dugnadsånd som bygdefolket har vist. Og resultatet har i stor grad ”satt Kodal på kartet”.<br />
<br />
== Formenn og ledere i Kodal ungdomslag ==<br />
<br />
* [[Formenn og ledere i Kodal ungdomslag]]<br />
<br />
<br />
== Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag ==<br />
<br />
* [[Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag]]<br />
<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
* [http://www.kodal.no/ Kodal ungdomslag]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kodal_ungdomslag&diff=1479Kodal ungdomslag2023-08-07T21:31:03Z<p>N10670: /* På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen */</p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kodal ungdomslag]][[Kategori:Foreninger]]<br />
[[Image:Vuf-logo.gif|left]]<br />
'''Kodal ungdomslag''' ble sannsynligvis stiftet allerede i 1896, men det er året 1900 som nå blir sett på som lagets stiftelsesår. Laget fikk sine vedtekter i et bestyrelsesmøte på [[Prestbyen]] [[8. april]] [[1900]]. Dette er senere markert som lagets formelle stiftelsesdato.<br />
<br />
[[Image:6310 0002.gif|right|thumbnail|200px|Kodal ungdomslags første møteprotokoll med regler for laget. Skrevet 8. april 1900.]]Da var fem personer samlet for å lage regler for driften av et frilynt ungdomslag i Kodal. De fem var [[Hans Sukke]], [[Anna Prestbyen]], [[Karl Skoli]], [[Hans Berge]] og [[Sofie Hønsvall]].<br />
<br />
* [https://kodal.info/pdf/19000408_kul_stiftelsesprotokoll.pdf Protokollen fra møtet på Prestbyen 8. april 1900.]<br />
<br />
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før 8. april 1900, er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover.<br />
<br />
I disse blir det slått fast at lagets formål er &laquo;ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.&raquo;<br />
<br />
<br />
== På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen ==<br />
<br />
'''Hvorfor ble det stiftet et ungdomslag i Kodal for mer enn 100 år siden?'''<br />
<br />
Vi må langt utenfor Kodal og enda lengre tilbake i tid for å finne bakgrunnen for det.<br />
<br />
På begynnelsen av 1800-tallet oppsto den nasjonalreligiøse bevegelse i Danmark. Presten [http://no.wikipedia.org/wiki/Nikolai_Frederik_Severin_Grundtvig Nikolai Fredrik Severin Grundtvig] (1783 – 1872) ble viktig for denne bevegelsen, og han ble også folkehøgskolens far. Folkehøgskolene bygde på hans ideer om det nasjonale, det levende ord og den glade kristendom.<br />
<br />
[[Image:5000_0207.jpg|right|thumbnail|200px|Elevene på folkehøgskolen på Trevland 1886.]]I Norge ble de første folkehøgskoler etablert på 1860-tallet. Tanken bak disse skolene var å "vekke og løfte bondeungdommen til et videre syn kulturelt, samfunnsmessig og politisk, samtidig som det skulle bygge på det folkelige og nasjonale grunnlaget som de gikk ut fra at nettopp bonden forvaltet". I Kodal ble det etablert en [[folkehøgskole på Trevland]] i [[1886]]. Den skolen bygde på Grundtvigs ideer, og ble populær i Kodal, men måtte nedlegges etter et par års drift på grunn av dårlig økonomi. Selv om skolen bare eksisterte et par år, påvirket den nok mange ungdommer til å søke opplysning og kunnskap.<br />
<br />
[[Oddmund Jakobsen Vik]] som drev folkehøgskolen på Trevland ble senere redaktør og ordfører i Stavanger, han var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre. Vik var fra [http://no.wikipedia.org/wiki/Hardanger Hardanger] og drev folkehøgskole på [[Jåberg]] før han kom til Kodal. Folkehøgskolen i Kodal var hos [[Søren Pedersen Trevland]].<br />
<br />
Noen få år etter at folkehøgskolen ble nedlagt kom [[Lorens Berg]] tilbake til Kodal som lærer på [[Prestbyen]]. Berg startet flere foreninger i Kodal, og kanskje var det han som startet ungdomslaget. Vi har ingen dokumentasjon som kan bekrefte det, men i følge [[Henrik Hansen Berge]] ble ideen om et ungdomslag diskutert på gården hjemme hos Henriks foreldre på [[Berge]]. Lorens Berg var født og oppvokst på Berge, så det var naturlig at han var gjest her. Kanskje det var i ei stue på Berge grunnlaget ble lagt?<br />
<br />
I avisa &laquo;Vestfold&raquo; er det i januar 1898 en kort notis om et møte i [[Kodal frisinnede ungdomslag]]. &laquo;Vestfold&raquo; var venstreavis, Lorens Berg var en av avisas skribenter og han var i [[1898]] formann i Kodal venstrelag. Det er grunn til å tro at Kodal frisinnede ungdomslag var en av forløperne til det laget som i april 1900 fikk sine lover skrevet ned i den første protokollen som er blitt bevart fra ungdomslagets drift. I juni 1898 skriver avisa Vestfold om et stevne som Hedrums ungdomslag og Kodals ungdomslag har på "Røisa i Kvelle". Og i artikkelen "[[For ungdommen]]" i avisa "Horten" i 1908 er det beskrevet ungdomslagsdrift i Kodal allerede fra 1896. <br />
<br />
[[Image:6310 0001.gif|right|thumbnail|200px|Avisutklipp om møte i Kodal frisinnede ungdomslag. Avisa Vestfold 25.01.1898.]]Denne teorien styrkes av &laquo;Vestfold&raquo;s omtale av Kodal ungdomslag ved 25 års-jubileet i 1925. Da skriver avisa:<br />
:&laquo;Kodal ungdomslag feirer 3. påskedag sitt 25 års jubileum. Egentlig er laget noget eldre, idet det er stiftet av Lorens Berg, vistnok i 1898, men lagets love skriver seg fra april 1900. Lagets første [[Formenn og ledere i Kodal ungdomslag|formann]] var [[Hans A. Trevland]]. Senere fungerte lærer [[Hans Sukke]] som formann i ca 5 år….&raquo;<br />
<br />
I "Hortens Avis" er det høsten 1908 en artikkel om Kodal ungdomslag. Der står følgende: <br />
<br />
:&laquo;For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hele tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa. Aaret 1900 flyttet lærer Sukke til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde føre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter. Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat.&raquo;<br />
<br />
Selv om ungdomslaget hadde en fortid før [[8. april]] [[1900]], er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover. I disse blir det slått fast at lagets formål er &laquo;ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.&raquo;<br />
<br />
Nå mer enn 100 år senere er det kanskje ikke så viktig å vite nøyaktig hvem som tok initiativet, når det skjedde eller hvor det skjedde. Det viktige er at Kodal fikk et frilynt ungdomslag, at impulsene fra omverdenen også nådde hit, at også ungdom i Kodal fikk anledning til økt samfunns- og kulturengasjement.<br />
<br />
Kanskje det skjedde i ei stue på [[Berge]], på en folkehøgskole på [[Trevland]], på et møte på [[Hønsvall]] eller på et bestyrelsesmøte på [[Prestbyen]].<br />
<br />
== Et frilynt lag ==<br />
<br />
'''Kodal ungdomslag ble stiftet som et frilynt ungdomslag.'''<br />
<br />
Og grunnlaget fra 1900 er fortsatt den ideologiske plattformen for ungdomslaget ved begynnelsen av et nytt årtusen. Hva betyr det å være frilynt?<br />
<br />
Da [[Vestfold ungdomsfylking]] ([[VUF]]) markerte sitt 50 års-jubileum i 1954 skrev Johnny Liverød (formann i Vestfold ungdomsfylking (VUF) i 1948 – 1951. Hans beskrivelse av den frilynte tanke finnes i VUFs jubileumshefte fra 1954.) dette om det å være frilynt:<br />
<br />
:&laquo;Det vi i første rekke tenker på med frilynde, er vårt eget lynde eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynde i denne berømte setningen: ”Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger.” Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden av og dybden i begrepet.<br>Det å være frilyndt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, - og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.<br>Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde det vi sjøl mener er sant og rett, det har ingenting med frilynde å gjøre å gå på akkord med seg sjøl. Toleranse er ikke det samme som unnfallenhet. Toleranse er å forstå en manns handlinger, men det er ikke å godta dem som riktige.<br>Men den frilynde ideen er noe mer enn dette. Den består også i å være objektiv og fordomsfri, å ha et fritt og åpent sinn som kan ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynde er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak.&raquo;<br />
<br />
Kodal ungdomslag er fortsatt et frilynt ungdomslag, men vi tenker kanskje ikke så ofte over hva det innebærer. Allikevel preger det frilynte hele lagets virksomhet. Det er plass for ulike aktiviteter, det er plass for ulike meninger og det er plass for nye ideer. Sannsynligvis praktiseres det frilynte vel så godt i dag som tidligere, selv om vi som medlemmer i det daglige ikke er så bevisst hva det innebærer. Kanskje nettopp det er det beste bevis på at våre forgjengere lyktes med det de arbeidet for. Vi har blitt frilynte i sinn og sjel!<br />
<br />
<br />
== Hvem var de? ==<br />
<br />
Hvem var disse menneskene som i 1900 startet ungdomslaget i Kodal? Vi har hørt navnene deres mange ganger, men hva vet vi om dem?<br />
<br />
[[Image:5000_0034.jpg|right|thumbnail|200px|Lorens Berg.]][[Lorens Berg]] – Lorens Amundsen Berge - ble født på [[Berge]] i [[1862]]. Begge foreldrene døde før Lorens var blitt 8 år. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller ’høling’ på forskjellige gårder i bygda. Lorens så dermed ut til å bli det vi i dag omtaler som en taper, men slik gikk det ikke. Han fikk tjeneste hos Helvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen på Nedre [[Bjørndal]]. De tok seg av gutten, og han fikk både utdanning og allsidig yrkeserfaring. I 1881 tok han lærereksamen med beste karakter på lærerseminaret i Asker. I noen år var han lærer på Tjøme, før han kom tilbake til Kodal i 1891. Her ble han til 1899, da han flyttet til Kristiania for å bli lærer på Lilleborg skole. Lorens Berg beholdt kontakten med Kodal og ungdomslaget etter at han flyttet. Han hadde hytte på [[Trevland]], og tilbrakte somrene i Kodal. Han kom også på ungdomslagets arrangementer og holdt flere ganger foredrag i laget. I 1905 ga han ut bygdeboka om Andebu, og i løpet av 20 år skrev han ytterligere sju bygdebøker. Lorens Berg døde i 1924.<br />
<br />
[[Image:5120 0005.jpg|right|thumbnail|200px|Hans Sukke.]][[Hans Sukke]] var født på Sukke i Høyjord i 1873. Han var utdannet ved Elverum lærerskole i 1897. I 1900 ble han lærer på [[Prestbyen skole]]. Han ble allerede etter noen måneder i Kodal valgt til ungdomslagets formann. I 1904 begynte han som lærer på Vaggestad skole i [[Sandar]], og der arbeidet han helt til 1935. I Sandar bygdebok står det at Sukke underviste på traust Kodal-dialekt som han aldri sviktet, og han ble som en far for barna. På Vaggestad blir han husket som et menneske man kunne søke råd hos i alle livets forhold. Ordene ”Sukke har sagt det” var jevngodt med lov og sannhet. Hans Sukke døde i 1951. Da han ble nevnt i en tale ved åpningen av den ombygde Vaggestad skole samme år, reiste forsamlingen seg spontant for å hedre hans minne. Det var ikke bare i Kodal Hans Sukke betydde mye.<br />
<br />
[[Image:5120 0048.jpg|right|thumbnail|200px|Andebu-ungdom 1911. Fra venstre: Ivar Bjørndal, Nils Møyland, Sverre Trevland, Knut Tveitan og Johan Liverød<br />
.]]I Andebu bygdebok finnes det et bilde av noen unge menn fra Andebu. Flere av disse mennene ble sentrale i det frilynte ungdomsarbeidet. La oss bruke disse som eksempler på ungdomslagets medlemmer de første årene.<br />
<br />
[[Ivar Bjørndal]] var 17 år da bildet ble tatt. I 1918 – da han var 24 år - ble han valgt til formann i ungdomslaget. Ivar var oppvokst på Bjørndal, og han overtok gården da faren døde i 1923. Formannsvervet i ungdomslaget var bare begynnelsen på et aktivt liv i bygdas styre og stell. Ivar Bjørndal var medlem i kommunestyret i hele 35 år. I to perioder var han varaordfører, og i 1962 – 1963 var han ordfører.<br />
<br />
[[Knut Tveitan]] var også 17 år da bildet ovenfor ble tatt. Også han var formann i laget, første gang i 1923, og så i 1934 og 1935. Knut Tveitan ble ved lagets 50-års jubileum utnevnt til æresmedlem for sin innsats gjennom 40 år. Men han sluttet ikke som aktivt medlem i 1950. Noen år senere finner vi ham som medlem i byggekomiteen for et nytt ungdomslokale. Knut Tveitan rakk mer enn å være aktivt medlem i ungdomslaget. I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i Tønsberg.<br />
<br />
[[Johan Liverød]] (1887-1974) bodde på Bråvoll i Andebu fram til 1900, da faren døde. Da flyttet moren og de sju barnene til Liverød. Vi vet lite om hans engasjement i ungdomslaget, men både i de årene han bodde i Kodal og senere var han opptatt av det som skjedde i bygda vår.<br />
<br />
Nils Møyland var fra Andebu. Også han var frilynt, og i Andebu ungdomslags protokoller finner vi at han var et aktivt medlem der.<br />
<br />
== Vonheim - bygdas storstue ==<br />
<br />
* [[Vonheim]]<br />
* [[Sprengningsulykke på Vonheim]] 29. desember 1951<br />
<br />
== En fanesak ==<br />
<br />
I 1936 ble det bestemt at ungdomslaget skulle anskaffe en fane – et samlingsmerke.<br />
<br />
[[Image:5310 0007.jpg|right|thumbnail|200px|Hans Holmens skisse til fane for Kodal ungdomslag. Skissen ble laget i 1936.]]Kunstneren [[Hans Holmen]] fra [[Hedrum]] lagde et par skisser, og på et medlemsmøte 17. oktober 1936 viste Tolf Trevland fram disse skissene. Medlemsmøtet valgte et motiv som tok utgangspunkt i noen ord [[Lorens Berg]] en gang hadde sagt: ”Ungdommen må leike, men det skal være helg over leiken.” Illustrasjonen var et dansende par. Referenten avslutter referatet fra medlemsmøtet med følgende formulering: ”… så nu får [[Kodal ungdomslag]] en vakker fane”. Avdukingen av fanen skjedde 25. juli 1937, og fanen ble første gang brukt på ungdomslagsstevnet i Hvittingfoss samme år.<br />
<br />
Da [[Vonheim]] blir rammet av eksplosjonen i 1951 går mange av ungdomslagets eiendeler tapt, fanen fra 1937 er blant det som blir ødelagt.<br />
<br />
Gudrun Trevland og flere andre går sammen om å sy en ny fane. Også denne gangen hadde Hans Holmen laget to utkast. Det ene motivet var av [[Hvalås]] og Skorgeåsene. Det andre var det Lorens Berg-inspirerte motivet fra 1936 (Hans Holmens originaltegning er gjengitt ovenfor). Nok en gang velger medlemmene i ungdomslaget det dansende paret og Lorens Bergs tekst. Den nye fanen får altså samme motiv som den første, men selve fanen er noe større. Da det nye lokalet innvies 25. september 1954 overrekkes også den nye fanen til ungdomslaget.<br />
<br />
Fanen fra 1954 blir oppbevart på Vonheim da lokalet i 1979 brenner ned til grunnen. Dermed er lagets andre fane også gått tapt. Men i 17. maitoget samme år har laget en ny fane med samme motiv. Den er laget av terylene og filt, og har fram til nå gjort jobben som lagets samlingsmerke.<br />
<br />
[[Image:5310 0008.jpg|right|thumbnail|200px|Kodals ungdomslags fane fra 2000. Den er laget av Borghild Skoli.]]I forbindelse med lagets 100 års-jubileum har tidligere formenn i laget samlet inn penger til en ny fane. Borghild Skoli lagde den nye fanen. Den ble overrakt ungdomslaget på jubileumsfesten 8. april 2000.<br />
<br />
== Profesjonelle amatører ==<br />
<br />
'''”Ei bygd av revystjerner.” Det var karakteristikken Kodal fikk i 2000 da revyen ”Hjælp vi fyr” innledet ungdomslagets 100 års jubileum.'''<br />
<br />
Revyen var en verdig markering av en av ungdomslagets virkelig store aktiviteter gjennom 100 år – revy og teater.<br />
<br />
De fasilitetene og tekniske hjelpemidlene jubileumårets revykunstnere brukte var langt utenfor fantasiens grenser da ungdomslaget i 1905 for første gang bega seg ut på de skrå bredder. Uten scene, men med dekorasjoner laget av kunstneren [[Hans Holmen]], gjorde skuespillet ”Rationelt fjøsstell” lykke på [[Vonheim]] i 1905. Dette skuespillet er for øvrig det som er framført flest ganger i ungdomslagets regi. Med ujevne mellomrom har det vært nye oppsetninger av ”Rationelt fjøsstell”.<br />
<br />
De første årene ungdomslaget eksisterte var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Mangelen på en egnet scene var nok en viktig årsak til at scenekunsten ikke fikk grobunn. Da laget feiret 25 års jubileum hadde det vært 180 ulike foredrag i laget, mens 10 skuespill var framført. Men i lagets protokoller kan vi lese om en markert økning i antall skuespill etter at det ble bygd scene på [[Vonheim]] i 1913.<br />
<br />
[[Image:5310 0009.jpg|right|thumbnail|200px|Wenche Hvitstein (Girlando) på Vonheim-scenen på begynnelsen av 1960-tallet.]]Oversikten over framførte skuespill og revyer viser en dreining fra skuespill og mot revy. De fleste revyene har hatt et lokalt utgangspunkt og er skrevet av lagets egne medlemmer. I programheftet til jubileumsrevyen ”Hjælp vi fyr” trekker Reidun Drægebø Aasrum fram noen av dem som har bidratt til mange av disse revyene: ”På slutten av 50-tallet begynte aktørene å få nye tanker og begynte å lage revyer. Bygdas folk skrev alt skjøl og vitser ble laget om til sketsjer. En sentral person da var Arne Sti. Mange av hans tekster er brukt flere ganger seinere. Seinere kom Gerd Solveig Fritzøe Andersen med som fast skribent. Noen av aktørene på scenen gikk igjen fra år til år – og da må vi ikke glemme Sverre Skogshagen som gjorde en fremragende innsats på scenen.”<br />
<br />
[[Image:5310 0010.jpg|right|thumbnail|200px|W. C. Dumpen spilt av Arne Bent Rismyhr dukket opp i flere revyer på Vonheim på 1980-tallet. Her sammen med Per Ole Ranberg (t.v.).]]Brannene på [[Vonheim]] har selvfølgelig også rammet teater- og revyvirksomheten. I perioder hvor det ikke fantes noen scene å spille på, ble det heller ingen teater- eller revyoppsetninger. Samtidig har teatervirksomheten tjent på brannene. De nye lokalene har betydd bedre forhold både på og bak scenen. Derfor kan vi se et oppsving i teatervirksomheten på begynnelsen av 1930-årene, fra 1954 og framover og fra 1983 og ut over 80-tallet.<br />
<br />
Jubileumsrevyen i 2000 viste at ambisjonene snart har vokst seg ut av dagens [[Vonheim]], og en utbygging av scene og øvrige rom for teater- og revyvirksomheten er nok en sak ungdomslaget må forholde seg til. Slik må det være i ei bygd full av revystjerner.<br />
<br />
== 5.000 mennesker på Holand ==<br />
<br />
'''I mange år var sommerstevnene en årlig stormønstring for Vestfold ungdomsfylking (VUF). To ganger har disse stevnene vært arrangert i Kodal, og begge ganger med stor suksess.'''<br />
<br />
1. pinsedag 1957 var det sommerstevne ved Vonheim. Det var en vakker sommerdag, så mer enn 3.000 mennesker hadde funnet veien til Kodal for å høre hovedtaler Helge Seip tale om ungdom og utdanning i ”atomautomasjonens” tidsalder. Stevnet var sannsynligvis det største arrangement i Kodal noensinne. Mer enn 100 av ungdomslagets medlemmer hadde deltatt i forberedelsene, og de kunne konkludere med at innsatsen resulterte i et vellykket stevne og mer enn 7.000 kroner i overskudd. Det var mye penger i 1957.<br />
<br />
[[Image:5310 0011.jpg|right|thumbnail|200px|VUFs sommerstevne ble arrangert på Holand i 1975.]]I 1975 var Kodal ungdomslag igjen arrangør av VUFs sommerstevne. Og hadde stevnet 13 år tidligere vært stort og vellykket, så ble det overgått av arrangementet dette året. 5.000 mennesker nøt det fine været på stevneplassen på Holand. Hovedtaler denne gang var landets første miljøvernminister, en – den gang – forholdsvis ubeskrevet politiker, Gro Harlem Brundtland. Miljøvern var selvfølgelig tema for hennes tale.<br />
<br />
[[Image:5310 0012.jpg|right|thumbnail|200px|Sverre Skogshagen ønsker velkommen til VUFs sommerstevne på Holand i 1975.]]To ganger har ungdomslaget arrangert sommerstevne. Begge arrangementene var vellykket, og begge ganger har viktige samfunnsspørsmål blitt satt på dagsorden. I tillegg til talene var det på begge stevnene en rekke kulturinnslag og ikke minst var stevnene møteplass for ungdom i alle aldre fra hele Vestfold. VUF arrangerer ikke slike stevner lenger, men de to stevnene i Kodal hører til høydepunktene i sommerstevnenes historie. Begge stevnene har vært mulige på grunn av den dugnadsånd som bygdefolket har vist. Og resultatet har i stor grad ”satt Kodal på kartet”.<br />
<br />
== Formenn og ledere i Kodal ungdomslag ==<br />
<br />
* [[Formenn og ledere i Kodal ungdomslag]]<br />
<br />
<br />
== Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag ==<br />
<br />
* [[Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag]]<br />
<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
<br />
* [http://www.kodal.no/ Kodal ungdomslag]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1478For ungdommen2023-08-07T18:28:15Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>=== For ungdommen ===<br />
''(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908. Om de første årene med ungdomslag i Kodal.)'' <br />
<br />
[[Fil:19081016 Hortens Avis - KUL - artikkel om Kodal ungdomslag 800px.png|miniatyr]]<br />
For omkring 12 aar siden blev [[Kodal ungdomslag]] stiftet av lærer [[Kategori:Lorens Berg|Berg]]. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
<br />
Aaret 1900 flyttet lærer [[Hans Sukke|Sukke]] til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
<br />
* § 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
* § 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa [[Kategori:Trevland|Trevlands]] grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
<br />
Laget hadde nu sit [[Vonheim|eget lokale]] og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.<br />
<br />
[[Kategori:Historier fra Kodal]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1477For ungdommen2023-08-06T22:57:34Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>=== For ungdommen ===<br />
''(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908)'' <br />
<br />
[[Fil:19081016 Hortens Avis - KUL - artikkel om Kodal ungdomslag 800px.png|miniatyr]]<br />
For omkring 12 aar siden blev [[Kodal ungdomslag]] stiftet av lærer [[Kategori:Lorens Berg|Berg]]. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
<br />
Aaret 1900 flyttet lærer [[Hans Sukke|Sukke]] til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
<br />
* § 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
* § 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa [[Kategori:Trevland|Trevlands]] grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
<br />
Laget hadde nu sit [[Vonheim|eget lokale]] og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.<br />
<br />
[[Kategori:Historier fra Kodal]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Fil:19081016_Hortens_Avis_-_KUL_-_artikkel_om_Kodal_ungdomslag_800px.png&diff=1476Fil:19081016 Hortens Avis - KUL - artikkel om Kodal ungdomslag 800px.png2023-08-06T22:55:19Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Forside&diff=1475Forside2023-08-06T22:30:32Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>{| width="100%"<br />
|-<br />
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |<br />
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;"><br />
===Velkommen til Kodal bygdeleksikon!===<br />
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;"><br />
<br />
Bygdeleksikonet er en samling informasjon om personer, steder og begivenheter i Kodal. Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet.<br>Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.<br />
<br />
Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet?<br>Send en e-post til [mailto:kontakt@kodal.info kontakt@kodal.info]<br />
<br />
[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]<br />
</div><br />
</div><br />
<br />
<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;"><br />
<br />
===Kodal===<br />
<br />
Kodal er ei bygd i tidligere [[Andebu]] kommune i [[Vestfold]]. Andebu ble fra 2017 en del av [[Sandefjord|Sandefjord kommune]]. Kodal ligger ca 10 km nord for [[Sandefjord]] sentrum. Bygda har ca 1.770 [[innbyggere]] (2022).<br />
<br />
Kodal er et [[Delområde|delområde]] i Sandefjord kommune. Delområdet Kodal er inndelt i fem [[Grunnkretser|grunnkretser]]: [[Gjerstad (grunnkrets)|Gjerstad]], [[Hvitstein (grunnkrets)|Hvitstein]], [[Trevland (grunnkrets)|Trevland]], [[Rismyr (grunnkrets)|Rismyr]] og [[Prestbøen (grunnkrets)|Prestbøen]]. <br />
</div><br />
<br />
<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
<br />
===Kategorier og emner===<br />
<br />
'''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' |<br>'''[[:Kategori:Gårder|Gårder]]''': [[Berge]] | [[Bjørndal]] | [[Brekke]] | [[Gallis vestre]] | [[Gallis østre]] | [[Gjelstad]] | [[Gjerstad]] | [[Hasås vestre]] | [[Hasås østre]] | [[Heia]] | [[Holand nedre]] | [[Holand øvre]] | [[Hvitstein]] | [[Hønsvall]] | [[Lefsrød]] | [[Liverød]] | [[Ljøsterød]] | [[Nomme]] | [[Prestbøen]] | [[Rismyr]] | [[Skogdalen]] | [[Skoli]] | [[Skorge vestre]] | [[Skorge østre]] | [[Sletholt]] | [[Sti]] | [[Svartsrød]] | [[Trevland]] | [[Trollsås nordre]] | [[Trollsås søndre]] | [[Tveitan]] | |<br>[[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]<br />
<!-- <div style="float:left; margin:0px 15px 0px 0px; border: 1px solid #333"></div> --><br />
</div><br />
<br />
<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; "><br />
=====Nyttige lenker=====<br />
<small class="plainlinks"><br />
'''I Kodal:''' <br />
[https://www.facebook.com/kodalil Kodal idrettslag] |<br />
[https://andebus.menigheter.no/ Kodal menighet] |<br />
[https://www.sandefjord.kommune.no/Barn-og-unge/Skole-og-SFO/skoler-i-sandefjord/kodal-skole/ Kodal skole] |<br />
[http://kodal.no/ Kodal ungdomslag] |<br />
[https://www.lorensberg.no Lorens Berg-stiftelsen] | <br />
[https://www.andebubygdebok.no Andebu bygdebok (ny)] |<br><br />
'''Offentlige:''' <br />
[https://www.sandefjord.kommune.no Sandefjord kommune] |<br />
[https://www.vtfk.no/ Vestfold og Telemark fylkeskommune] |<br><br />
'''Medier:''' <br />
[https://www.sb.no/ Sandefjords Blad] |<br />
[https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/ NRK Vestfold og Telemark] |<br><br />
'''Andre''':<br />
.<br />
<br />
'''Wikipedia-oppslag''': <br />
[https://no.wikipedia.org/wiki/Kodal Kodal] |<br />
[https://no.wikipedia.org/wiki/Andebu_(tidligere_kommune) Andebu] |<br />
[https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfold Vestfold] |<br />
</small><br />
</div><br />
<br />
| width="40%" style="vertical-align:top" |<br />
<br />
<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;"><br />
====Kodal før og nå====<br />
Kodal forandrer seg. Bygdeleksikonet inneholder mye historie, men vi presenterer også dagens Kodal sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.<br />
<br />
* [[Kodal kirkegård 1953 og 2017]]<br />
* [[Kodal sentrum 1959 og 2016]]<br />
<br />
''[[:Kategori:Kodal_før_og_nå|Samleside for "Kodal før og nå"]].''<br />
</div><br />
<br />
<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;"><br />
<br />
====Historier fra Kodal====<br />
Her finner du historier som ikke nødvendigvis er historisk eller geografisk korrekte, men som er spennende lesing og gir farge til Kodals historie.<br />
<br />
* [[For ungdommen]] - om ungdomslagets første år<br />
* [[Kodal er noe for seg sjøl]]<br />
* [[Sagnet forteller fra Kodal]]<br />
<br />
''[[:Kategori:Historier fra Kodal|Samleside for "Historier fra Kodal"]].''<br />
</div><br />
<br />
<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;"><br />
====Visste du dette?====<br />
<br />
* [[1623]]: Landets eldste bevarte [[kirkebok]] blir etablert av [[:Kategori:Prester|sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]].<br />
* [[1781]]: [[Nommedamulykka i 1781|10 ungdommer drukner i Nommedammen]].<br />
* [[1886]]: [[Kodal ysteri]] er det første ysteri i landet som produserte goudaost.<br />
* [[1915]]: [[Kodal idrettslag]] blir stiftet.<br />
* [[1958]]: [[Arne Gallis]] oversetter Boris Pasternaks monumentale roman om Sovjetunionen, Doktor Zhivago, til norsk, samme år som Pasternak får Nobels litteraturpris.<br />
* [[1974]]: [[Andebu telefonforening]], som er landets siste private telefonselskap blir overtatt av Televerket.<br />
* [[1992]]: Siste offisielle hopprenn i [[Trollsåsbakken]].<br />
<br />
<!-- KOMMENTERT VEKK START -><br />
<div style="font-size:small">{{msg:{{CURRENTMONTHNAME}}_{{CURRENTDAY}}}}]]<br />
<br />
</div><br />
<!- KOMMENTERT VEKK SLUTT --><br />
</div><br />
<br />
<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;"><br />
====Smakebiter fra leksikonet====<br />
<table border="0" width="100%" cellspacing="0" cellpadding="0" bgcolor="#D4E7B1"><br />
<tr><br />
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:Lorens_berg.gif|left]]</td><br />
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[:Kategori:Lorens Berg|Lorens Berg]]'''<br><br />
Lokalhistorikeren Lorens Berg ble født i Kodal. Han skrev til sammen sju bygdebøker fra Vestfold. Bøkene hans ble sett på som banebrytende. I tillegg var Berg en markant skikkelse i Kodals kultur- og foreningsliv.</td><br />
</tr><br />
<tr><br />
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:Kodal_kirke.gif|left]]</td><br />
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[Kodal kirke]]'''<br><br />
Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen, antagelig bygd på 1100-tallet. Den nevnes første gang i 1339. Kirken kalles i middelalderen Kuadals kirkja, til dels Kvadal eller Kvadadal.</td><br />
</tr><br />
<tr><br />
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:Vuf-logo.gif|left]]</td><br />
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[Kodal ungdomslag]]'''<br><br />
Ungdomslaget ble stiftet i 1900. Gjennom mer enn 100 år har laget opplevd vært en viktig kulturaktør i bygda.</td><br />
</tr><br />
<tr><br />
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:bygdenavnet.png|left]]</td><br />
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[Kodal - bygdenavnet]]'''<br><br />
Hvorfor heter bygda Kodal? Hva er opphavet til bygdenavnet? Det har ikke noe med kuer å gjøre, men kanskje med et elvenavn eller kvae som finnes på trærne.</td><br />
</tr><br />
</table><br />
<div style="font-size:small"><br />
<br />
</div><br />
</div><br />
</div><br />
|}<br />
<br />
__NOTOC__<br />
__NOEDITSECTION__</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1474For ungdommen2023-08-06T22:29:24Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>=== For ungdommen ===<br />
''(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908)'' <br />
<br />
For omkring 12 aar siden blev [[Kodal ungdomslag]] stiftet av lærer [[Kategori:Lorens Berg|Berg]]. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
<br />
Aaret 1900 flyttet lærer [[Hans Sukke|Sukke]] til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
<br />
* § 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
* § 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa [[Kategori:Trevland|Trevlands]] grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
<br />
Laget hadde nu sit [[Vonheim|eget lokale]] og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.<br />
<br />
[[Kategori:Historier fra Kodal]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1473For ungdommen2023-08-06T22:28:28Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>=== For ungdommen ===<br />
''(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908)'' <br />
<br />
For omkring 12 aar siden blev [[Kodal ungdomslag]] stiftet av lærer [[Kategori:Lorens Berg|Berg]]. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Berg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
<br />
Aaret 1900 flyttet lærer [[Hans Sukke|Sukke]] til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
<br />
* § 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
* § 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa [[Kategori:Trevland|Trevlands]] grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
<br />
Laget hadde nu sit [[Vonheim|eget lokale]] og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1472For ungdommen2023-08-06T22:24:54Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>=== For ungdommen ===<br />
''(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908)'' <br />
<br />
For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Borg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
<br />
Aaret 1900 flyttet lærer Sukke til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
<br />
§ 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
<br />
§ 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa Trevlands grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt<br />
<br />
av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
<br />
Laget hadde nu sit eget lokale og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1471For ungdommen2023-08-06T22:24:08Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>For ungdommen<br />
<br />
(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908) <br />
<br />
For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Borg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
<br />
Aaret 1900 flyttet lærer Sukke til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
<br />
§ 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
<br />
§ 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa Trevlands grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt<br />
<br />
av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
<br />
Laget hadde nu sit eget lokale og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=For_ungdommen&diff=1470For ungdommen2023-08-06T22:22:06Z<p>N10670: Ny side: For ungdommen (Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908) For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for…</p>
<hr />
<div>For ungdommen<br />
(Artikkel fra Hortens Avis, frisindet folkeblad, 16. oktober 1908) <br />
For omkring 12 aar siden blev Kodal ungdomslag stiftet av lærer Berg. Han samlet endel av bygdens gutter og jenter, forklarte dem grundtanken med at faa istand et ungdomslag og maalet, som skulde arbeides mot. Der blev indtegnet 12 medlemmer; av disse valgtes et styre. Det var ikke mange at begynde med, men der kom snart fler til. Lærer Berg ordnet med foredragsholdere og sørget i det hel» tat for underholdningen. Han var en ivrig sangven og fik istand en sangforening, som blev en god underholdning paa festerne. Forresten blev der underholdt med oplæsning og lek. Laget gik godt, saalænge det hadde sin gode støtte i lærer Borg; men i aaret 1899 rejste han til Kristiania og bosatte sig der. Laget gik nu trægt en stund; sangforeningen gik ogsaa istaa.<br />
Aaret 1900 flyttet lærer Sukke til Kodal. Sukke var en ivrig ungdomsven og interesseret i ungdomsarbeidet. Laget fandt i ham sin fører, en som kunde køre dem til maalet gjennem de mange vanskeligheter.<br />
Interessen blandt ungdommen vaagnet og arbeidet tok ny fart. Sukke utarbeidet en ny lov for laget, som blev vedtat. Loven hadde 7 paragrafer, som indeholdt regler om lagets arbeidsmaate og formaal. To av de vigtigste paragrafer nedtegnes:<br />
§ 1. Lagets formaal er ved foredrag, diskussion, sang og 0plæsning at vække høiere interesser og ved selskapelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maate.<br />
§ 2. Ved lagets sammenkomster, som avholdes vekselvis paa forskjellige steder i bygden, maa ikke berusede personer eller berusende drikke være tilstede; likeledes er spil om penge eller penges værdi forbudt.<br />
Ved den indførte lov fik laget magt bil at motarbeide sin farligste fiende, rusdrikken, som snek sig ind paa fester og sammenkomster og fordærvet den uskyldige lek og det hyggelige samvær for mange, fordærvet det gode og ædle, som skulde fremelskes og vokse i de unges sind. Men kampen blev haard; det er en fiende, som ikke slipper sit tak for første slag, men den maatte dog vike litt efter litt og blev svakere for hvert aar.<br />
Lagets virksomhet var nu god. Paa festerne blev der underholdt med foredrag av mange utmerkede talere, samt oplæsning og lek. Der sporedes ogsaa fremgang i kassen, og det kunde godt trænges, da tanken paa eget lokale var traadt sterkt frem.<br />
Nu hadde laget sine møter paa forskjellige steder i bygden, hvor interesserte aapnet sine døre for det, men det var mange gange trangt om husrum. De fleste ældre kunde ikke sympatisere med ungdommen og saa surt paa deres virksomhet; dog var der enkelte, som ikke hadde glemt sin egen ungdom, som forstod ungdomslagets hensigt, forstod at arbeidets maal var at bekjæmpe det onde og daarlige, saa det ædle og bedste hos ungdommen kunde vokse, og de selv bli dygtige samfundsborgere, til at opta kampen for sig og sine, bli dygtige til at være med og bygge sit fædreland og forsvare det i farens stund.<br />
I aarene 1900-01 gik det noksaa godt og laget kom et godt skridt fremover. Med aaret 1902 var utsigterne endnu bedre. Laget fik nu av Mikal Bjørndal leiet fast lokale, hvor møter og fester holdtes. Festerne var altid godt besøkte. Medlemsantallet var nu over 100. Byggespørsmaalet blev nu for alvor tat under behandling. I et møte 23. novbr. 02 blev der foretat valg paa byggekomite. Komiteens opgave var foreløbig at utarbeide en tegning av lokalet med overslag paa dets kostende samt forfatte regler for lokalets benyttelse og lægge samtlige arbeider frem for ungdomslaget til vedtagelse, siden sørge for og forestaa lokalets opførelse.<br />
Lærer Sukke, som fremdeles var formand, valgtes ogsaa til formand i byggekomiteen. Komiteens arbeider fremlagdes paa aarsmøtet 1903 og godkjendtes av laget.<br />
Paa samme møte besluttedes at opførelsen av lokalet utsattes til næste aar paa grund av diskussion om dets beliggenhet. Til at bestride utgifterne av den forestaaende bygning blev det nødvendig at opta et laan paa 2000 kr. Et dokument blev utfærdiget og underskrevet av 20 medlemmer som garantister for laanet. Ungdomslaget var imidlertid kommet sig godt op. Det tællet nu 150 medlemmer og hadde en kassebeholdning paa 1000 kr. I begyndelsen av aaret holdtes en basar, som ogsaa gav godt utbytte.<br />
Vaaren 1904 blev tomten indkjøpt paa Trevlands grund. Tømmer og forskjellige materialer blev indkjøpt og arbeidet kunde begynde. Meste av kjøringen blev ydet gratis av medlemmerne. Da høsten kom, stod det fuldt færdig og indeholdt forsamlingssal, stue og kjøkken samt en liten gang og kostet 3500 kr.<br />
4de oktober 1904 holdtes aapningsfesten, som var besøk av 300 mennesker. Festtalerne blev holdt<br />
av d'hrr. lærer Berg, Fredrik Enge og pastor Sten. Efter talerne blev der beværtet med kaffe og smørrebrød, og baade gamle og unge hadde en hyggelig aften.<br />
Laget hadde nu sit eget lokale og kunde nu for alvor ta fat. Meget arbeide laa og ventet, gjælden skulde betales, uthusbygninger skulde opføres, og om ungdomslaget var kommet et godt skridt fremover, kunde dog meget været bedre.<br />
Paa aarsmøtet 1905 blev det besluttet avholdt en basar til indtægt for laget. Samtidig begyndte endel av lagets gutter og jenter at indøve Hulda Garborgs skuespil «Rationelt fjøsstel». Dekorationerne uttførtes av kunstmaler Hans Halvorsen og var en gave til laget.<br />
Skuespillet opførtes i januar og høstet meget bifald. Særlig tilkjendtes frk. Karen Skjelland bifald for den utmerkede maate, hvorpaa hun fremstillet bondekjærringen Inger, den brautende og stridige kvinde med sit brede klangfulde bygdemaal.<br />
Utbyttet av basaren var utmerket og skyldtes for en stor del den gode underholdning. Sangforeningen med lærer Berge som leder hadde nu kommet sig godt op og var en god støtte for underholdningen.<br />
Laget hadde nu regelmæssige fester eller møter hver maaned med interessante og belærende foredrag, god oplæsning og sangunderholdning.<br />
Det maa sies, at laget i disse 5 aar hadde gjort gode fremskridt. Det begyndte i 1900 med tom kasse, liten deltagelse og liten interesse; nu hadde det sit eget lokale og var et av de største lag i amtet. Det gode resultat skyldes for en stor del lagets formand, lærer Sukke. Med sin utrættelige iver og arbeidskraft, med sin faste vilje og den gode forstaaelse og evne til at omgaaes ungdommen hadde han bragt det saa langt paa den korte tid.<br />
Det var derfor med sorg laget paa aarsmøtet 1906 mottok hans erklæring om ikke at motta gjenvalg. Men han kunde nok trænge en ferie efter sit trofaste arbeide for laget han eier ogsaa ungdomslagets udelte tak for sit virke blandt dem.<br />
Han blev ikke borte fra dem nu heller, var som oftest paa festerne og holdt enkelte foredrag.<br />
Paa aarsmøtet 1908 lovet han paa grund av flere medlemmers anmodning igjen at motta valg. Han valgtes ogsaa enstemmig, saa nu staar Sukke igjen som formand i Kodal ungdomslag.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Vandringen_til_Emmaus_(maleri)&diff=1469Vandringen til Emmaus (maleri)2023-04-10T14:21:26Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Vandringen-til-emmaus.png|right|thumb|Otto Valstads reproduksjon av "Vandringen til Emmaus".]]<br />
<br />
"'''Vandringen til Emmaus'''" er et maleri fra [[1899]] som henger i koret i [[Kodal kirke]]. Det er malt av [[Otto Valstad]], og er en reproduksjon av et maleri av den danske kunstneren [https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Dorph Anton Dorph].<br />
<br />
''Den tredje dagen etter at Jesus ble korsfestet, - altså påskedag - møtte to av hans disipler ham på veien til Emmaus. Dette møtet er beskrevet i Lukas-evangeliet 24, 13-27.''<br />
<br />
På 1870-tallet malte den danske kunstneren Anton Dorph (1831-1914) et bilde om vandringen til Emmaus.<br />
<br />
Dorphs største og mest innbringende produksjon var de mange altermalerier han utførte for kirker spredt ut over det meste av Danmark. I perioden 1857-1910 utførte han mer enn 80 altertavler, flere enn noen annen kunstner i Danmark.<br />
<br />
Et av motivene var altså «Vandringen til Emmaus».<br />
<br />
En skisse til dette motivet er laget ca 1877 og finnes i dag i Statens museum for kunst i Danmark.<br />
<br />
Det originale maleriet finnes i Emmauskirken i Frederiksberg i Danmark.<br />
<br />
I 1899 var bildekunstneren Otto Valstad ([[1862]]-[[1950]]) i Kodal for å restaurere en del eldre malerier i Kodal kirke og dessuten utføre en del andre malearbeider.<br />
<br />
Han lagde en kopi av Dorphs maleri av «Vandringen til Emmaus». Det er denne kopien som i dag finnes i koret i Kodal kirke.<br />
<br />
Som betaling for arbeidene i Kodal kirke fikk Otto Valstad trappen til den gamle prekestolen i Kodal kirke. Otto Valstads hjem i Asker er i dag en del av Asker museum. Prekestoltrappen fra Kodal kan sees på dette museet.<br />
<br />
Da Kodal menighet i [[2007]] skulle lage et [[prosesjonskors]] ble motivene fra den gamle prekstoltrappen valgt som dekorasjon på prosesjonskorset.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Vandringen_til_Emmaus_(maleri)&diff=1468Vandringen til Emmaus (maleri)2023-04-10T14:20:58Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Vandringen-til-emmaus.png|right|thumb]]<br />
<br />
"'''Vandringen til Emmaus'''" er et maleri fra [[1899]] som henger i koret i [[Kodal kirke]]. Det er malt av [[Otto Valstad]], og er en reproduksjon av et maleri av den danske kunstneren [https://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Dorph Anton Dorph].<br />
<br />
''Den tredje dagen etter at Jesus ble korsfestet, - altså påskedag - møtte to av hans disipler ham på veien til Emmaus. Dette møtet er beskrevet i Lukas-evangeliet 24, 13-27.''<br />
<br />
På 1870-tallet malte den danske kunstneren Anton Dorph (1831-1914) et bilde om vandringen til Emmaus.<br />
<br />
Dorphs største og mest innbringende produksjon var de mange altermalerier han utførte for kirker spredt ut over det meste av Danmark. I perioden 1857-1910 utførte han mer enn 80 altertavler, flere enn noen annen kunstner i Danmark.<br />
<br />
Et av motivene var altså «Vandringen til Emmaus».<br />
<br />
En skisse til dette motivet er laget ca 1877 og finnes i dag i Statens museum for kunst i Danmark.<br />
<br />
Det originale maleriet finnes i Emmauskirken i Frederiksberg i Danmark.<br />
<br />
I 1899 var bildekunstneren Otto Valstad ([[1862]]-[[1950]]) i Kodal for å restaurere en del eldre malerier i Kodal kirke og dessuten utføre en del andre malearbeider.<br />
<br />
Han lagde en kopi av Dorphs maleri av «Vandringen til Emmaus». Det er denne kopien som i dag finnes i koret i Kodal kirke.<br />
<br />
Som betaling for arbeidene i Kodal kirke fikk Otto Valstad trappen til den gamle prekestolen i Kodal kirke. Otto Valstads hjem i Asker er i dag en del av Asker museum. Prekestoltrappen fra Kodal kan sees på dette museet.<br />
<br />
Da Kodal menighet i [[2007]] skulle lage et [[prosesjonskors]] ble motivene fra den gamle prekstoltrappen valgt som dekorasjon på prosesjonskorset.</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Fil:Vandringen-til-emmaus.png&diff=1467Fil:Vandringen-til-emmaus.png2023-04-10T14:15:12Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Kodal_kirke&diff=1466Kodal kirke2023-04-10T14:12:33Z<p>N10670: /* Inventar i Kodal kirke */</p>
<hr />
<div>[[Kategori:Kodal kirke]] [[Kategori:Bygninger]]<br />
<br />
[[Image:5000_0206.jpg|right]]Kodal kirke ligger midt i bygda, men selve kirketomta er litt beskjeden og har ingen dominerende beliggenhet, slik som gamle kirker ofte har. [[Sagnet om kirkeklokkene i Kodal|Sagnet]] forteller da også at kirken egentlig skulle ha ligget litt lengre vest, på [[Holand]], nærmere bestemt på [[Skjærehaugen]].<br />
<br />
<br />
== Fra 1100-tallet ==<br />
<br />
Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen, antagelig bygd på [[1100]]-tallet. Den nevnes første gang i [[1339]]. Kirken kalles i middelalderen Kuadals kirkja, til dels Kvadal eller Kvadadal (se egen artikkel om [[Kodal - bygdenavnet|bygdenavnet]]). Omkring 1550 har kirkeskipets nordvegg og endevegg mot vest ramlet ned, derimot sto sørveggen, mellomveggen mot koret og koret selv igjen. De nedramlede veggene ble erstattet med trevegger.<br />
<br />
I [[1629]] hadde kirken fortsatt klokketårn, men da det forfalt, ble det tatt vekk, og klokkene ble hengt i sperrene. Klokketauet hang sikkert ned i kirken, så de sto der og ringte. Takene var tekt med spon. De ble [[tjærebredd]], likeså gavler og vindskier, mens bordveggene var ubehandlet. Etter tjærebreding og kalking måtte det mørke taket og de hvite murene gi den lille kirken et livlig utseende sydover. På den andre siden lignet den, da tårnet kom vekk, et alminnelig bygdehus.<br />
<br />
Kirken ble dårlig vedlikeholdt på denne tiden. Sin største påkostning fikk den i begynnelsen av 1620-åra. Koret var da blitt så skrøpelig at murene måtte repareres, nytt tregulv innlegges og nytt alter oppsettes. I [[1630]]-åra ble kirketaket rettet på, og det var vel i den forbindelse tårnet ble tatt vekk, de hadde antakelig ikke midler til et nytt. Koret ble spontekt i [[1650]]. Kirken hadde lite jordegods og små inntekter. Det ble da ikke nok til ordentlig vedlikehold. Omkring [[1660]] ble vanstyret enda verre, og kirken ble stående og råtne ned. Ved skjønnet i [[1664]] takseres "brøstfeldigheten" til 282¾ riksdaler, i [[1673]] er summen steget til 392 riksdaler. Og ennå gikk det nesten 20 år før noe ble gjort. I 1670- og 80-åra må det ha vært utrygt å holde gudstjeneste der.<br />
<br />
Kirkens indre utstyr var tarvelig. Enken [[Kari Hvitstein]] forærte i [[1631]] kirken to alterstaker av messing. Den gamle kirken manglet galleri. Av gaver ellers hører vi at [[Lars Prestbyen]] og [[Ola Hvitstein]] i [[1650]]-åra etterga kirken beløp de som kirkeverger hadde fått til gode.<br />
<br />
Da [[Jarlsberg grevskap]] ble opprettet i [[1673]], ble de fleste kirker i [[Vestfold]] innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkens eier eller "patron". Med denne eiendomsrett fulgte eiendomsretten til alt det jordegods som fra gammelt tilhørte kirkene, videre retten til den del av tienden som falt på kirkene og en del andre inntekter. Men kirkeeieren hadde plikten til å holde kirkebygningene vedlike - i hvert fall de mindre reparasjoner. Større ombygninger og nybygg måtte bygdefolket være med på.<br />
<br />
I [[1689]] ble det på grevens ordre holdt en besiktigelse over Kodal kirke. Det resulterte i en større reparasjon og delvis fornyelse av kirken. I [[1691]] sto kirken ferdig. Da var kirkeskipet bygd opp igjen av tømmer. Koret av stein fikk stå. Kirken fikk galleri og klokketårn, og det ble lagt takstein istedenfor spon på takene. Til dekning av utgiftene betalte greven ut 367 riksdaler.<br />
<br />
Kodal kirke kom på auksjon i [[1769]]. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, [[Peder Crøger]], bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at "nogle eller alle av almuen" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april [[1771]] betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet. Omtrent 1790 fikk kirken sannsynligvis en ny [[Prekestolen fra 1634|prekestol]].<br />
<br />
<br />
== Restaurering av kirken 1917 ==<br />
<br />
I [[1917]] ble kirken restaurert etter planer av arkitekt H. Børve. Helvig og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]], [[Bjørndal]], ga et større pengebeløp til restaureringen, og de kostet et nytt pipeorgel til galleriet. Tidligere hadde kirken bare hatt et husorgel, anskaffet 1893, som sto nede på kirkegulvet. De samme givere skjenket også nye kirkeklokker. På den store klokken er støpt følgende inskripsjon: "Kall med malmens sterke tunge. Kall på gamle, kall på unge. Skjenket av Karl Nilsen Berevahr, Bjørndal [[1919]]." Dens diameter er 73 cm, vekt 220 kg. På den minste klokken står det: "Ring til helg i livets sommer. Ring oss hjem når døden kommer. Nauen klokkestøperi." Denne har en diameter på 60 cm og vekt 120 kg.<br />
<br />
Det ble lagt nytt tregulv oppå mursteinsgulvet under benkene. Galleriet ble senket, og kirken ble malt innvendig. I taket ble det malt en ring med engler, med et stort øye, forestillende Herrens altseende øye, plassert i vestre ende av taket. På den gamle eikemalte prekestolen sto det: "Salige ere de som hører Guds ord og bevarer det." Prekestolen ble nå malt om. Maleriet viste englene som bringer det glade budskap til hyrdene, og følgende skriftsted kom isteden: "Oss er i dag en frelser født." Dekorasjonene i taket og på prekestolen ble malt av den kjente maler og billedhugger [[Hans Holmen]] fra [[Hedrum]]. Han malte også et bilde av Helvig og Karl Nilsen. Dette bildet henger nå i sakristiet.<br />
<br />
<br />
== Ny restaurering i 1953 ==<br />
<br />
Ved den nye restaurering i [[1953]] ble det bygd likkjeller under gulvet i skipet. Under rivningen av gulvet i skipet og koret fant man gamle gravsteder. Man fikk også se de gamle murene i kirkeskipet. Gulvet ble lagt om, og de gamle gulvflisene lagt i midtgangen. Foran prekestolen er lagt gamle, glasserte gulvfliser i stjerneform. Det var riksantikvaren som sto for restaureringen, arkitekt var Ragnar Nilsen. Finn Krafft og assistent Helland har malt om prekestolen. [[Hans Holmen]]s malerier er fjernet. Nytt sakristi med avdelt dåpssakristi er bygd. De gamle ovnene fra 1870-80-åra ble erstattet med nytt elektrisk oppvarmingsanlegg. I tidligere tider hadde kirken vært helt uten oppvarming.<br />
<br />
<br />
== Inventar i Kodal kirke ==<br />
<br />
* [[Altertavlen i Kodal kirke|Altertavlen]]<br />
* [[Kirkeklokkene i Kodal kirke|Kirkeklokkene (1919)]]<br />
* [[Sagnet om kirkeklokkene i Kodal|Kirkeklokkene (sagn)]]<br />
* [[Lysekronene i Kodal kirke|Lysekronene]]<br />
* [[Messinglysestakene i Kodal kirke|Messinglysestakene (1631)]]<br />
* [[Minnetavlen i Kodal kirke|Minnetavlen]]<br />
* [[Offerbøssene i Kodal kirke|Offerbøssene]]<br />
* [[Prekestolen i Kodal kirke|Prekestolen]]<br />
* [[Prekestolen fra 1634|Den gamle prekestolen (1634)]]<br />
* [[Vandringen til Emmaus (maleri)]]<br />
<br />
== Les mer: ==<br />
<br />
* [http://www.kirke.kodal.info Kodal menighet]<br />
<br />
<br />
==Referanser ==<br />
<br />
<references /></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Lorens_Berg_(lang_biografi)&diff=1465Lorens Berg (lang biografi)2023-04-04T21:35:58Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:5000_0559.png|left|thumbnail|200px|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]<br />
'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].<br />
<br />
== Barndom ==<br />
<br />
[[Fil:5000_0204.jpg|right|thumbnail|300px|Lorens Bergs barndomshjem på Berge.]]Anne Kirstine kom til Berge da hun i [[1846]] giftet seg med [[Jørgen Andersen Berge]] som eide bruket Oppistua på Berge (bnr 4, bruket er senere slått sammen med bnr 2). De fikk fire barn:<br />
<br />
# Anders, født [[1847]].<br />
# Søren, født [[1849]].<br />
# Berte Andrea, født [[1851]].<br />
# Jørgen, født [[1853]].<br />
<br />
Jørgen Andersen Berge døde i [[1853]], og Anne Kirstine satt med gården til [[1860]], da hun giftet seg med [[Amund Andersen Prestbyen]]. Også i dette ekteskapet fikk Anne Kirstine fire barn:<br />
<br />
# Mathias, født [[1860]].<br />
# Lorens, født [[1862]].<br />
# Hans, født [[1864]].<br />
# Anton, født [[1866]].<br />
<br />
Amund Andersen døde i [[1868]] og Anne Kirstine i [[1870]].<br />
<br />
Lorens ble altså foreldreløs åtte år gammel. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller "høling" på forskjellige gårder i bygda. Begrepet "høling" kan bety 'lokke på kyr og sauer med salt og tilrop'. Det ble i Vestfold brukt om gutter som var satt til å gjete dyr. Mange barn mistet mye av skolegangen fordi foreldrene sendte dem bort i tjeneste som gjetere eller til annet gårdsarbeide, gjerne for en lengre periode og ofte til en annen del av bygda. Som hølinger fikk barna kost og losji der de arbeidet. I følge [[Arne Gallis]] var bodde Lorens på [[Vegger]] og [[Ljøsterød]] i årene etter at foreldrene døde.<br />
<!-- Kilde: Arne Gallis: Lorens Berg. Artikkel i Vestfoldminne --><br />
<br />
Da han var omtrent 12 år gammel flyttet Lorens til ekteparet [[Helvig Olsdatter Bjørndal|Helvig Olsdatter]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på [[Bjørndal nedre|Nedre Bjørndal]]. Sammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem. Ekteparet på Bjørndal var barnløse, og det var kanskje årsaken til at de tok seg spesielt av unggutten fra Berge.<br />
<br />
== På Bjørndal ==<br />
<br />
Lorens viste stor interesse for å lære. Han brukte mye tid på å lese, han var dyktig på skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i [[1876]] som fikk vurderingen 'udmerket' av [[Prester|sogneprest]] [[Peder Pedersen]]. Sognepresten var for øvrig ikke like godt likt av alle i bygda. I de mest pietistiske miljøene synes de han ikke var streng nok i sin lære. Heller ikke konfirmantene i bygda hadde særlig respekt for presten, selv om han forsøkte å være hyggelig mot dem. I Pedersens tid som sogneprest i Andebu (fra [[1864]] til [[1884]]) var det slutt med at konfirmantene drev med onnearbeid for presten. Han tok nok fortsatt mot gaver fra dem, fortelles det i [[Andebu bygdebok]], men han lot konfirmantenes dyktighet avgjøre rekkefølgen på kirkegulvet. Og i 1876 var det konfirmanten Lorens Amundsen som fikk stå fremst på kirkegulvet.<br />
<br />
<br />
== Sjømann ==<br />
<br />
[[Fil:1910_028.jpg|right|thumbnail|300px|Briggen "Salus".]]Karl Kristian Nilsen Bærevar på Nedre Bjørndal var ikke bare bonde, han var også skipsreder. I de årene han bodde på Bjørndal eide han flere skuter. Etter at Lorens var konfirmert seilte han et par år med flere av skutene til Karl Kristian, blant annet briggen "[[Salus]]".<br />
<br />
Vi vet ikke nøyaktig når Lorens mønstret på for første gang, men 24. mars 1877 er han i Christiania ombord i briggen Salus:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Brig ”Salus”. Capt O Hansen afgik fra Christiania den 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde megen Storm og Uvær samt svært Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den 15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise. Mandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den 30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai var vi lastet igjen. Den 9de Mai gik vi tidlig men vi var ikke videre heldig vad vinden angaar. Vi naaede Helsingør den 27de, men da vi kom til Drezden maatte vi ankre for Nordvind. Den 31st Mai lettede Ankeret og seilede med Bidevind. Torsdag den 7de kom vi ind til Bolderan men fik uvær og først den 15de kom vi op til Kaun og begyndte for Alvor at losse. Den 25de blev vi udlost og den 27de afgik vi til Moulgraven for at laste med Slippiels, begyndte at laste den 30de Juni og og fik Dekslasten den 5te. Den 6te og 7de gjordes klar til at gaa tilsøs.</div><br />
<br />
<br />
== Elev på amtsskolen ==<br />
[[Fil:5000 0440.jpg|right|thumbnail|300px|Amtsskolen på Amundrød.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.<br />
<br />
Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.<br />
<br />
I 1875 vedtok Jarlsberg og Laurviks amtsformannskap å etablere en ambulerende amtsskole. Året etterpå vedtok de å etablere nok en amtsskole. Det var denne som i årene 1878 – 1880 holdt til på Amundrød i Tjølling. <br />
<br />
Lorens Berg var elev der sammen med 34 andre gutter og 27 jenter.<br />
<br />
Hovedlærer var cand. theol. Marius Elias Larsen. Han var født 1852 i Fosnes, Nord-Trøndelag. Han ble senere (1895 – 1907) sogneprest i Brandval, Hedmark. I Brandval bygdebok står det følgende: «Han var litt av en gransker, dyktig i matematikk og sterkt interessert i hagebruk.»<br />
<br />
Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre. Sannsynligvis var det hovedlærer Larsen som påvirket Lorens i denne retningen. <br />
<br />
<br />
== Lærerstudier i Asker ==<br />
<br />
Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.<br />
<br />
I avgangsvitnemålet fra lærerseminaret står følgende:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lorens Amundsen Berg af Andebu prestegjeld, født 18. jan 1862, blev optagen på skolelærer-seminaret i Asker 17. aug 1879 og har efter 2 års ophold ved anstalten underkastet sig den anordnede afgangsprøve med hovedkarakterer: for den theoretiske prøve: Meget godt af første grad 1,58, for praktisk brugbarhed: Meget godt av første grad 2.00. <br />
<br>Hans forhold har været meget gode.<br>Det bemerkes, at han har meget god sangstemme og meget godt øre for musik, at han med god fremgang har nydt undervisning i orgelspill, at han tildels har modtaget vejledning i havedyrking.<br><br />
''Skolelærer-seminaret i Asker 9. juli 1881.''<br><br />
''E. Berg.''<br />
</div><br />
<br />
== Læreren ==<br />
<br />
Da Lorens hadde tatt eksamen i Asker ble han tilsatt som lærervikar i Ådalen på Ringerike. Der arbeidet han i vel to måneder. Han fikk følgende attest fra sognepresten:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Hr. seminarist Lorens Berg har i en tid af 9 uger og 4 dage vikarieret som lærer for Grønvold og Somdalens kredse i Ådalen. Jeg har i denne tid havt anledning til at overvære undervisningen i religion, norsk og regning i Somdalens skole og ligeledes skoleeksamen på Grønvold. Det er mig da en glæde at kunne give hr. Berg mit bedste vidnesbyrd som lærer; der er ro, klarhed og kraft over hans undervisning, som ganske vist med Guds hjælp vil bære rige frugter for den skole, han i fremtiden kommer til at lede. Da han har modtaget en hjelpelærerpost i Tjømø prestegjæld, tager jeg herved afsked med ham med ønske om, at Herren vil ledsage ham med sin velsignelse.<br><br />
''Somdalen, 21. dec. 1881''<br><br />
''C. B. Christoffersen''<br><br />
''prest til Ådalen''<br />
</div><br />
<br />
Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.<br />
<br />
13. mai 1884 blir han tilsatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. Tilsettingsbrevet lyder:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0001.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Tjøme.]]Kristiania Stiftsdirektion gjør vitterligt at den under 13de Mai 1884 har antaget og herved beskikker Lorents Amundsen Berg der er dimmiteret fra Askers Seminarium, til Kredsskolelærer i Tjømø Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig Undervisning i Vassers Kreds med de denne Betjening tilliggende Retigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Almueskolevæsenet paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
Thi har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfuldhed at opfylde de ham som Almueskolelærer paahvilende Pligter og sig saaledes i alle Maader, i Lære og Levnet, i eller udenfor sit Kald at forholde, som det en Kristelig Lærer egner og anstaar.<br><br />
Saaledes anbefales herved Skolelærer Lorents A. Berg til sine Foresattes Kjærlighed og Veiledning.<br><br />
Vi ønske ham Guds naadige Bistand i hans Virksomhed.<br><br />
''Kristiania den 17de Juni 1884.''<br />
</div> <br />
<br />
I 9 år var han lærer på [[Tjøme]], men i [[1891]] flyttet han tilbake til hjembygda, og ble lærer på [[Prestbyen skole]]. Tilsettingsbrevet fra Andebu skolestyre er slik ("Beskikkelsesbrev for Lorens Berg som Kredsskolelærer i Hasaas og Svartsrød Kredse i Andebu Skolekommune"):<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0002.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Kodal.]]Andebu Skolestyre kundgjør herved, at det under 17de April d. A. har antage og herved beskikker Lorens Berg der er dimmiteret fra Asker Seminarium, til Kredsskolelærer i Andebu Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig undervisning i Hasaas og Svartsrød Kredse i Kodals Anneks med de denne Betjening tilliggende Rettigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Folkeskolen paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
I medfør heraf har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfullhed at opfylde de ham som Folkeskolelærer paahvilende Pligter og i Lære og Levnet, saavel under udøvelsen af sit Kald som ellers, forholde sig saaledes, som det sømmer sig en kristelig Lærer, der er sig sit Ansvar for Gud beviste.<br><br />
Maatte Guds naadige Velsignelse og Kjærlighed faa følge ham i hans Virksomhed.<br><br />
''Andebu Prestegaard den 13de Juni 1891.''<br />
</div><br />
<br />
<br />
== Foreningsliv ==<br />
<br />
I løpet av de 9 årene han var lærer i Kodal satte han dype spor etter seg.<br />
<br />
Han etablerte både en avholdsforening og et sangkor i bygda, og han arbeidet med planene om å starte et [[Kodal ungdomslag|ungdomslag]]. [[Henrik Hansen Berge]] (som bodde på nabobruket til Lorens barndomshjem) forteller i Kodal ungdomslags 60-årsberetning at han og Lorens diskuterte ungdomslagstanken i stua på Berge en ettermiddag på slutten av 1800-tallet. Lorens Berg var aldri formann i laget, men han var alltid med ungdommen på møter og fester rundt i gårdene med blant annet foredrag og opplesninger.<br />
<br />
Heller ikke etter at han flyttet til Kristiania glemte han ungdommen i Kodal, men var mange ganger til stede med foredrag. I ungdomslagets protokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at han flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som 'By- og landkultur', 'Kodals historie fra det 15. århundre', 'De forskjellige menneskers livssyn' og 'Bjørnsons nye bok. Daglandet'.<br />
<br />
I [[1899]] hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal avskjedsfest for Berg i Slettingdalen. I referatet heter det blant annet:<br />
<br />
:&laquo;Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.&raquo;<br />
<br />
Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.<br />
<br />
Hr. Berg har her i bygden udfoldet en utrættelig virksomhed som foredragsholder ved en mangfoldighed af anledninger, som sanginstruktør, som formand i afholdsforeningen og endelig som leder af stedets ungdomsforeninger. Afholdsfolket i Sandefjord havde ogsaa en afskedsfest for ham i sit nye, prægtige lokale dernede. Ogsaa her i hans hjembygd afholdtes et par afskedsfester i anledning af hans reise. Paa en af disse modtog han fra ungdomsforeningerne en gave bestaaende af endel sølvgjenstande (bret, kaffekande m. m.) samt Gustav Lærums billede af Bjørnson, det hele til en værdi af noget over 100 kr.<br />
<br />
Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.<br />
</div><br />
<br />
== Familien ==<br />
<br />
<br />
<br />
== Politikeren ==<br />
<br />
I de årene Berg var kirkesanger og lærer i Kodal var han aktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i [[1912]] ble han bedt om å fortelle som sitt politiske arbeid:<br />
<br />
:— Jeg 'deltok' ikke, det er et for pent ord, jeg 'sloss'. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling. — Og det fulgte naturligvis strid med å være avholdsmann også? — Å ja, men striden var ikke så gvass i 80- og 90-åra som nå. Det var mest skuldertrekk og nedlatende øyekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe.<br />
<br />
Lorens Berg flyttet fra Kodal for å bli lærer ved Lilleborg skole i Kristiania. <br />
<br />
<br />
== Lokalhistorikeren ==<br />
<br />
Ved siden av lærerstillingen ved Lilleborg skole begynte han å arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til ulike arkiver. I [[1903]] skriver han i et brev om bladet "[[Kodølingen]]" til [[Kristian Gallis]] i Andebu:<br />
<br />
:&laquo;Til dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et stykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og vil gjerne paa forhaand prøve paa at interessere ungdommen for emnet.&raquo;<br />
<br />
[[Image:6210 0003.gif|right|thumbnail|200px|Omslaget på Andebu-boka.]]Våren [[1903]] arbeidet han altså med Kodals historie. To år senere var temaet utvidet til å omfatte hele Andebus historie på 1600-tallet. Lorens Berg ga ut sin første bygdebok, men måtte gjøre det på eget forlag og i et begrenset opplag. Han skriver høsten [[1905]] til Kristian Gallis at han er takknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at trykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av boka før jul skal sikre økonomien.<br />
<br />
Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var bekymret for økonomien, behøvde han ikke være bekymret for fagmiljøenes reaksjon på boka. Professor [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvdan_Koht Halvdan Koht] skrev om Andebu-boka:<br />
<br />
:&laquo;Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.&raquo;<br />
<br />
[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png|right|thumbnail|200px|Innledningen i heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.<br />
De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
Ganske naturlig omfatter vi alle oplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. Der dukker da op for os spørsmaal som disse: Hvad betyr gaardens navn? Hvad tid mon gaarden blev ryddet? Og delt i flere bruk? Hvem har eiet gaarden i tidligere tider? Og bodd der? Har vor egen slegt bodd der længe?<br />
Ikke alle disse spørsmaal kan besvares helt tilfredsstillende. Et enkelt - hvad tid den blev ryddet - kan i regelen ikke besvares, naar det gjælder gaarder i gamle kulturstrøk som Vestfold.<br />
Men alt i alt, det kan fortældes nok saa meget om en enkelt gaard, naar alle oplysninger sammenføies. Særlig fra dansketiden. Som kilder maa da benyttes riksarkivets rike samlinger av fogedregnskaper, gamle jordebøker, matrikler, tingprotokoller, kirkebøker, mandtalslister m. m. mer.<br />
I den trykte litteratur findes dermot faa oplysninger om gaardene. Heller ikke den mundtlige tradition hos gaardenes beboere rækker som regel længre tilbake end to mandsaldre (60 a 70 aar).</div><br />
<br />
Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].<br />
<br />
Professor Yngvar Nielsen omtalte “Brunlanes” på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.&raquo;<br />
<br />
Boka om [[Hedrum]] ble utgitt i [[1913]]. Universitetsstipendiat Oluf Kolsrud skrev om “Hedrum”:<br />
<br />
:&laquo;Bygdesoga er som sjølve mauretuva, ho er bygd av likeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein ikkje traakkar atpaa og gjeng ut-i inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og set seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det tilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.&raquo;<br />
<br />
Fra [[1913]] hadde Lorens Berg en bevilgning fra Stortinget, slik at han kunne drive med lokalhistoriske abeider på fulltid. Den første bevilgningen var fra [[1913]] til [[1916]]. I disse årene hadde han permisjon fra stillingen om lærer i Kristiania. Fra [[1916]] fikk han fast statlig lønn for sitt lokalhistoriske arbeide.<br />
<br />
Berg var produktiv. De tre første årene han fikk lønn fra Staten utga han en arbeidsveiledning for lokalhistoriske undersøkelser ([[1914]], han holdt en rekke foredrag og ga veiledning til mange som søkte lokalhistorisk informasjon i Riksakivet og andre arkiver. Han hjalp også til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren og Flå, et verk om de sju bygdene på Hedmarken. I [[1915]] kom boka om [[Tjølling]]. Lærer Andr. Nordang skrev dette i Skolebladet om denne boka:<br />
<br />
:&laquo;Det er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med at anmelde Bergs bygdebøker. Superlativene saa sterke som de findes har været brukt om dem av vore første fagfolk, saa en orker ikke at lægge til det aller mindste i deres berømthet, om en aldrig saa gjerne vil.&raquo;<br />
<br />
Senere fulgte bøkene om [[Sandeherred]] ([[1918]]), [[Tjøme|Tjømø]] ([[1920]]) og [[Nøtterøy|Nøtterø]] ([[1922]]). Boka om Nøtterøy var første bind i verket om tidligere [[Tunsberg len]]. Etter at boka om Nøtterøy var ferdig begynte Berg på boka om [[Stokke]], men han døde før den ble fullført. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare å fullføre Stokke-boka, så han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals å fullføre boka. Sammen med Lorens Bergs sønn [[Øivind Berg]] gjorde de boka ferdig i 1928.<br />
<br />
Fagfolk og lekfolk roste Bergs bøker, men Berg selv forholdt seg nøktern til denne positive omtalen:<br />
<br />
:- Ja, de har vært velvillige, enkelte i den grad, at jeg ikke tør ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner arbeidsmetoden som riktig; det har vært adskillig vakling om den blant bygdehistoriske forfattere. Men hovedaken er allikevel at bygdefolket kan høste virkelig gavn av slike arbeider. Og da må vi sikte litt langt og stille stenge krav til oss selv: Sky talemåter, føljetongmessige skildringer og lignende som i øyeblikket slår best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre kjensgjerninger, så det blir virkelig historie. Arbeidet bør jo helst utføres slik at andre siden kan slippe å gjøre det om.<br />
<br />
For Berg var det ikke ros i fagmiljøene som var viktigst, men den funksjon bøkene hans hadde for den vanlige leser - for dem som bodde i bygdene. I [[1908]] skrev Berg et eget hefte om slekta på Horntvedt i Stokke. I innledningen til dette heftet skriver han:<br />
<br />
:&laquo;Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, vor fadregaard har været vort første hjem.<br />
<br />
:De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegstled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
<br />
:Ganske naturligt omfatter vi alle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv.&raquo;<br />
<br />
I boka om Hedrum forklarer Lorens Berg målet med sitt arbeide på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;Til alle tider trænger ungdom og æt og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund ættefølelse og vaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos et bygdefolk.<br><br />
:Staar vi en dag med oplatt sind paa bygdens gamle kirkegaard, maa det slaa os at ‘her ligg dei grav i grav’ de som har baaret bygden frem gjennom lyse og laake tider i hundreder av aar. Stundom levde de vildt og haardt; og de kunde famle og synde og feile. Men det ærlige og gode og velmente i livsstriden og strævet deres har været sterkest, har levd længst. Det ligger nu som grundmur under bygdehuset, skinner og blinker i akerens grøde, i ryddet eng, i vei og bru og sti, i kjendte og kjære træk i ætteaasyn. Det lever i hjemfølelsen som lun varme og hygge; det spirer i arbeidsglæde og nye tiltak.<br><br />
:Bygdens ætter er bygdefolkets adel. De er sterkest knyttet til det svundne, har mest ansvar for det nye.&raquo;<br />
<br />
Nå - omtrent 100 år senere - kan slike formuleringer virke både pompøse og klisjepregede. Men ved begynnelsen av det 20. århundre, da Norge var en ung nasjon og det var viktig å underbygge frihetsfølelse og stolthet, var dette en ideell målsetting. Lorens Berg skjønte det, og ga gjennom sine bøker viktige impulser til utviklingen av det demokratiske samfunnet vi i dag setter pris på.<br />
<br />
Lorens Berg var med på å stifte [[Vestfold historielag]] i 1923. Laget hadde sitt første årsmøte i august 1924, bare noen dager før Lorens Berg døde. På dette møtet ble han utnevnt til lagets første æresmedlem. I referatet fra årsmøtet står følgende:<br />
<br />
: "Styret har opnevnt bygdehistoriker Lorens Berg som lagets æresmedlem for hans store fortjenester av bygdehistorieforskningen her i fylket. Det er jo egentlig aarsmøtets sak aa opnevne æresmedlemmer, men paa grund av de for dette tilfelle særegne forhold fandt styret straks aa burde foreta opnevnelsen i paavente av aarsmøtets godkjennelse. [...] Ingen hadde noget aa bemerke til aarsberetningen, likesom der heller ikke haddes noget aa bemerke til at bygdehistoriker Lorens Berg av styret var opnevnt som æresmedlem av laget. <br />
: Med akklamasjon vedtokes efter forslag av formannen aa oversende følgende telegram til Lorens Berg: ''Vestfold Historielag, samlet til sitt første aarsmøte paa Tinghaug, sender sin ærbødige og hjertelige hilsen til den høit fortjente grundlegger av den lokale historieforskning i Vestfold.''" <br />
<br />
Lorens Berg døde av kreft den [[14. september]] [[1924]] i Kristiania. Da hadde han brukt nesten 25 år av sitt liv til å skrive bygdebøker. Han pleide å stå opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig til Riksarkivet. Han hadde til og med fått egen nøkkel til arkivet, slik at han kunne arbeide der utenom de vanlige åpningstidene.<br />
<br />
Berg ønsket selv å lage ei ny Andebu-bok, ei bok som ikke bare omtalte 1600-tallet, men som førte bygdas historie fram til vårt århundre. Han rakk aldri å få ferdig denne boka.<br />
<br />
== Tilbake i Kodal ==<br />
<br />
Lorens Berg ble begravet på [[Kodal kirke|Kodal kirkegård]] den [[19. september]] [[1924]]. [[Vestfold historielag]] reiste i [[1928]] et [[Lorens Berg (minnesmerket)|minnesmerke]] ved graven. Og [[31. august]] [[1952]] ble en [[Lorens Berg (statuen)|statue]] av Lorens Berg avduket ved [[Prestbyen skole]]. Statuen er utført av billedhuggeren [[Hans Holmen]]. [[Sandefjords Blad]] skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:<br />
<br />
:&laquo;Statuen har fått en meget vakker ramme, med [[Gallisvannet]] og myke åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.&raquo;<br />
<br />
Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket, bygda han skrev om i sin første bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket ei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-åring skrev følgende vers:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
: Forsvundne er nu de glade dage,<br />
: som jeg i hjemmet opplevet har.<br />
: Jeg bort må flytte fra ønsker kjære<br />
: og ut i verden vandre må.<br />
: O hjem, deg aldri jeg kan forglemme,<br />
: så lenge livet bor i mitt bryst,<br />
: mitt hjerte ønsker seg alltid hjemme,<br />
: å ile derhen det er min lyst.<br />
</div><br />
<br />
<br />
[[Kategori:Lorens Berg]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Lorens_Berg_(lang_biografi)&diff=1464Lorens Berg (lang biografi)2023-04-04T21:35:25Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:5000_0559.png|left|thumbnail|300px|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]<br />
'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].<br />
<br />
== Barndom ==<br />
<br />
[[Fil:5000_0204.jpg|right|thumbnail|300px|Lorens Bergs barndomshjem på Berge.]]Anne Kirstine kom til Berge da hun i [[1846]] giftet seg med [[Jørgen Andersen Berge]] som eide bruket Oppistua på Berge (bnr 4, bruket er senere slått sammen med bnr 2). De fikk fire barn:<br />
<br />
# Anders, født [[1847]].<br />
# Søren, født [[1849]].<br />
# Berte Andrea, født [[1851]].<br />
# Jørgen, født [[1853]].<br />
<br />
Jørgen Andersen Berge døde i [[1853]], og Anne Kirstine satt med gården til [[1860]], da hun giftet seg med [[Amund Andersen Prestbyen]]. Også i dette ekteskapet fikk Anne Kirstine fire barn:<br />
<br />
# Mathias, født [[1860]].<br />
# Lorens, født [[1862]].<br />
# Hans, født [[1864]].<br />
# Anton, født [[1866]].<br />
<br />
Amund Andersen døde i [[1868]] og Anne Kirstine i [[1870]].<br />
<br />
Lorens ble altså foreldreløs åtte år gammel. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller "høling" på forskjellige gårder i bygda. Begrepet "høling" kan bety 'lokke på kyr og sauer med salt og tilrop'. Det ble i Vestfold brukt om gutter som var satt til å gjete dyr. Mange barn mistet mye av skolegangen fordi foreldrene sendte dem bort i tjeneste som gjetere eller til annet gårdsarbeide, gjerne for en lengre periode og ofte til en annen del av bygda. Som hølinger fikk barna kost og losji der de arbeidet. I følge [[Arne Gallis]] var bodde Lorens på [[Vegger]] og [[Ljøsterød]] i årene etter at foreldrene døde.<br />
<!-- Kilde: Arne Gallis: Lorens Berg. Artikkel i Vestfoldminne --><br />
<br />
Da han var omtrent 12 år gammel flyttet Lorens til ekteparet [[Helvig Olsdatter Bjørndal|Helvig Olsdatter]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på [[Bjørndal nedre|Nedre Bjørndal]]. Sammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem. Ekteparet på Bjørndal var barnløse, og det var kanskje årsaken til at de tok seg spesielt av unggutten fra Berge.<br />
<br />
== På Bjørndal ==<br />
<br />
Lorens viste stor interesse for å lære. Han brukte mye tid på å lese, han var dyktig på skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i [[1876]] som fikk vurderingen 'udmerket' av [[Prester|sogneprest]] [[Peder Pedersen]]. Sognepresten var for øvrig ikke like godt likt av alle i bygda. I de mest pietistiske miljøene synes de han ikke var streng nok i sin lære. Heller ikke konfirmantene i bygda hadde særlig respekt for presten, selv om han forsøkte å være hyggelig mot dem. I Pedersens tid som sogneprest i Andebu (fra [[1864]] til [[1884]]) var det slutt med at konfirmantene drev med onnearbeid for presten. Han tok nok fortsatt mot gaver fra dem, fortelles det i [[Andebu bygdebok]], men han lot konfirmantenes dyktighet avgjøre rekkefølgen på kirkegulvet. Og i 1876 var det konfirmanten Lorens Amundsen som fikk stå fremst på kirkegulvet.<br />
<br />
<br />
== Sjømann ==<br />
<br />
[[Fil:1910_028.jpg|right|thumbnail|300px|Briggen "Salus".]]Karl Kristian Nilsen Bærevar på Nedre Bjørndal var ikke bare bonde, han var også skipsreder. I de årene han bodde på Bjørndal eide han flere skuter. Etter at Lorens var konfirmert seilte han et par år med flere av skutene til Karl Kristian, blant annet briggen "[[Salus]]".<br />
<br />
Vi vet ikke nøyaktig når Lorens mønstret på for første gang, men 24. mars 1877 er han i Christiania ombord i briggen Salus:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Brig ”Salus”. Capt O Hansen afgik fra Christiania den 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde megen Storm og Uvær samt svært Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den 15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise. Mandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den 30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai var vi lastet igjen. Den 9de Mai gik vi tidlig men vi var ikke videre heldig vad vinden angaar. Vi naaede Helsingør den 27de, men da vi kom til Drezden maatte vi ankre for Nordvind. Den 31st Mai lettede Ankeret og seilede med Bidevind. Torsdag den 7de kom vi ind til Bolderan men fik uvær og først den 15de kom vi op til Kaun og begyndte for Alvor at losse. Den 25de blev vi udlost og den 27de afgik vi til Moulgraven for at laste med Slippiels, begyndte at laste den 30de Juni og og fik Dekslasten den 5te. Den 6te og 7de gjordes klar til at gaa tilsøs.</div><br />
<br />
<br />
== Elev på amtsskolen ==<br />
[[Fil:5000 0440.jpg|right|thumbnail|300px|Amtsskolen på Amundrød.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.<br />
<br />
Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.<br />
<br />
I 1875 vedtok Jarlsberg og Laurviks amtsformannskap å etablere en ambulerende amtsskole. Året etterpå vedtok de å etablere nok en amtsskole. Det var denne som i årene 1878 – 1880 holdt til på Amundrød i Tjølling. <br />
<br />
Lorens Berg var elev der sammen med 34 andre gutter og 27 jenter.<br />
<br />
Hovedlærer var cand. theol. Marius Elias Larsen. Han var født 1852 i Fosnes, Nord-Trøndelag. Han ble senere (1895 – 1907) sogneprest i Brandval, Hedmark. I Brandval bygdebok står det følgende: «Han var litt av en gransker, dyktig i matematikk og sterkt interessert i hagebruk.»<br />
<br />
Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre. Sannsynligvis var det hovedlærer Larsen som påvirket Lorens i denne retningen. <br />
<br />
<br />
== Lærerstudier i Asker ==<br />
<br />
Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.<br />
<br />
I avgangsvitnemålet fra lærerseminaret står følgende:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lorens Amundsen Berg af Andebu prestegjeld, født 18. jan 1862, blev optagen på skolelærer-seminaret i Asker 17. aug 1879 og har efter 2 års ophold ved anstalten underkastet sig den anordnede afgangsprøve med hovedkarakterer: for den theoretiske prøve: Meget godt af første grad 1,58, for praktisk brugbarhed: Meget godt av første grad 2.00. <br />
<br>Hans forhold har været meget gode.<br>Det bemerkes, at han har meget god sangstemme og meget godt øre for musik, at han med god fremgang har nydt undervisning i orgelspill, at han tildels har modtaget vejledning i havedyrking.<br><br />
''Skolelærer-seminaret i Asker 9. juli 1881.''<br><br />
''E. Berg.''<br />
</div><br />
<br />
== Læreren ==<br />
<br />
Da Lorens hadde tatt eksamen i Asker ble han tilsatt som lærervikar i Ådalen på Ringerike. Der arbeidet han i vel to måneder. Han fikk følgende attest fra sognepresten:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Hr. seminarist Lorens Berg har i en tid af 9 uger og 4 dage vikarieret som lærer for Grønvold og Somdalens kredse i Ådalen. Jeg har i denne tid havt anledning til at overvære undervisningen i religion, norsk og regning i Somdalens skole og ligeledes skoleeksamen på Grønvold. Det er mig da en glæde at kunne give hr. Berg mit bedste vidnesbyrd som lærer; der er ro, klarhed og kraft over hans undervisning, som ganske vist med Guds hjælp vil bære rige frugter for den skole, han i fremtiden kommer til at lede. Da han har modtaget en hjelpelærerpost i Tjømø prestegjæld, tager jeg herved afsked med ham med ønske om, at Herren vil ledsage ham med sin velsignelse.<br><br />
''Somdalen, 21. dec. 1881''<br><br />
''C. B. Christoffersen''<br><br />
''prest til Ådalen''<br />
</div><br />
<br />
Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.<br />
<br />
13. mai 1884 blir han tilsatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. Tilsettingsbrevet lyder:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0001.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Tjøme.]]Kristiania Stiftsdirektion gjør vitterligt at den under 13de Mai 1884 har antaget og herved beskikker Lorents Amundsen Berg der er dimmiteret fra Askers Seminarium, til Kredsskolelærer i Tjømø Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig Undervisning i Vassers Kreds med de denne Betjening tilliggende Retigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Almueskolevæsenet paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
Thi har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfuldhed at opfylde de ham som Almueskolelærer paahvilende Pligter og sig saaledes i alle Maader, i Lære og Levnet, i eller udenfor sit Kald at forholde, som det en Kristelig Lærer egner og anstaar.<br><br />
Saaledes anbefales herved Skolelærer Lorents A. Berg til sine Foresattes Kjærlighed og Veiledning.<br><br />
Vi ønske ham Guds naadige Bistand i hans Virksomhed.<br><br />
''Kristiania den 17de Juni 1884.''<br />
</div> <br />
<br />
I 9 år var han lærer på [[Tjøme]], men i [[1891]] flyttet han tilbake til hjembygda, og ble lærer på [[Prestbyen skole]]. Tilsettingsbrevet fra Andebu skolestyre er slik ("Beskikkelsesbrev for Lorens Berg som Kredsskolelærer i Hasaas og Svartsrød Kredse i Andebu Skolekommune"):<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0002.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Kodal.]]Andebu Skolestyre kundgjør herved, at det under 17de April d. A. har antage og herved beskikker Lorens Berg der er dimmiteret fra Asker Seminarium, til Kredsskolelærer i Andebu Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig undervisning i Hasaas og Svartsrød Kredse i Kodals Anneks med de denne Betjening tilliggende Rettigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Folkeskolen paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
I medfør heraf har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfullhed at opfylde de ham som Folkeskolelærer paahvilende Pligter og i Lære og Levnet, saavel under udøvelsen af sit Kald som ellers, forholde sig saaledes, som det sømmer sig en kristelig Lærer, der er sig sit Ansvar for Gud beviste.<br><br />
Maatte Guds naadige Velsignelse og Kjærlighed faa følge ham i hans Virksomhed.<br><br />
''Andebu Prestegaard den 13de Juni 1891.''<br />
</div><br />
<br />
<br />
== Foreningsliv ==<br />
<br />
I løpet av de 9 årene han var lærer i Kodal satte han dype spor etter seg.<br />
<br />
Han etablerte både en avholdsforening og et sangkor i bygda, og han arbeidet med planene om å starte et [[Kodal ungdomslag|ungdomslag]]. [[Henrik Hansen Berge]] (som bodde på nabobruket til Lorens barndomshjem) forteller i Kodal ungdomslags 60-årsberetning at han og Lorens diskuterte ungdomslagstanken i stua på Berge en ettermiddag på slutten av 1800-tallet. Lorens Berg var aldri formann i laget, men han var alltid med ungdommen på møter og fester rundt i gårdene med blant annet foredrag og opplesninger.<br />
<br />
Heller ikke etter at han flyttet til Kristiania glemte han ungdommen i Kodal, men var mange ganger til stede med foredrag. I ungdomslagets protokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at han flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som 'By- og landkultur', 'Kodals historie fra det 15. århundre', 'De forskjellige menneskers livssyn' og 'Bjørnsons nye bok. Daglandet'.<br />
<br />
I [[1899]] hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal avskjedsfest for Berg i Slettingdalen. I referatet heter det blant annet:<br />
<br />
:&laquo;Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.&raquo;<br />
<br />
Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.<br />
<br />
Hr. Berg har her i bygden udfoldet en utrættelig virksomhed som foredragsholder ved en mangfoldighed af anledninger, som sanginstruktør, som formand i afholdsforeningen og endelig som leder af stedets ungdomsforeninger. Afholdsfolket i Sandefjord havde ogsaa en afskedsfest for ham i sit nye, prægtige lokale dernede. Ogsaa her i hans hjembygd afholdtes et par afskedsfester i anledning af hans reise. Paa en af disse modtog han fra ungdomsforeningerne en gave bestaaende af endel sølvgjenstande (bret, kaffekande m. m.) samt Gustav Lærums billede af Bjørnson, det hele til en værdi af noget over 100 kr.<br />
<br />
Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.<br />
</div><br />
<br />
== Familien ==<br />
<br />
<br />
<br />
== Politikeren ==<br />
<br />
I de årene Berg var kirkesanger og lærer i Kodal var han aktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i [[1912]] ble han bedt om å fortelle som sitt politiske arbeid:<br />
<br />
:— Jeg 'deltok' ikke, det er et for pent ord, jeg 'sloss'. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling. — Og det fulgte naturligvis strid med å være avholdsmann også? — Å ja, men striden var ikke så gvass i 80- og 90-åra som nå. Det var mest skuldertrekk og nedlatende øyekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe.<br />
<br />
Lorens Berg flyttet fra Kodal for å bli lærer ved Lilleborg skole i Kristiania. <br />
<br />
<br />
== Lokalhistorikeren ==<br />
<br />
Ved siden av lærerstillingen ved Lilleborg skole begynte han å arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til ulike arkiver. I [[1903]] skriver han i et brev om bladet "[[Kodølingen]]" til [[Kristian Gallis]] i Andebu:<br />
<br />
:&laquo;Til dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et stykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og vil gjerne paa forhaand prøve paa at interessere ungdommen for emnet.&raquo;<br />
<br />
[[Image:6210 0003.gif|right|thumbnail|200px|Omslaget på Andebu-boka.]]Våren [[1903]] arbeidet han altså med Kodals historie. To år senere var temaet utvidet til å omfatte hele Andebus historie på 1600-tallet. Lorens Berg ga ut sin første bygdebok, men måtte gjøre det på eget forlag og i et begrenset opplag. Han skriver høsten [[1905]] til Kristian Gallis at han er takknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at trykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av boka før jul skal sikre økonomien.<br />
<br />
Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var bekymret for økonomien, behøvde han ikke være bekymret for fagmiljøenes reaksjon på boka. Professor [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvdan_Koht Halvdan Koht] skrev om Andebu-boka:<br />
<br />
:&laquo;Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.&raquo;<br />
<br />
[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png|right|thumbnail|200px|Innledningen i heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.<br />
De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
Ganske naturlig omfatter vi alle oplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. Der dukker da op for os spørsmaal som disse: Hvad betyr gaardens navn? Hvad tid mon gaarden blev ryddet? Og delt i flere bruk? Hvem har eiet gaarden i tidligere tider? Og bodd der? Har vor egen slegt bodd der længe?<br />
Ikke alle disse spørsmaal kan besvares helt tilfredsstillende. Et enkelt - hvad tid den blev ryddet - kan i regelen ikke besvares, naar det gjælder gaarder i gamle kulturstrøk som Vestfold.<br />
Men alt i alt, det kan fortældes nok saa meget om en enkelt gaard, naar alle oplysninger sammenføies. Særlig fra dansketiden. Som kilder maa da benyttes riksarkivets rike samlinger av fogedregnskaper, gamle jordebøker, matrikler, tingprotokoller, kirkebøker, mandtalslister m. m. mer.<br />
I den trykte litteratur findes dermot faa oplysninger om gaardene. Heller ikke den mundtlige tradition hos gaardenes beboere rækker som regel længre tilbake end to mandsaldre (60 a 70 aar).</div><br />
<br />
Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].<br />
<br />
Professor Yngvar Nielsen omtalte “Brunlanes” på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.&raquo;<br />
<br />
Boka om [[Hedrum]] ble utgitt i [[1913]]. Universitetsstipendiat Oluf Kolsrud skrev om “Hedrum”:<br />
<br />
:&laquo;Bygdesoga er som sjølve mauretuva, ho er bygd av likeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein ikkje traakkar atpaa og gjeng ut-i inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og set seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det tilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.&raquo;<br />
<br />
Fra [[1913]] hadde Lorens Berg en bevilgning fra Stortinget, slik at han kunne drive med lokalhistoriske abeider på fulltid. Den første bevilgningen var fra [[1913]] til [[1916]]. I disse årene hadde han permisjon fra stillingen om lærer i Kristiania. Fra [[1916]] fikk han fast statlig lønn for sitt lokalhistoriske arbeide.<br />
<br />
Berg var produktiv. De tre første årene han fikk lønn fra Staten utga han en arbeidsveiledning for lokalhistoriske undersøkelser ([[1914]], han holdt en rekke foredrag og ga veiledning til mange som søkte lokalhistorisk informasjon i Riksakivet og andre arkiver. Han hjalp også til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren og Flå, et verk om de sju bygdene på Hedmarken. I [[1915]] kom boka om [[Tjølling]]. Lærer Andr. Nordang skrev dette i Skolebladet om denne boka:<br />
<br />
:&laquo;Det er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med at anmelde Bergs bygdebøker. Superlativene saa sterke som de findes har været brukt om dem av vore første fagfolk, saa en orker ikke at lægge til det aller mindste i deres berømthet, om en aldrig saa gjerne vil.&raquo;<br />
<br />
Senere fulgte bøkene om [[Sandeherred]] ([[1918]]), [[Tjøme|Tjømø]] ([[1920]]) og [[Nøtterøy|Nøtterø]] ([[1922]]). Boka om Nøtterøy var første bind i verket om tidligere [[Tunsberg len]]. Etter at boka om Nøtterøy var ferdig begynte Berg på boka om [[Stokke]], men han døde før den ble fullført. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare å fullføre Stokke-boka, så han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals å fullføre boka. Sammen med Lorens Bergs sønn [[Øivind Berg]] gjorde de boka ferdig i 1928.<br />
<br />
Fagfolk og lekfolk roste Bergs bøker, men Berg selv forholdt seg nøktern til denne positive omtalen:<br />
<br />
:- Ja, de har vært velvillige, enkelte i den grad, at jeg ikke tør ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner arbeidsmetoden som riktig; det har vært adskillig vakling om den blant bygdehistoriske forfattere. Men hovedaken er allikevel at bygdefolket kan høste virkelig gavn av slike arbeider. Og da må vi sikte litt langt og stille stenge krav til oss selv: Sky talemåter, føljetongmessige skildringer og lignende som i øyeblikket slår best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre kjensgjerninger, så det blir virkelig historie. Arbeidet bør jo helst utføres slik at andre siden kan slippe å gjøre det om.<br />
<br />
For Berg var det ikke ros i fagmiljøene som var viktigst, men den funksjon bøkene hans hadde for den vanlige leser - for dem som bodde i bygdene. I [[1908]] skrev Berg et eget hefte om slekta på Horntvedt i Stokke. I innledningen til dette heftet skriver han:<br />
<br />
:&laquo;Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, vor fadregaard har været vort første hjem.<br />
<br />
:De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegstled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
<br />
:Ganske naturligt omfatter vi alle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv.&raquo;<br />
<br />
I boka om Hedrum forklarer Lorens Berg målet med sitt arbeide på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;Til alle tider trænger ungdom og æt og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund ættefølelse og vaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos et bygdefolk.<br><br />
:Staar vi en dag med oplatt sind paa bygdens gamle kirkegaard, maa det slaa os at ‘her ligg dei grav i grav’ de som har baaret bygden frem gjennom lyse og laake tider i hundreder av aar. Stundom levde de vildt og haardt; og de kunde famle og synde og feile. Men det ærlige og gode og velmente i livsstriden og strævet deres har været sterkest, har levd længst. Det ligger nu som grundmur under bygdehuset, skinner og blinker i akerens grøde, i ryddet eng, i vei og bru og sti, i kjendte og kjære træk i ætteaasyn. Det lever i hjemfølelsen som lun varme og hygge; det spirer i arbeidsglæde og nye tiltak.<br><br />
:Bygdens ætter er bygdefolkets adel. De er sterkest knyttet til det svundne, har mest ansvar for det nye.&raquo;<br />
<br />
Nå - omtrent 100 år senere - kan slike formuleringer virke både pompøse og klisjepregede. Men ved begynnelsen av det 20. århundre, da Norge var en ung nasjon og det var viktig å underbygge frihetsfølelse og stolthet, var dette en ideell målsetting. Lorens Berg skjønte det, og ga gjennom sine bøker viktige impulser til utviklingen av det demokratiske samfunnet vi i dag setter pris på.<br />
<br />
Lorens Berg var med på å stifte [[Vestfold historielag]] i 1923. Laget hadde sitt første årsmøte i august 1924, bare noen dager før Lorens Berg døde. På dette møtet ble han utnevnt til lagets første æresmedlem. I referatet fra årsmøtet står følgende:<br />
<br />
: "Styret har opnevnt bygdehistoriker Lorens Berg som lagets æresmedlem for hans store fortjenester av bygdehistorieforskningen her i fylket. Det er jo egentlig aarsmøtets sak aa opnevne æresmedlemmer, men paa grund av de for dette tilfelle særegne forhold fandt styret straks aa burde foreta opnevnelsen i paavente av aarsmøtets godkjennelse. [...] Ingen hadde noget aa bemerke til aarsberetningen, likesom der heller ikke haddes noget aa bemerke til at bygdehistoriker Lorens Berg av styret var opnevnt som æresmedlem av laget. <br />
: Med akklamasjon vedtokes efter forslag av formannen aa oversende følgende telegram til Lorens Berg: ''Vestfold Historielag, samlet til sitt første aarsmøte paa Tinghaug, sender sin ærbødige og hjertelige hilsen til den høit fortjente grundlegger av den lokale historieforskning i Vestfold.''" <br />
<br />
Lorens Berg døde av kreft den [[14. september]] [[1924]] i Kristiania. Da hadde han brukt nesten 25 år av sitt liv til å skrive bygdebøker. Han pleide å stå opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig til Riksarkivet. Han hadde til og med fått egen nøkkel til arkivet, slik at han kunne arbeide der utenom de vanlige åpningstidene.<br />
<br />
Berg ønsket selv å lage ei ny Andebu-bok, ei bok som ikke bare omtalte 1600-tallet, men som førte bygdas historie fram til vårt århundre. Han rakk aldri å få ferdig denne boka.<br />
<br />
== Tilbake i Kodal ==<br />
<br />
Lorens Berg ble begravet på [[Kodal kirke|Kodal kirkegård]] den [[19. september]] [[1924]]. [[Vestfold historielag]] reiste i [[1928]] et [[Lorens Berg (minnesmerket)|minnesmerke]] ved graven. Og [[31. august]] [[1952]] ble en [[Lorens Berg (statuen)|statue]] av Lorens Berg avduket ved [[Prestbyen skole]]. Statuen er utført av billedhuggeren [[Hans Holmen]]. [[Sandefjords Blad]] skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:<br />
<br />
:&laquo;Statuen har fått en meget vakker ramme, med [[Gallisvannet]] og myke åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.&raquo;<br />
<br />
Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket, bygda han skrev om i sin første bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket ei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-åring skrev følgende vers:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
: Forsvundne er nu de glade dage,<br />
: som jeg i hjemmet opplevet har.<br />
: Jeg bort må flytte fra ønsker kjære<br />
: og ut i verden vandre må.<br />
: O hjem, deg aldri jeg kan forglemme,<br />
: så lenge livet bor i mitt bryst,<br />
: mitt hjerte ønsker seg alltid hjemme,<br />
: å ile derhen det er min lyst.<br />
</div><br />
<br />
<br />
[[Kategori:Lorens Berg]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Lorens_Berg_(lang_biografi)&diff=1463Lorens Berg (lang biografi)2023-04-04T21:34:23Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>[[Fil:5000_0559.jpg|left|thumbnail|300px|Lorens Berg tegnet av Hans Holmen 1916.]]<br />
'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].<br />
<br />
== Barndom ==<br />
<br />
[[Fil:5000_0204.jpg|right|thumbnail|300px|Lorens Bergs barndomshjem på Berge.]]Anne Kirstine kom til Berge da hun i [[1846]] giftet seg med [[Jørgen Andersen Berge]] som eide bruket Oppistua på Berge (bnr 4, bruket er senere slått sammen med bnr 2). De fikk fire barn:<br />
<br />
# Anders, født [[1847]].<br />
# Søren, født [[1849]].<br />
# Berte Andrea, født [[1851]].<br />
# Jørgen, født [[1853]].<br />
<br />
Jørgen Andersen Berge døde i [[1853]], og Anne Kirstine satt med gården til [[1860]], da hun giftet seg med [[Amund Andersen Prestbyen]]. Også i dette ekteskapet fikk Anne Kirstine fire barn:<br />
<br />
# Mathias, født [[1860]].<br />
# Lorens, født [[1862]].<br />
# Hans, født [[1864]].<br />
# Anton, født [[1866]].<br />
<br />
Amund Andersen døde i [[1868]] og Anne Kirstine i [[1870]].<br />
<br />
Lorens ble altså foreldreløs åtte år gammel. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller "høling" på forskjellige gårder i bygda. Begrepet "høling" kan bety 'lokke på kyr og sauer med salt og tilrop'. Det ble i Vestfold brukt om gutter som var satt til å gjete dyr. Mange barn mistet mye av skolegangen fordi foreldrene sendte dem bort i tjeneste som gjetere eller til annet gårdsarbeide, gjerne for en lengre periode og ofte til en annen del av bygda. Som hølinger fikk barna kost og losji der de arbeidet. I følge [[Arne Gallis]] var bodde Lorens på [[Vegger]] og [[Ljøsterød]] i årene etter at foreldrene døde.<br />
<!-- Kilde: Arne Gallis: Lorens Berg. Artikkel i Vestfoldminne --><br />
<br />
Da han var omtrent 12 år gammel flyttet Lorens til ekteparet [[Helvig Olsdatter Bjørndal|Helvig Olsdatter]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på [[Bjørndal nedre|Nedre Bjørndal]]. Sammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem. Ekteparet på Bjørndal var barnløse, og det var kanskje årsaken til at de tok seg spesielt av unggutten fra Berge.<br />
<br />
== På Bjørndal ==<br />
<br />
Lorens viste stor interesse for å lære. Han brukte mye tid på å lese, han var dyktig på skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i [[1876]] som fikk vurderingen 'udmerket' av [[Prester|sogneprest]] [[Peder Pedersen]]. Sognepresten var for øvrig ikke like godt likt av alle i bygda. I de mest pietistiske miljøene synes de han ikke var streng nok i sin lære. Heller ikke konfirmantene i bygda hadde særlig respekt for presten, selv om han forsøkte å være hyggelig mot dem. I Pedersens tid som sogneprest i Andebu (fra [[1864]] til [[1884]]) var det slutt med at konfirmantene drev med onnearbeid for presten. Han tok nok fortsatt mot gaver fra dem, fortelles det i [[Andebu bygdebok]], men han lot konfirmantenes dyktighet avgjøre rekkefølgen på kirkegulvet. Og i 1876 var det konfirmanten Lorens Amundsen som fikk stå fremst på kirkegulvet.<br />
<br />
<br />
== Sjømann ==<br />
<br />
[[Fil:1910_028.jpg|right|thumbnail|300px|Briggen "Salus".]]Karl Kristian Nilsen Bærevar på Nedre Bjørndal var ikke bare bonde, han var også skipsreder. I de årene han bodde på Bjørndal eide han flere skuter. Etter at Lorens var konfirmert seilte han et par år med flere av skutene til Karl Kristian, blant annet briggen "[[Salus]]".<br />
<br />
Vi vet ikke nøyaktig når Lorens mønstret på for første gang, men 24. mars 1877 er han i Christiania ombord i briggen Salus:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Brig ”Salus”. Capt O Hansen afgik fra Christiania den 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde megen Storm og Uvær samt svært Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den 15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise. Mandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den 30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai var vi lastet igjen. Den 9de Mai gik vi tidlig men vi var ikke videre heldig vad vinden angaar. Vi naaede Helsingør den 27de, men da vi kom til Drezden maatte vi ankre for Nordvind. Den 31st Mai lettede Ankeret og seilede med Bidevind. Torsdag den 7de kom vi ind til Bolderan men fik uvær og først den 15de kom vi op til Kaun og begyndte for Alvor at losse. Den 25de blev vi udlost og den 27de afgik vi til Moulgraven for at laste med Slippiels, begyndte at laste den 30de Juni og og fik Dekslasten den 5te. Den 6te og 7de gjordes klar til at gaa tilsøs.</div><br />
<br />
<br />
== Elev på amtsskolen ==<br />
[[Fil:5000 0440.jpg|right|thumbnail|300px|Amtsskolen på Amundrød.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.<br />
<br />
Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.<br />
<br />
I 1875 vedtok Jarlsberg og Laurviks amtsformannskap å etablere en ambulerende amtsskole. Året etterpå vedtok de å etablere nok en amtsskole. Det var denne som i årene 1878 – 1880 holdt til på Amundrød i Tjølling. <br />
<br />
Lorens Berg var elev der sammen med 34 andre gutter og 27 jenter.<br />
<br />
Hovedlærer var cand. theol. Marius Elias Larsen. Han var født 1852 i Fosnes, Nord-Trøndelag. Han ble senere (1895 – 1907) sogneprest i Brandval, Hedmark. I Brandval bygdebok står det følgende: «Han var litt av en gransker, dyktig i matematikk og sterkt interessert i hagebruk.»<br />
<br />
Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre. Sannsynligvis var det hovedlærer Larsen som påvirket Lorens i denne retningen. <br />
<br />
<br />
== Lærerstudier i Asker ==<br />
<br />
Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.<br />
<br />
I avgangsvitnemålet fra lærerseminaret står følgende:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lorens Amundsen Berg af Andebu prestegjeld, født 18. jan 1862, blev optagen på skolelærer-seminaret i Asker 17. aug 1879 og har efter 2 års ophold ved anstalten underkastet sig den anordnede afgangsprøve med hovedkarakterer: for den theoretiske prøve: Meget godt af første grad 1,58, for praktisk brugbarhed: Meget godt av første grad 2.00. <br />
<br>Hans forhold har været meget gode.<br>Det bemerkes, at han har meget god sangstemme og meget godt øre for musik, at han med god fremgang har nydt undervisning i orgelspill, at han tildels har modtaget vejledning i havedyrking.<br><br />
''Skolelærer-seminaret i Asker 9. juli 1881.''<br><br />
''E. Berg.''<br />
</div><br />
<br />
== Læreren ==<br />
<br />
Da Lorens hadde tatt eksamen i Asker ble han tilsatt som lærervikar i Ådalen på Ringerike. Der arbeidet han i vel to måneder. Han fikk følgende attest fra sognepresten:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Hr. seminarist Lorens Berg har i en tid af 9 uger og 4 dage vikarieret som lærer for Grønvold og Somdalens kredse i Ådalen. Jeg har i denne tid havt anledning til at overvære undervisningen i religion, norsk og regning i Somdalens skole og ligeledes skoleeksamen på Grønvold. Det er mig da en glæde at kunne give hr. Berg mit bedste vidnesbyrd som lærer; der er ro, klarhed og kraft over hans undervisning, som ganske vist med Guds hjælp vil bære rige frugter for den skole, han i fremtiden kommer til at lede. Da han har modtaget en hjelpelærerpost i Tjømø prestegjæld, tager jeg herved afsked med ham med ønske om, at Herren vil ledsage ham med sin velsignelse.<br><br />
''Somdalen, 21. dec. 1881''<br><br />
''C. B. Christoffersen''<br><br />
''prest til Ådalen''<br />
</div><br />
<br />
Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.<br />
<br />
13. mai 1884 blir han tilsatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. Tilsettingsbrevet lyder:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0001.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Tjøme.]]Kristiania Stiftsdirektion gjør vitterligt at den under 13de Mai 1884 har antaget og herved beskikker Lorents Amundsen Berg der er dimmiteret fra Askers Seminarium, til Kredsskolelærer i Tjømø Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig Undervisning i Vassers Kreds med de denne Betjening tilliggende Retigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Almueskolevæsenet paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
Thi har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfuldhed at opfylde de ham som Almueskolelærer paahvilende Pligter og sig saaledes i alle Maader, i Lære og Levnet, i eller udenfor sit Kald at forholde, som det en Kristelig Lærer egner og anstaar.<br><br />
Saaledes anbefales herved Skolelærer Lorents A. Berg til sine Foresattes Kjærlighed og Veiledning.<br><br />
Vi ønske ham Guds naadige Bistand i hans Virksomhed.<br><br />
''Kristiania den 17de Juni 1884.''<br />
</div> <br />
<br />
I 9 år var han lærer på [[Tjøme]], men i [[1891]] flyttet han tilbake til hjembygda, og ble lærer på [[Prestbyen skole]]. Tilsettingsbrevet fra Andebu skolestyre er slik ("Beskikkelsesbrev for Lorens Berg som Kredsskolelærer i Hasaas og Svartsrød Kredse i Andebu Skolekommune"):<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0002.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Kodal.]]Andebu Skolestyre kundgjør herved, at det under 17de April d. A. har antage og herved beskikker Lorens Berg der er dimmiteret fra Asker Seminarium, til Kredsskolelærer i Andebu Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig undervisning i Hasaas og Svartsrød Kredse i Kodals Anneks med de denne Betjening tilliggende Rettigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Folkeskolen paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
I medfør heraf har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfullhed at opfylde de ham som Folkeskolelærer paahvilende Pligter og i Lære og Levnet, saavel under udøvelsen af sit Kald som ellers, forholde sig saaledes, som det sømmer sig en kristelig Lærer, der er sig sit Ansvar for Gud beviste.<br><br />
Maatte Guds naadige Velsignelse og Kjærlighed faa følge ham i hans Virksomhed.<br><br />
''Andebu Prestegaard den 13de Juni 1891.''<br />
</div><br />
<br />
<br />
== Foreningsliv ==<br />
<br />
I løpet av de 9 årene han var lærer i Kodal satte han dype spor etter seg.<br />
<br />
Han etablerte både en avholdsforening og et sangkor i bygda, og han arbeidet med planene om å starte et [[Kodal ungdomslag|ungdomslag]]. [[Henrik Hansen Berge]] (som bodde på nabobruket til Lorens barndomshjem) forteller i Kodal ungdomslags 60-årsberetning at han og Lorens diskuterte ungdomslagstanken i stua på Berge en ettermiddag på slutten av 1800-tallet. Lorens Berg var aldri formann i laget, men han var alltid med ungdommen på møter og fester rundt i gårdene med blant annet foredrag og opplesninger.<br />
<br />
Heller ikke etter at han flyttet til Kristiania glemte han ungdommen i Kodal, men var mange ganger til stede med foredrag. I ungdomslagets protokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at han flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som 'By- og landkultur', 'Kodals historie fra det 15. århundre', 'De forskjellige menneskers livssyn' og 'Bjørnsons nye bok. Daglandet'.<br />
<br />
I [[1899]] hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal avskjedsfest for Berg i Slettingdalen. I referatet heter det blant annet:<br />
<br />
:&laquo;Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.&raquo;<br />
<br />
Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.<br />
<br />
Hr. Berg har her i bygden udfoldet en utrættelig virksomhed som foredragsholder ved en mangfoldighed af anledninger, som sanginstruktør, som formand i afholdsforeningen og endelig som leder af stedets ungdomsforeninger. Afholdsfolket i Sandefjord havde ogsaa en afskedsfest for ham i sit nye, prægtige lokale dernede. Ogsaa her i hans hjembygd afholdtes et par afskedsfester i anledning af hans reise. Paa en af disse modtog han fra ungdomsforeningerne en gave bestaaende af endel sølvgjenstande (bret, kaffekande m. m.) samt Gustav Lærums billede af Bjørnson, det hele til en værdi af noget over 100 kr.<br />
<br />
Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.<br />
</div><br />
<br />
== Familien ==<br />
<br />
<br />
<br />
== Politikeren ==<br />
<br />
I de årene Berg var kirkesanger og lærer i Kodal var han aktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i [[1912]] ble han bedt om å fortelle som sitt politiske arbeid:<br />
<br />
:— Jeg 'deltok' ikke, det er et for pent ord, jeg 'sloss'. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling. — Og det fulgte naturligvis strid med å være avholdsmann også? — Å ja, men striden var ikke så gvass i 80- og 90-åra som nå. Det var mest skuldertrekk og nedlatende øyekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe.<br />
<br />
Lorens Berg flyttet fra Kodal for å bli lærer ved Lilleborg skole i Kristiania. <br />
<br />
<br />
== Lokalhistorikeren ==<br />
<br />
Ved siden av lærerstillingen ved Lilleborg skole begynte han å arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til ulike arkiver. I [[1903]] skriver han i et brev om bladet "[[Kodølingen]]" til [[Kristian Gallis]] i Andebu:<br />
<br />
:&laquo;Til dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et stykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og vil gjerne paa forhaand prøve paa at interessere ungdommen for emnet.&raquo;<br />
<br />
[[Image:6210 0003.gif|right|thumbnail|200px|Omslaget på Andebu-boka.]]Våren [[1903]] arbeidet han altså med Kodals historie. To år senere var temaet utvidet til å omfatte hele Andebus historie på 1600-tallet. Lorens Berg ga ut sin første bygdebok, men måtte gjøre det på eget forlag og i et begrenset opplag. Han skriver høsten [[1905]] til Kristian Gallis at han er takknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at trykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av boka før jul skal sikre økonomien.<br />
<br />
Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var bekymret for økonomien, behøvde han ikke være bekymret for fagmiljøenes reaksjon på boka. Professor [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvdan_Koht Halvdan Koht] skrev om Andebu-boka:<br />
<br />
:&laquo;Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.&raquo;<br />
<br />
[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png|right|thumbnail|200px|Innledningen i heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.<br />
De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
Ganske naturlig omfatter vi alle oplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. Der dukker da op for os spørsmaal som disse: Hvad betyr gaardens navn? Hvad tid mon gaarden blev ryddet? Og delt i flere bruk? Hvem har eiet gaarden i tidligere tider? Og bodd der? Har vor egen slegt bodd der længe?<br />
Ikke alle disse spørsmaal kan besvares helt tilfredsstillende. Et enkelt - hvad tid den blev ryddet - kan i regelen ikke besvares, naar det gjælder gaarder i gamle kulturstrøk som Vestfold.<br />
Men alt i alt, det kan fortældes nok saa meget om en enkelt gaard, naar alle oplysninger sammenføies. Særlig fra dansketiden. Som kilder maa da benyttes riksarkivets rike samlinger av fogedregnskaper, gamle jordebøker, matrikler, tingprotokoller, kirkebøker, mandtalslister m. m. mer.<br />
I den trykte litteratur findes dermot faa oplysninger om gaardene. Heller ikke den mundtlige tradition hos gaardenes beboere rækker som regel længre tilbake end to mandsaldre (60 a 70 aar).</div><br />
<br />
Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].<br />
<br />
Professor Yngvar Nielsen omtalte “Brunlanes” på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.&raquo;<br />
<br />
Boka om [[Hedrum]] ble utgitt i [[1913]]. Universitetsstipendiat Oluf Kolsrud skrev om “Hedrum”:<br />
<br />
:&laquo;Bygdesoga er som sjølve mauretuva, ho er bygd av likeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein ikkje traakkar atpaa og gjeng ut-i inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og set seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det tilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.&raquo;<br />
<br />
Fra [[1913]] hadde Lorens Berg en bevilgning fra Stortinget, slik at han kunne drive med lokalhistoriske abeider på fulltid. Den første bevilgningen var fra [[1913]] til [[1916]]. I disse årene hadde han permisjon fra stillingen om lærer i Kristiania. Fra [[1916]] fikk han fast statlig lønn for sitt lokalhistoriske arbeide.<br />
<br />
Berg var produktiv. De tre første årene han fikk lønn fra Staten utga han en arbeidsveiledning for lokalhistoriske undersøkelser ([[1914]], han holdt en rekke foredrag og ga veiledning til mange som søkte lokalhistorisk informasjon i Riksakivet og andre arkiver. Han hjalp også til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren og Flå, et verk om de sju bygdene på Hedmarken. I [[1915]] kom boka om [[Tjølling]]. Lærer Andr. Nordang skrev dette i Skolebladet om denne boka:<br />
<br />
:&laquo;Det er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med at anmelde Bergs bygdebøker. Superlativene saa sterke som de findes har været brukt om dem av vore første fagfolk, saa en orker ikke at lægge til det aller mindste i deres berømthet, om en aldrig saa gjerne vil.&raquo;<br />
<br />
Senere fulgte bøkene om [[Sandeherred]] ([[1918]]), [[Tjøme|Tjømø]] ([[1920]]) og [[Nøtterøy|Nøtterø]] ([[1922]]). Boka om Nøtterøy var første bind i verket om tidligere [[Tunsberg len]]. Etter at boka om Nøtterøy var ferdig begynte Berg på boka om [[Stokke]], men han døde før den ble fullført. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare å fullføre Stokke-boka, så han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals å fullføre boka. Sammen med Lorens Bergs sønn [[Øivind Berg]] gjorde de boka ferdig i 1928.<br />
<br />
Fagfolk og lekfolk roste Bergs bøker, men Berg selv forholdt seg nøktern til denne positive omtalen:<br />
<br />
:- Ja, de har vært velvillige, enkelte i den grad, at jeg ikke tør ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner arbeidsmetoden som riktig; det har vært adskillig vakling om den blant bygdehistoriske forfattere. Men hovedaken er allikevel at bygdefolket kan høste virkelig gavn av slike arbeider. Og da må vi sikte litt langt og stille stenge krav til oss selv: Sky talemåter, føljetongmessige skildringer og lignende som i øyeblikket slår best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre kjensgjerninger, så det blir virkelig historie. Arbeidet bør jo helst utføres slik at andre siden kan slippe å gjøre det om.<br />
<br />
For Berg var det ikke ros i fagmiljøene som var viktigst, men den funksjon bøkene hans hadde for den vanlige leser - for dem som bodde i bygdene. I [[1908]] skrev Berg et eget hefte om slekta på Horntvedt i Stokke. I innledningen til dette heftet skriver han:<br />
<br />
:&laquo;Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, vor fadregaard har været vort første hjem.<br />
<br />
:De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegstled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
<br />
:Ganske naturligt omfatter vi alle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv.&raquo;<br />
<br />
I boka om Hedrum forklarer Lorens Berg målet med sitt arbeide på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;Til alle tider trænger ungdom og æt og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund ættefølelse og vaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos et bygdefolk.<br><br />
:Staar vi en dag med oplatt sind paa bygdens gamle kirkegaard, maa det slaa os at ‘her ligg dei grav i grav’ de som har baaret bygden frem gjennom lyse og laake tider i hundreder av aar. Stundom levde de vildt og haardt; og de kunde famle og synde og feile. Men det ærlige og gode og velmente i livsstriden og strævet deres har været sterkest, har levd længst. Det ligger nu som grundmur under bygdehuset, skinner og blinker i akerens grøde, i ryddet eng, i vei og bru og sti, i kjendte og kjære træk i ætteaasyn. Det lever i hjemfølelsen som lun varme og hygge; det spirer i arbeidsglæde og nye tiltak.<br><br />
:Bygdens ætter er bygdefolkets adel. De er sterkest knyttet til det svundne, har mest ansvar for det nye.&raquo;<br />
<br />
Nå - omtrent 100 år senere - kan slike formuleringer virke både pompøse og klisjepregede. Men ved begynnelsen av det 20. århundre, da Norge var en ung nasjon og det var viktig å underbygge frihetsfølelse og stolthet, var dette en ideell målsetting. Lorens Berg skjønte det, og ga gjennom sine bøker viktige impulser til utviklingen av det demokratiske samfunnet vi i dag setter pris på.<br />
<br />
Lorens Berg var med på å stifte [[Vestfold historielag]] i 1923. Laget hadde sitt første årsmøte i august 1924, bare noen dager før Lorens Berg døde. På dette møtet ble han utnevnt til lagets første æresmedlem. I referatet fra årsmøtet står følgende:<br />
<br />
: "Styret har opnevnt bygdehistoriker Lorens Berg som lagets æresmedlem for hans store fortjenester av bygdehistorieforskningen her i fylket. Det er jo egentlig aarsmøtets sak aa opnevne æresmedlemmer, men paa grund av de for dette tilfelle særegne forhold fandt styret straks aa burde foreta opnevnelsen i paavente av aarsmøtets godkjennelse. [...] Ingen hadde noget aa bemerke til aarsberetningen, likesom der heller ikke haddes noget aa bemerke til at bygdehistoriker Lorens Berg av styret var opnevnt som æresmedlem av laget. <br />
: Med akklamasjon vedtokes efter forslag av formannen aa oversende følgende telegram til Lorens Berg: ''Vestfold Historielag, samlet til sitt første aarsmøte paa Tinghaug, sender sin ærbødige og hjertelige hilsen til den høit fortjente grundlegger av den lokale historieforskning i Vestfold.''" <br />
<br />
Lorens Berg døde av kreft den [[14. september]] [[1924]] i Kristiania. Da hadde han brukt nesten 25 år av sitt liv til å skrive bygdebøker. Han pleide å stå opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig til Riksarkivet. Han hadde til og med fått egen nøkkel til arkivet, slik at han kunne arbeide der utenom de vanlige åpningstidene.<br />
<br />
Berg ønsket selv å lage ei ny Andebu-bok, ei bok som ikke bare omtalte 1600-tallet, men som førte bygdas historie fram til vårt århundre. Han rakk aldri å få ferdig denne boka.<br />
<br />
== Tilbake i Kodal ==<br />
<br />
Lorens Berg ble begravet på [[Kodal kirke|Kodal kirkegård]] den [[19. september]] [[1924]]. [[Vestfold historielag]] reiste i [[1928]] et [[Lorens Berg (minnesmerket)|minnesmerke]] ved graven. Og [[31. august]] [[1952]] ble en [[Lorens Berg (statuen)|statue]] av Lorens Berg avduket ved [[Prestbyen skole]]. Statuen er utført av billedhuggeren [[Hans Holmen]]. [[Sandefjords Blad]] skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:<br />
<br />
:&laquo;Statuen har fått en meget vakker ramme, med [[Gallisvannet]] og myke åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.&raquo;<br />
<br />
Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket, bygda han skrev om i sin første bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket ei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-åring skrev følgende vers:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
: Forsvundne er nu de glade dage,<br />
: som jeg i hjemmet opplevet har.<br />
: Jeg bort må flytte fra ønsker kjære<br />
: og ut i verden vandre må.<br />
: O hjem, deg aldri jeg kan forglemme,<br />
: så lenge livet bor i mitt bryst,<br />
: mitt hjerte ønsker seg alltid hjemme,<br />
: å ile derhen det er min lyst.<br />
</div><br />
<br />
<br />
[[Kategori:Lorens Berg]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Fil:5000_0559.png&diff=1462Fil:5000 0559.png2023-04-04T21:32:35Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div></div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Lorens_Berg_(lang_biografi)&diff=1461Lorens Berg (lang biografi)2023-03-07T18:51:22Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].<br />
<br />
<br />
== Barndom ==<br />
<br />
[[Fil:5000_0204.jpg|right|thumbnail|300px|Lorens Bergs barndomshjem på Berge.]]Anne Kirstine kom til Berge da hun i [[1846]] giftet seg med [[Jørgen Andersen Berge]] som eide bruket Oppistua på Berge (bnr 4, bruket er senere slått sammen med bnr 2). De fikk fire barn:<br />
<br />
# Anders, født [[1847]].<br />
# Søren, født [[1849]].<br />
# Berte Andrea, født [[1851]].<br />
# Jørgen, født [[1853]].<br />
<br />
Jørgen Andersen Berge døde i [[1853]], og Anne Kirstine satt med gården til [[1860]], da hun giftet seg med [[Amund Andersen Prestbyen]]. Også i dette ekteskapet fikk Anne Kirstine fire barn:<br />
<br />
# Mathias, født [[1860]].<br />
# Lorens, født [[1862]].<br />
# Hans, født [[1864]].<br />
# Anton, født [[1866]].<br />
<br />
Amund Andersen døde i [[1868]] og Anne Kirstine i [[1870]].<br />
<br />
Lorens ble altså foreldreløs åtte år gammel. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller "høling" på forskjellige gårder i bygda. Begrepet "høling" kan bety 'lokke på kyr og sauer med salt og tilrop'. Det ble i Vestfold brukt om gutter som var satt til å gjete dyr. Mange barn mistet mye av skolegangen fordi foreldrene sendte dem bort i tjeneste som gjetere eller til annet gårdsarbeide, gjerne for en lengre periode og ofte til en annen del av bygda. Som hølinger fikk barna kost og losji der de arbeidet. I følge [[Arne Gallis]] var bodde Lorens på [[Vegger]] og [[Ljøsterød]] i årene etter at foreldrene døde.<br />
<!-- Kilde: Arne Gallis: Lorens Berg. Artikkel i Vestfoldminne --><br />
<br />
Da han var omtrent 12 år gammel flyttet Lorens til ekteparet [[Helvig Olsdatter Bjørndal|Helvig Olsdatter]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på [[Bjørndal nedre|Nedre Bjørndal]]. Sammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem. Ekteparet på Bjørndal var barnløse, og det var kanskje årsaken til at de tok seg spesielt av unggutten fra Berge.<br />
<br />
== På Bjørndal ==<br />
<br />
Lorens viste stor interesse for å lære. Han brukte mye tid på å lese, han var dyktig på skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i [[1876]] som fikk vurderingen 'udmerket' av [[Prester|sogneprest]] [[Peder Pedersen]]. Sognepresten var for øvrig ikke like godt likt av alle i bygda. I de mest pietistiske miljøene synes de han ikke var streng nok i sin lære. Heller ikke konfirmantene i bygda hadde særlig respekt for presten, selv om han forsøkte å være hyggelig mot dem. I Pedersens tid som sogneprest i Andebu (fra [[1864]] til [[1884]]) var det slutt med at konfirmantene drev med onnearbeid for presten. Han tok nok fortsatt mot gaver fra dem, fortelles det i [[Andebu bygdebok]], men han lot konfirmantenes dyktighet avgjøre rekkefølgen på kirkegulvet. Og i 1876 var det konfirmanten Lorens Amundsen som fikk stå fremst på kirkegulvet.<br />
<br />
<br />
== Sjømann ==<br />
<br />
[[Fil:1910_028.jpg|right|thumbnail|300px|Briggen "Salus".]]Karl Kristian Nilsen Bærevar på Nedre Bjørndal var ikke bare bonde, han var også skipsreder. I de årene han bodde på Bjørndal eide han flere skuter. Etter at Lorens var konfirmert seilte han et par år med flere av skutene til Karl Kristian, blant annet briggen "[[Salus]]".<br />
<br />
Vi vet ikke nøyaktig når Lorens mønstret på for første gang, men 24. mars 1877 er han i Christiania ombord i briggen Salus:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Brig ”Salus”. Capt O Hansen afgik fra Christiania den 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde megen Storm og Uvær samt svært Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den 15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise. Mandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den 30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai var vi lastet igjen. Den 9de Mai gik vi tidlig men vi var ikke videre heldig vad vinden angaar. Vi naaede Helsingør den 27de, men da vi kom til Drezden maatte vi ankre for Nordvind. Den 31st Mai lettede Ankeret og seilede med Bidevind. Torsdag den 7de kom vi ind til Bolderan men fik uvær og først den 15de kom vi op til Kaun og begyndte for Alvor at losse. Den 25de blev vi udlost og den 27de afgik vi til Moulgraven for at laste med Slippiels, begyndte at laste den 30de Juni og og fik Dekslasten den 5te. Den 6te og 7de gjordes klar til at gaa tilsøs.</div><br />
<br />
<br />
== Elev på amtsskolen ==<br />
[[Fil:5000 0440.jpg|right|thumbnail|300px|Amtsskolen på Amundrød.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.<br />
<br />
Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.<br />
<br />
I 1875 vedtok Jarlsberg og Laurviks amtsformannskap å etablere en ambulerende amtsskole. Året etterpå vedtok de å etablere nok en amtsskole. Det var denne som i årene 1878 – 1880 holdt til på Amundrød i Tjølling. <br />
<br />
Lorens Berg var elev der sammen med 34 andre gutter og 27 jenter.<br />
<br />
Hovedlærer var cand. theol. Marius Elias Larsen. Han var født 1852 i Fosnes, Nord-Trøndelag. Han ble senere (1895 – 1907) sogneprest i Brandval, Hedmark. I Brandval bygdebok står det følgende: «Han var litt av en gransker, dyktig i matematikk og sterkt interessert i hagebruk.»<br />
<br />
Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre. Sannsynligvis var det hovedlærer Larsen som påvirket Lorens i denne retningen. <br />
<br />
<br />
== Lærerstudier i Asker ==<br />
<br />
Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.<br />
<br />
I avgangsvitnemålet fra lærerseminaret står følgende:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lorens Amundsen Berg af Andebu prestegjeld, født 18. jan 1862, blev optagen på skolelærer-seminaret i Asker 17. aug 1879 og har efter 2 års ophold ved anstalten underkastet sig den anordnede afgangsprøve med hovedkarakterer: for den theoretiske prøve: Meget godt af første grad 1,58, for praktisk brugbarhed: Meget godt av første grad 2.00. <br />
<br>Hans forhold har været meget gode.<br>Det bemerkes, at han har meget god sangstemme og meget godt øre for musik, at han med god fremgang har nydt undervisning i orgelspill, at han tildels har modtaget vejledning i havedyrking.<br><br />
''Skolelærer-seminaret i Asker 9. juli 1881.''<br><br />
''E. Berg.''<br />
</div><br />
<br />
== Læreren ==<br />
<br />
Da Lorens hadde tatt eksamen i Asker ble han tilsatt som lærervikar i Ådalen på Ringerike. Der arbeidet han i vel to måneder. Han fikk følgende attest fra sognepresten:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Hr. seminarist Lorens Berg har i en tid af 9 uger og 4 dage vikarieret som lærer for Grønvold og Somdalens kredse i Ådalen. Jeg har i denne tid havt anledning til at overvære undervisningen i religion, norsk og regning i Somdalens skole og ligeledes skoleeksamen på Grønvold. Det er mig da en glæde at kunne give hr. Berg mit bedste vidnesbyrd som lærer; der er ro, klarhed og kraft over hans undervisning, som ganske vist med Guds hjælp vil bære rige frugter for den skole, han i fremtiden kommer til at lede. Da han har modtaget en hjelpelærerpost i Tjømø prestegjæld, tager jeg herved afsked med ham med ønske om, at Herren vil ledsage ham med sin velsignelse.<br><br />
''Somdalen, 21. dec. 1881''<br><br />
''C. B. Christoffersen''<br><br />
''prest til Ådalen''<br />
</div><br />
<br />
Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.<br />
<br />
13. mai 1884 blir han tilsatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. Tilsettingsbrevet lyder:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0001.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Tjøme.]]Kristiania Stiftsdirektion gjør vitterligt at den under 13de Mai 1884 har antaget og herved beskikker Lorents Amundsen Berg der er dimmiteret fra Askers Seminarium, til Kredsskolelærer i Tjømø Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig Undervisning i Vassers Kreds med de denne Betjening tilliggende Retigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Almueskolevæsenet paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
Thi har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfuldhed at opfylde de ham som Almueskolelærer paahvilende Pligter og sig saaledes i alle Maader, i Lære og Levnet, i eller udenfor sit Kald at forholde, som det en Kristelig Lærer egner og anstaar.<br><br />
Saaledes anbefales herved Skolelærer Lorents A. Berg til sine Foresattes Kjærlighed og Veiledning.<br><br />
Vi ønske ham Guds naadige Bistand i hans Virksomhed.<br><br />
''Kristiania den 17de Juni 1884.''<br />
</div> <br />
<br />
I 9 år var han lærer på [[Tjøme]], men i [[1891]] flyttet han tilbake til hjembygda, og ble lærer på [[Prestbyen skole]]. Tilsettingsbrevet fra Andebu skolestyre er slik ("Beskikkelsesbrev for Lorens Berg som Kredsskolelærer i Hasaas og Svartsrød Kredse i Andebu Skolekommune"):<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0002.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Kodal.]]Andebu Skolestyre kundgjør herved, at det under 17de April d. A. har antage og herved beskikker Lorens Berg der er dimmiteret fra Asker Seminarium, til Kredsskolelærer i Andebu Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig undervisning i Hasaas og Svartsrød Kredse i Kodals Anneks med de denne Betjening tilliggende Rettigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Folkeskolen paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
I medfør heraf har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfullhed at opfylde de ham som Folkeskolelærer paahvilende Pligter og i Lære og Levnet, saavel under udøvelsen af sit Kald som ellers, forholde sig saaledes, som det sømmer sig en kristelig Lærer, der er sig sit Ansvar for Gud beviste.<br><br />
Maatte Guds naadige Velsignelse og Kjærlighed faa følge ham i hans Virksomhed.<br><br />
''Andebu Prestegaard den 13de Juni 1891.''<br />
</div><br />
<br />
<br />
== Foreningsliv ==<br />
<br />
I løpet av de 9 årene han var lærer i Kodal satte han dype spor etter seg.<br />
<br />
Han etablerte både en avholdsforening og et sangkor i bygda, og han arbeidet med planene om å starte et [[Kodal ungdomslag|ungdomslag]]. [[Henrik Hansen Berge]] (som bodde på nabobruket til Lorens barndomshjem) forteller i Kodal ungdomslags 60-årsberetning at han og Lorens diskuterte ungdomslagstanken i stua på Berge en ettermiddag på slutten av 1800-tallet. Lorens Berg var aldri formann i laget, men han var alltid med ungdommen på møter og fester rundt i gårdene med blant annet foredrag og opplesninger.<br />
<br />
Heller ikke etter at han flyttet til Kristiania glemte han ungdommen i Kodal, men var mange ganger til stede med foredrag. I ungdomslagets protokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at han flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som 'By- og landkultur', 'Kodals historie fra det 15. århundre', 'De forskjellige menneskers livssyn' og 'Bjørnsons nye bok. Daglandet'.<br />
<br />
I [[1899]] hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal avskjedsfest for Berg i Slettingdalen. I referatet heter det blant annet:<br />
<br />
:&laquo;Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.&raquo;<br />
<br />
Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.<br />
<br />
Hr. Berg har her i bygden udfoldet en utrættelig virksomhed som foredragsholder ved en mangfoldighed af anledninger, som sanginstruktør, som formand i afholdsforeningen og endelig som leder af stedets ungdomsforeninger. Afholdsfolket i Sandefjord havde ogsaa en afskedsfest for ham i sit nye, prægtige lokale dernede. Ogsaa her i hans hjembygd afholdtes et par afskedsfester i anledning af hans reise. Paa en af disse modtog han fra ungdomsforeningerne en gave bestaaende af endel sølvgjenstande (bret, kaffekande m. m.) samt Gustav Lærums billede af Bjørnson, det hele til en værdi af noget over 100 kr.<br />
<br />
Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.<br />
</div><br />
<br />
== Familien ==<br />
<br />
<br />
<br />
== Politikeren ==<br />
<br />
I de årene Berg var kirkesanger og lærer i Kodal var han aktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i [[1912]] ble han bedt om å fortelle som sitt politiske arbeid:<br />
<br />
:— Jeg 'deltok' ikke, det er et for pent ord, jeg 'sloss'. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling. — Og det fulgte naturligvis strid med å være avholdsmann også? — Å ja, men striden var ikke så gvass i 80- og 90-åra som nå. Det var mest skuldertrekk og nedlatende øyekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe.<br />
<br />
Lorens Berg flyttet fra Kodal for å bli lærer ved Lilleborg skole i Kristiania. <br />
<br />
<br />
== Lokalhistorikeren ==<br />
<br />
Ved siden av lærerstillingen ved Lilleborg skole begynte han å arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til ulike arkiver. I [[1903]] skriver han i et brev om bladet "[[Kodølingen]]" til [[Kristian Gallis]] i Andebu:<br />
<br />
:&laquo;Til dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et stykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og vil gjerne paa forhaand prøve paa at interessere ungdommen for emnet.&raquo;<br />
<br />
[[Image:6210 0003.gif|right|thumbnail|200px|Omslaget på Andebu-boka.]]Våren [[1903]] arbeidet han altså med Kodals historie. To år senere var temaet utvidet til å omfatte hele Andebus historie på 1600-tallet. Lorens Berg ga ut sin første bygdebok, men måtte gjøre det på eget forlag og i et begrenset opplag. Han skriver høsten [[1905]] til Kristian Gallis at han er takknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at trykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av boka før jul skal sikre økonomien.<br />
<br />
Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var bekymret for økonomien, behøvde han ikke være bekymret for fagmiljøenes reaksjon på boka. Professor [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvdan_Koht Halvdan Koht] skrev om Andebu-boka:<br />
<br />
:&laquo;Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.&raquo;<br />
<br />
[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png|right|thumbnail|200px|Innledningen i heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.<br />
De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
Ganske naturlig omfatter vi alle oplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. Der dukker da op for os spørsmaal som disse: Hvad betyr gaardens navn? Hvad tid mon gaarden blev ryddet? Og delt i flere bruk? Hvem har eiet gaarden i tidligere tider? Og bodd der? Har vor egen slegt bodd der længe?<br />
Ikke alle disse spørsmaal kan besvares helt tilfredsstillende. Et enkelt - hvad tid den blev ryddet - kan i regelen ikke besvares, naar det gjælder gaarder i gamle kulturstrøk som Vestfold.<br />
Men alt i alt, det kan fortældes nok saa meget om en enkelt gaard, naar alle oplysninger sammenføies. Særlig fra dansketiden. Som kilder maa da benyttes riksarkivets rike samlinger av fogedregnskaper, gamle jordebøker, matrikler, tingprotokoller, kirkebøker, mandtalslister m. m. mer.<br />
I den trykte litteratur findes dermot faa oplysninger om gaardene. Heller ikke den mundtlige tradition hos gaardenes beboere rækker som regel længre tilbake end to mandsaldre (60 a 70 aar).</div><br />
<br />
Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].<br />
<br />
Professor Yngvar Nielsen omtalte “Brunlanes” på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.&raquo;<br />
<br />
Boka om [[Hedrum]] ble utgitt i [[1913]]. Universitetsstipendiat Oluf Kolsrud skrev om “Hedrum”:<br />
<br />
:&laquo;Bygdesoga er som sjølve mauretuva, ho er bygd av likeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein ikkje traakkar atpaa og gjeng ut-i inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og set seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det tilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.&raquo;<br />
<br />
Fra [[1913]] hadde Lorens Berg en bevilgning fra Stortinget, slik at han kunne drive med lokalhistoriske abeider på fulltid. Den første bevilgningen var fra [[1913]] til [[1916]]. I disse årene hadde han permisjon fra stillingen om lærer i Kristiania. Fra [[1916]] fikk han fast statlig lønn for sitt lokalhistoriske arbeide.<br />
<br />
Berg var produktiv. De tre første årene han fikk lønn fra Staten utga han en arbeidsveiledning for lokalhistoriske undersøkelser ([[1914]], han holdt en rekke foredrag og ga veiledning til mange som søkte lokalhistorisk informasjon i Riksakivet og andre arkiver. Han hjalp også til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren og Flå, et verk om de sju bygdene på Hedmarken. I [[1915]] kom boka om [[Tjølling]]. Lærer Andr. Nordang skrev dette i Skolebladet om denne boka:<br />
<br />
:&laquo;Det er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med at anmelde Bergs bygdebøker. Superlativene saa sterke som de findes har været brukt om dem av vore første fagfolk, saa en orker ikke at lægge til det aller mindste i deres berømthet, om en aldrig saa gjerne vil.&raquo;<br />
<br />
Senere fulgte bøkene om [[Sandeherred]] ([[1918]]), [[Tjøme|Tjømø]] ([[1920]]) og [[Nøtterøy|Nøtterø]] ([[1922]]). Boka om Nøtterøy var første bind i verket om tidligere [[Tunsberg len]]. Etter at boka om Nøtterøy var ferdig begynte Berg på boka om [[Stokke]], men han døde før den ble fullført. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare å fullføre Stokke-boka, så han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals å fullføre boka. Sammen med Lorens Bergs sønn [[Øivind Berg]] gjorde de boka ferdig i 1928.<br />
<br />
Fagfolk og lekfolk roste Bergs bøker, men Berg selv forholdt seg nøktern til denne positive omtalen:<br />
<br />
:- Ja, de har vært velvillige, enkelte i den grad, at jeg ikke tør ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner arbeidsmetoden som riktig; det har vært adskillig vakling om den blant bygdehistoriske forfattere. Men hovedaken er allikevel at bygdefolket kan høste virkelig gavn av slike arbeider. Og da må vi sikte litt langt og stille stenge krav til oss selv: Sky talemåter, føljetongmessige skildringer og lignende som i øyeblikket slår best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre kjensgjerninger, så det blir virkelig historie. Arbeidet bør jo helst utføres slik at andre siden kan slippe å gjøre det om.<br />
<br />
For Berg var det ikke ros i fagmiljøene som var viktigst, men den funksjon bøkene hans hadde for den vanlige leser - for dem som bodde i bygdene. I [[1908]] skrev Berg et eget hefte om slekta på Horntvedt i Stokke. I innledningen til dette heftet skriver han:<br />
<br />
:&laquo;Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, vor fadregaard har været vort første hjem.<br />
<br />
:De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegstled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
<br />
:Ganske naturligt omfatter vi alle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv.&raquo;<br />
<br />
I boka om Hedrum forklarer Lorens Berg målet med sitt arbeide på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;Til alle tider trænger ungdom og æt og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund ættefølelse og vaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos et bygdefolk.<br><br />
:Staar vi en dag med oplatt sind paa bygdens gamle kirkegaard, maa det slaa os at ‘her ligg dei grav i grav’ de som har baaret bygden frem gjennom lyse og laake tider i hundreder av aar. Stundom levde de vildt og haardt; og de kunde famle og synde og feile. Men det ærlige og gode og velmente i livsstriden og strævet deres har været sterkest, har levd længst. Det ligger nu som grundmur under bygdehuset, skinner og blinker i akerens grøde, i ryddet eng, i vei og bru og sti, i kjendte og kjære træk i ætteaasyn. Det lever i hjemfølelsen som lun varme og hygge; det spirer i arbeidsglæde og nye tiltak.<br><br />
:Bygdens ætter er bygdefolkets adel. De er sterkest knyttet til det svundne, har mest ansvar for det nye.&raquo;<br />
<br />
Nå - omtrent 100 år senere - kan slike formuleringer virke både pompøse og klisjepregede. Men ved begynnelsen av det 20. århundre, da Norge var en ung nasjon og det var viktig å underbygge frihetsfølelse og stolthet, var dette en ideell målsetting. Lorens Berg skjønte det, og ga gjennom sine bøker viktige impulser til utviklingen av det demokratiske samfunnet vi i dag setter pris på.<br />
<br />
Lorens Berg var med på å stifte [[Vestfold historielag]] i 1923. Laget hadde sitt første årsmøte i august 1924, bare noen dager før Lorens Berg døde. På dette møtet ble han utnevnt til lagets første æresmedlem. I referatet fra årsmøtet står følgende:<br />
<br />
: "Styret har opnevnt bygdehistoriker Lorens Berg som lagets æresmedlem for hans store fortjenester av bygdehistorieforskningen her i fylket. Det er jo egentlig aarsmøtets sak aa opnevne æresmedlemmer, men paa grund av de for dette tilfelle særegne forhold fandt styret straks aa burde foreta opnevnelsen i paavente av aarsmøtets godkjennelse. [...] Ingen hadde noget aa bemerke til aarsberetningen, likesom der heller ikke haddes noget aa bemerke til at bygdehistoriker Lorens Berg av styret var opnevnt som æresmedlem av laget. <br />
: Med akklamasjon vedtokes efter forslag av formannen aa oversende følgende telegram til Lorens Berg: ''Vestfold Historielag, samlet til sitt første aarsmøte paa Tinghaug, sender sin ærbødige og hjertelige hilsen til den høit fortjente grundlegger av den lokale historieforskning i Vestfold.''" <br />
<br />
Lorens Berg døde av kreft den [[14. september]] [[1924]] i Kristiania. Da hadde han brukt nesten 25 år av sitt liv til å skrive bygdebøker. Han pleide å stå opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig til Riksarkivet. Han hadde til og med fått egen nøkkel til arkivet, slik at han kunne arbeide der utenom de vanlige åpningstidene.<br />
<br />
Berg ønsket selv å lage ei ny Andebu-bok, ei bok som ikke bare omtalte 1600-tallet, men som førte bygdas historie fram til vårt århundre. Han rakk aldri å få ferdig denne boka.<br />
<br />
== Tilbake i Kodal ==<br />
<br />
Lorens Berg ble begravet på [[Kodal kirke|Kodal kirkegård]] den [[19. september]] [[1924]]. [[Vestfold historielag]] reiste i [[1928]] et [[Lorens Berg (minnesmerket)|minnesmerke]] ved graven. Og [[31. august]] [[1952]] ble en [[Lorens Berg (statuen)|statue]] av Lorens Berg avduket ved [[Prestbyen skole]]. Statuen er utført av billedhuggeren [[Hans Holmen]]. [[Sandefjords Blad]] skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:<br />
<br />
:&laquo;Statuen har fått en meget vakker ramme, med [[Gallisvannet]] og myke åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.&raquo;<br />
<br />
Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket, bygda han skrev om i sin første bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket ei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-åring skrev følgende vers:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
: Forsvundne er nu de glade dage,<br />
: som jeg i hjemmet opplevet har.<br />
: Jeg bort må flytte fra ønsker kjære<br />
: og ut i verden vandre må.<br />
: O hjem, deg aldri jeg kan forglemme,<br />
: så lenge livet bor i mitt bryst,<br />
: mitt hjerte ønsker seg alltid hjemme,<br />
: å ile derhen det er min lyst.<br />
</div><br />
<br />
<br />
[[Kategori:Lorens Berg]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=Lorens_Berg_(lang_biografi)&diff=1460Lorens Berg (lang biografi)2023-03-07T18:49:55Z<p>N10670: /* Foreningsliv */</p>
<hr />
<div>'''Lorens Amundsen Berge''' ble født på gården [[Berge]] i Kodal den [[18. januar]] [[1862]]. Han var sønn av [[Amund Andersen Berge|Amund Andersen Prestbyen]] og [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården]] i [[Stokke]].<br />
<br />
<br />
== Barndom ==<br />
<br />
[[Fil:5000_0204.jpg|right|thumbnail|300px|Lorens Bergs barndomshjem på Berge.]]Anne Kirstine kom til Berge da hun i [[1846]] giftet seg med [[Jørgen Andersen Berge]] som eide bruket Oppistua på Berge (bnr 4, bruket er senere slått sammen med bnr 2). De fikk fire barn:<br />
<br />
# Anders, født [[1847]].<br />
# Søren, født [[1849]].<br />
# Berte Andrea, født [[1851]].<br />
# Jørgen, født [[1853]].<br />
<br />
Jørgen Andersen Berge døde i [[1853]], og Anne Kirstine satt med gården til [[1860]], da hun giftet seg med [[Amund Andersen Prestbyen]]. Også i dette ekteskapet fikk Anne Kirstine fire barn:<br />
<br />
# Mathias, født [[1860]].<br />
# Lorens, født [[1862]].<br />
# Hans, født [[1864]].<br />
# Anton, født [[1866]].<br />
<br />
Amund Andersen døde i [[1868]] og Anne Kirstine i [[1870]].<br />
<br />
Lorens ble altså foreldreløs åtte år gammel. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller "høling" på forskjellige gårder i bygda. Begrepet "høling" kan bety 'lokke på kyr og sauer med salt og tilrop'. Det ble i Vestfold brukt om gutter som var satt til å gjete dyr. Mange barn mistet mye av skolegangen fordi foreldrene sendte dem bort i tjeneste som gjetere eller til annet gårdsarbeide, gjerne for en lengre periode og ofte til en annen del av bygda. Som hølinger fikk barna kost og losji der de arbeidet. I følge [[Arne Gallis]] var bodde Lorens på [[Vegger]] og [[Ljøsterød]] i årene etter at foreldrene døde.<br />
<!-- Kilde: Arne Gallis: Lorens Berg. Artikkel i Vestfoldminne --><br />
<br />
Da han var omtrent 12 år gammel flyttet Lorens til ekteparet [[Helvig Olsdatter Bjørndal|Helvig Olsdatter]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på [[Bjørndal nedre|Nedre Bjørndal]]. Sammen med to andre gutter og to jenter tjenestegjorde Lorens hos dem. Ekteparet på Bjørndal var barnløse, og det var kanskje årsaken til at de tok seg spesielt av unggutten fra Berge.<br />
<br />
== På Bjørndal ==<br />
<br />
Lorens viste stor interesse for å lære. Han brukte mye tid på å lese, han var dyktig på skolen og han var den eneste i konfirmantkullet i [[1876]] som fikk vurderingen 'udmerket' av [[Prester|sogneprest]] [[Peder Pedersen]]. Sognepresten var for øvrig ikke like godt likt av alle i bygda. I de mest pietistiske miljøene synes de han ikke var streng nok i sin lære. Heller ikke konfirmantene i bygda hadde særlig respekt for presten, selv om han forsøkte å være hyggelig mot dem. I Pedersens tid som sogneprest i Andebu (fra [[1864]] til [[1884]]) var det slutt med at konfirmantene drev med onnearbeid for presten. Han tok nok fortsatt mot gaver fra dem, fortelles det i [[Andebu bygdebok]], men han lot konfirmantenes dyktighet avgjøre rekkefølgen på kirkegulvet. Og i 1876 var det konfirmanten Lorens Amundsen som fikk stå fremst på kirkegulvet.<br />
<br />
<br />
== Sjømann ==<br />
<br />
[[Fil:1910_028.jpg|right|thumbnail|300px|Briggen "Salus".]]Karl Kristian Nilsen Bærevar på Nedre Bjørndal var ikke bare bonde, han var også skipsreder. I de årene han bodde på Bjørndal eide han flere skuter. Etter at Lorens var konfirmert seilte han et par år med flere av skutene til Karl Kristian, blant annet briggen "[[Salus]]".<br />
<br />
Vi vet ikke nøyaktig når Lorens mønstret på for første gang, men 24. mars 1877 er han i Christiania ombord i briggen Salus:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Brig ”Salus”. Capt O Hansen afgik fra Christiania den 24de Marts 1877 bestemt for Liverpool og lastet med Props og Stok. Vi havde megen Storm og Uvær samt svært Koldt, men vi led dog ikke noegen Skade og den 15de April ankom vi velbeholden Brunzvig Dok i Liverpool med 21 Dagers Reise. Mandag 16de begyndte vi at losse og blev udlost Bededag den 27de April. Den 30de begyndte vi at laste med Salt befragtet for Riga i Rusland, og den 5te Mai var vi lastet igjen. Den 9de Mai gik vi tidlig men vi var ikke videre heldig vad vinden angaar. Vi naaede Helsingør den 27de, men da vi kom til Drezden maatte vi ankre for Nordvind. Den 31st Mai lettede Ankeret og seilede med Bidevind. Torsdag den 7de kom vi ind til Bolderan men fik uvær og først den 15de kom vi op til Kaun og begyndte for Alvor at losse. Den 25de blev vi udlost og den 27de afgik vi til Moulgraven for at laste med Slippiels, begyndte at laste den 30de Juni og og fik Dekslasten den 5te. Den 6te og 7de gjordes klar til at gaa tilsøs.</div><br />
<br />
<br />
== Elev på amtsskolen ==<br />
[[Fil:5000 0440.jpg|right|thumbnail|300px|Amtsskolen på Amundrød.]]Sjølivet var imidlertid ikke det rette for Lorens. Karl Kristian sørget derfor for at han fikk plass på den ambulerende [[amtsskole]]n som da holdt til på gjestgiveriet på Amundrød i [[Tjølling]] fra 1878 til 1879.<br />
<br />
Amtsskole var en skole for ungdom som ble drevet av amtskommunene. Skolene ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1875, og var et tilbud om videregående skolegang for bondeungdom, etter avsluttet folkeskole. Skolene var i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd, og skoletiden var 1 – 2 år. Amtsskolene ble finansiert av staten og amtskommunene i samarbeid.<br />
<br />
I 1875 vedtok Jarlsberg og Laurviks amtsformannskap å etablere en ambulerende amtsskole. Året etterpå vedtok de å etablere nok en amtsskole. Det var denne som i årene 1878 – 1880 holdt til på Amundrød i Tjølling. <br />
<br />
Lorens Berg var elev der sammen med 34 andre gutter og 27 jenter.<br />
<br />
Hovedlærer var cand. theol. Marius Elias Larsen. Han var født 1852 i Fosnes, Nord-Trøndelag. Han ble senere (1895 – 1907) sogneprest i Brandval, Hedmark. I Brandval bygdebok står det følgende: «Han var litt av en gransker, dyktig i matematikk og sterkt interessert i hagebruk.»<br />
<br />
Lorens Berg sa senere at det var på amtsskolen han fikk de første impulser til de lokalhistoriske arbeider han kom til å utføre. Sannsynligvis var det hovedlærer Larsen som påvirket Lorens i denne retningen. <br />
<br />
<br />
== Lærerstudier i Asker ==<br />
<br />
Etter å ha gått på amtsskolen fikk han plass på lærerseminaret i [http://no.wikipedia.org/wiki/Asker Asker]. Der tok han eksamen med beste karakter i [[1881]] - 20 år gammel. I Asker traff han også Albertine, som han giftet seg med i 1886.<br />
<br />
I avgangsvitnemålet fra lærerseminaret står følgende:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Lorens Amundsen Berg af Andebu prestegjeld, født 18. jan 1862, blev optagen på skolelærer-seminaret i Asker 17. aug 1879 og har efter 2 års ophold ved anstalten underkastet sig den anordnede afgangsprøve med hovedkarakterer: for den theoretiske prøve: Meget godt af første grad 1,58, for praktisk brugbarhed: Meget godt av første grad 2.00. <br />
<br>Hans forhold har været meget gode.<br>Det bemerkes, at han har meget god sangstemme og meget godt øre for musik, at han med god fremgang har nydt undervisning i orgelspill, at han tildels har modtaget vejledning i havedyrking.<br><br />
''Skolelærer-seminaret i Asker 9. juli 1881.''<br><br />
''E. Berg.''<br />
</div><br />
<br />
== Læreren ==<br />
<br />
Da Lorens hadde tatt eksamen i Asker ble han tilsatt som lærervikar i Ådalen på Ringerike. Der arbeidet han i vel to måneder. Han fikk følgende attest fra sognepresten:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
Hr. seminarist Lorens Berg har i en tid af 9 uger og 4 dage vikarieret som lærer for Grønvold og Somdalens kredse i Ådalen. Jeg har i denne tid havt anledning til at overvære undervisningen i religion, norsk og regning i Somdalens skole og ligeledes skoleeksamen på Grønvold. Det er mig da en glæde at kunne give hr. Berg mit bedste vidnesbyrd som lærer; der er ro, klarhed og kraft over hans undervisning, som ganske vist med Guds hjælp vil bære rige frugter for den skole, han i fremtiden kommer til at lede. Da han har modtaget en hjelpelærerpost i Tjømø prestegjæld, tager jeg herved afsked med ham med ønske om, at Herren vil ledsage ham med sin velsignelse.<br><br />
''Somdalen, 21. dec. 1881''<br><br />
''C. B. Christoffersen''<br><br />
''prest til Ådalen''<br />
</div><br />
<br />
Vi vet ikke hvor Lorens var ansatt fra 1882 til sommeren 1884.<br />
<br />
13. mai 1884 blir han tilsatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. Tilsettingsbrevet lyder:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0001.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Tjøme.]]Kristiania Stiftsdirektion gjør vitterligt at den under 13de Mai 1884 har antaget og herved beskikker Lorents Amundsen Berg der er dimmiteret fra Askers Seminarium, til Kredsskolelærer i Tjømø Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig Undervisning i Vassers Kreds med de denne Betjening tilliggende Retigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Almueskolevæsenet paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
Thi har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfuldhed at opfylde de ham som Almueskolelærer paahvilende Pligter og sig saaledes i alle Maader, i Lære og Levnet, i eller udenfor sit Kald at forholde, som det en Kristelig Lærer egner og anstaar.<br><br />
Saaledes anbefales herved Skolelærer Lorents A. Berg til sine Foresattes Kjærlighed og Veiledning.<br><br />
Vi ønske ham Guds naadige Bistand i hans Virksomhed.<br><br />
''Kristiania den 17de Juni 1884.''<br />
</div> <br />
<br />
I 9 år var han lærer på [[Tjøme]], men i [[1891]] flyttet han tilbake til hjembygda, og ble lærer på [[Prestbyen skole]]. Tilsettingsbrevet fra Andebu skolestyre er slik ("Beskikkelsesbrev for Lorens Berg som Kredsskolelærer i Hasaas og Svartsrød Kredse i Andebu Skolekommune"):<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">[[Image:6210 0002.gif|right|thumbnail|200px|Tilsettingsbrev Kodal.]]Andebu Skolestyre kundgjør herved, at det under 17de April d. A. har antage og herved beskikker Lorens Berg der er dimmiteret fra Asker Seminarium, til Kredsskolelærer i Andebu Skolekommune og til som saadan at bestride lovbefalet og frivillig undervisning i Hasaas og Svartsrød Kredse i Kodals Anneks med de denne Betjening tilliggende Rettigheder og Forpligtelser og i Henhold til de for Folkeskolen paa Landet nu eller herefter gjældende Bestemmelser.<br><br />
I medfør heraf har han med Flid, Nidkjærhed og Samvittighedsfullhed at opfylde de ham som Folkeskolelærer paahvilende Pligter og i Lære og Levnet, saavel under udøvelsen af sit Kald som ellers, forholde sig saaledes, som det sømmer sig en kristelig Lærer, der er sig sit Ansvar for Gud beviste.<br><br />
Maatte Guds naadige Velsignelse og Kjærlighed faa følge ham i hans Virksomhed.<br><br />
''Andebu Prestegaard den 13de Juni 1891.''<br />
</div><br />
<br />
<br />
== Foreningsliv ==<br />
<br />
I løpet av de 9 årene han var lærer i Kodal satte han dype spor etter seg.<br />
<br />
Han etablerte både en avholdsforening og et sangkor i bygda, og han arbeidet med planene om å starte et [[Kodal ungdomslag|ungdomslag]]. [[Henrik Hansen Berge]] (som bodde på nabobruket til Lorens barndomshjem) forteller i Kodal ungdomslags 60-årsberetning at han og Lorens diskuterte ungdomslagstanken i stua på Berge en ettermiddag på slutten av 1800-tallet. Lorens Berg var aldri formann i laget, men han var alltid med ungdommen på møter og fester rundt i gårdene med blant annet foredrag og opplesninger.<br />
<br />
Heller ikke etter at han flyttet til Kristiania glemte han ungdommen i Kodal, men var mange ganger til stede med foredrag. I ungdomslagets protokoller er det nevnt et titalls foredrag som Berg holdt i laget etter at han flyttet til hovedstaden. Det nevnes foredrag om temaer som 'By- og landkultur', 'Kodals historie fra det 15. århundre', 'De forskjellige menneskers livssyn' og 'Bjørnsons nye bok. Daglandet'.<br />
<br />
I [[1899]] hadde ungdomsforeningene i Andebu og Kodal avskjedsfest for Berg i Slettingdalen. I referatet heter det blant annet:<br />
<br />
:&laquo;Berg holdt en længere tale som tak for gaverne og holdt foresten en tale om ungdomsagen og manede til arbeide for alt godt og ædelt. Nævnte blandt mange ting hvor forandret det er blit her i Andebu, som f.ex. adgangen til læsestoff, foreningsvirksomhed m.v. Mange gred under Bergs tale.&raquo;<br />
<br />
Norsk skoletidende hadde en lengre omtale av Lorens Bergs avskjed med Kodal:<br />
<br />
Lærer Lorens Berg har nylig fratraadt sin stilling som kirkesanger her i bygden. Han har nemlig faat ansættelse ved folkeskolen i Kristiania og skal tiltræde der straks over paaske. Sidste gang, han forrettede i Kodal kirke (anneks til Andebu), modtog han som extraordinært offer 250 kr. i anledning af afskeden. Sogneprest Thaulow henvendte efterpaa fra kordøren en tak til hr. Berg for "den sjeldne dygtighed, hvormed han havde udført sin gjerning baade i skolen og kirken". Særlig vilde han rette en tak til den aftrædende kirkesanger, fordi han nu i en række af aar gratis havde udført orgelspillet i Kodal kirke. - Jeg kan tilføie, at det ogsaa var ham, som fra først. af fik vakt interessen for orgelsagen her og sat igang indsamling af private bidrag til dette øiemed.<br />
<br />
Hr. Berg har her i bygden udfoldet en utrættelig virksomhed som foredragsholder ved en mangfoldighed af anledninger, som sanginstruktør, som formand i afholdsforeningen og endelig som leder af stedets ungdomsforeninger. Afholdsfolket i Sandefjord havde ogsaa en afskedsfest for ham i sit nye, prægtige lokale dernede. Ogsaa her i hans hjembygd afholdtes et par afskedsfester i anledning af hans reise. Paa en af disse modtog han fra ungdomsforeningerne en gave bestaaende af endel sølvgjenstande (bret, kaffekande m. m.) samt Gustav Lærums billede af Bjørnson, det hele til en værdi af noget over 100 kr.<br />
<br />
Tilslut skal jeg nævne, at L. Berg hos os efterlader sig to biblioteker, som han har oprettet, nemlig et skolebibliotek og et folkebibliotek paa henholdsvis 100 og 200 bind. Rolfsens læsebog blev indført ved skolerne her for nogle aar siden. Lærerne stod enige. Særlig arbeidede Berg dengang med stor iver for at faa Rolfsen ind i skole og hjem.<br />
<br />
== Familien ==<br />
<br />
<br />
<br />
== Politikeren ==<br />
<br />
I de årene Berg var kirkesanger og lærer i Kodal var han aktiv i det sosiale og politiske liv. Han var venstremann, og i et intervju i [[1912]] ble han bedt om å fortelle som sitt politiske arbeid:<br />
<br />
:— Jeg 'deltok' ikke, det er et for pent ord, jeg 'sloss'. Brukte salte replikker og fikk kontant betaling. — Og det fulgte naturligvis strid med å være avholdsmann også? — Å ja, men striden var ikke så gvass i 80- og 90-åra som nå. Det var mest skuldertrekk og nedlatende øyekast. Det eneste var samlagskampene, de var skarpe.<br />
<br />
Lorens Berg flyttet fra Kodal for å bli lærer ved Lilleborg skole i Kristiania. <br />
<br />
<br />
== Lokalhistorikeren ==<br />
<br />
Ved siden av lærerstillingen ved Lilleborg skole begynte han å arbeide med lokalhistorie fra Andebu. I Kristiania hadde han lett tilgang til ulike arkiver. I [[1903]] skriver han i et brev om bladet "[[Kodølingen]]" til [[Kristian Gallis]] i Andebu:<br />
<br />
:&laquo;Til dette vil jeg gjerne bidra, nemlig med et stykke om Kodal i gamle dage. Jeg har nemlig under arbeide Kodals historie og vil gjerne paa forhaand prøve paa at interessere ungdommen for emnet.&raquo;<br />
<br />
[[Image:6210 0003.gif|right|thumbnail|200px|Omslaget på Andebu-boka.]]Våren [[1903]] arbeidet han altså med Kodals historie. To år senere var temaet utvidet til å omfatte hele Andebus historie på 1600-tallet. Lorens Berg ga ut sin første bygdebok, men måtte gjøre det på eget forlag og i et begrenset opplag. Han skriver høsten [[1905]] til Kristian Gallis at han er takknemlig for de vel 90 kroner salget av boka har gitt i Andebu, men at trykkeriregninga fortsatt er skremmende stor. Han tror imidlertid at salget av boka før jul skal sikre økonomien.<br />
<br />
Selv om Lorens Berg ved utgivelsen av Andebu-boka var bekymret for økonomien, behøvde han ikke være bekymret for fagmiljøenes reaksjon på boka. Professor [http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Halvdan_Koht Halvdan Koht] skrev om Andebu-boka:<br />
<br />
:&laquo;Den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.&raquo;<br />
<br />
[[Image:19080000 horntvedt stokke innledning.png|right|thumbnail|200px|Innledningen i heftet om gården Horntvedt.]]I 1908 utga Berg et hefte med gårdshistorie fra Horntvedt i Stokke. Der skriver han i innledningen om hvorfor han mener lokal-, slekts- og gårdshistorie er viktig:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, hvor fadregaard har været vort første hjem.<br />
De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegtsled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
Ganske naturlig omfatter vi alle oplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv. Der dukker da op for os spørsmaal som disse: Hvad betyr gaardens navn? Hvad tid mon gaarden blev ryddet? Og delt i flere bruk? Hvem har eiet gaarden i tidligere tider? Og bodd der? Har vor egen slegt bodd der længe?<br />
Ikke alle disse spørsmaal kan besvares helt tilfredsstillende. Et enkelt - hvad tid den blev ryddet - kan i regelen ikke besvares, naar det gjælder gaarder i gamle kulturstrøk som Vestfold.<br />
Men alt i alt, det kan fortældes nok saa meget om en enkelt gaard, naar alle oplysninger sammenføies. Særlig fra dansketiden. Som kilder maa da benyttes riksarkivets rike samlinger av fogedregnskaper, gamle jordebøker, matrikler, tingprotokoller, kirkebøker, mandtalslister m. m. mer.<br />
I den trykte litteratur findes dermot faa oplysninger om gaardene. Heller ikke den mundtlige tradition hos gaardenes beboere rækker som regel længre tilbake end to mandsaldre (60 a 70 aar).</div><br />
<br />
Lorens Bergs Andebu-bok ga viktige impulser til den lokalhistoriske forskning, og i 1906 vedtok Historisk forening å vie denne forskningen spesiell oppmerksomhet. Et utvalg som foreningen oppnevnte foreslo at lokalhistoriske bøker burde utarbeides distriktsvis, og det ble besluttet å lage et verk for det gamle Brunla len, med til sammen 9 bøker, 5 for bygdene, 3 for byene og et hovedbind. Lorens Berg påtok seg å utarbeide bygdenes historie, og i 1911 kom første bind, boka om [[Brunlanes]].<br />
<br />
Professor Yngvar Nielsen omtalte “Brunlanes” på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.&raquo;<br />
<br />
Boka om [[Hedrum]] ble utgitt i [[1913]]. Universitetsstipendiat Oluf Kolsrud skrev om “Hedrum”:<br />
<br />
:&laquo;Bygdesoga er som sjølve mauretuva, ho er bygd av likeso mange smaa stokkar som den. Og skal ein verta ferdug, gjeld det, at ein ikkje traakkar atpaa og gjeng ut-i inkje. Lorens Berg har tenkt seg vel fyre og set seg vel um; alt han skulde bruke har han sanka fram fyrst og lagt det tilrettes aat seg. Difor vart arbeidet hans so gjenom velgjort.&raquo;<br />
<br />
Fra [[1913]] hadde Lorens Berg en bevilgning fra Stortinget, slik at han kunne drive med lokalhistoriske abeider på fulltid. Den første bevilgningen var fra [[1913]] til [[1916]]. I disse årene hadde han permisjon fra stillingen om lærer i Kristiania. Fra [[1916]] fikk han fast statlig lønn for sitt lokalhistoriske arbeide.<br />
<br />
Berg var produktiv. De tre første årene han fikk lønn fra Staten utga han en arbeidsveiledning for lokalhistoriske undersøkelser ([[1914]], han holdt en rekke foredrag og ga veiledning til mange som søkte lokalhistorisk informasjon i Riksakivet og andre arkiver. Han hjalp også til med utgivelsen av bygdebøkene for Ullensaker, Tinn, Land, Jæren og Flå, et verk om de sju bygdene på Hedmarken. I [[1915]] kom boka om [[Tjølling]]. Lærer Andr. Nordang skrev dette i Skolebladet om denne boka:<br />
<br />
:&laquo;Det er ikke saa let for smaafolk at gi seg av med at anmelde Bergs bygdebøker. Superlativene saa sterke som de findes har været brukt om dem av vore første fagfolk, saa en orker ikke at lægge til det aller mindste i deres berømthet, om en aldrig saa gjerne vil.&raquo;<br />
<br />
Senere fulgte bøkene om [[Sandeherred]] ([[1918]]), [[Tjøme|Tjømø]] ([[1920]]) og [[Nøtterøy|Nøtterø]] ([[1922]]). Boka om Nøtterøy var første bind i verket om tidligere [[Tunsberg len]]. Etter at boka om Nøtterøy var ferdig begynte Berg på boka om [[Stokke]], men han døde før den ble fullført. Lorens Berg forsto selv at han ikke ville klare å fullføre Stokke-boka, så han ba sommeren 1924 arkivar N. Hals å fullføre boka. Sammen med Lorens Bergs sønn [[Øivind Berg]] gjorde de boka ferdig i 1928.<br />
<br />
Fagfolk og lekfolk roste Bergs bøker, men Berg selv forholdt seg nøktern til denne positive omtalen:<br />
<br />
:- Ja, de har vært velvillige, enkelte i den grad, at jeg ikke tør ta rosen bokstavelig. Det er jo bra nok at fagmennene godkjenner arbeidsmetoden som riktig; det har vært adskillig vakling om den blant bygdehistoriske forfattere. Men hovedaken er allikevel at bygdefolket kan høste virkelig gavn av slike arbeider. Og da må vi sikte litt langt og stille stenge krav til oss selv: Sky talemåter, føljetongmessige skildringer og lignende som i øyeblikket slår best an blant mengden, men mure forsiktig og jevnt av sikre kjensgjerninger, så det blir virkelig historie. Arbeidet bør jo helst utføres slik at andre siden kan slippe å gjøre det om.<br />
<br />
For Berg var det ikke ros i fagmiljøene som var viktigst, men den funksjon bøkene hans hadde for den vanlige leser - for dem som bodde i bygdene. I [[1908]] skrev Berg et eget hefte om slekta på Horntvedt i Stokke. I innledningen til dette heftet skriver han:<br />
<br />
:&laquo;Vi føler os alle sterkt knyttet til den gaard og den grend, hvor vi er født og har tilbragt vor barndom. Som oftest har vi fremdeles fler skyldfolk der, i alfald gode kjendinger. Men selv om fremmede nu bor der - vort fødested, vor fadregaard har været vort første hjem.<br />
<br />
:De norske bønder er hjemkjære. Derfor kan slegtsled efter slegstled bo paa samme gaard. Slegtens og gaardens historie tvindes da sammen gjennem et langt tidsrum.<br />
<br />
:Ganske naturligt omfatter vi alle opplysninger om vor hjemgaard med stor interesse. Dens historie er jo nær knyttet til vort eget liv.&raquo;<br />
<br />
I boka om Hedrum forklarer Lorens Berg målet med sitt arbeide på denne måten:<br />
<br />
:&laquo;Til alle tider trænger ungdom og æt og bygd og land den styrkedrik som minderne gir. Sund ættefølelse og vaaken sans for hjemjordens minder vidner om kultur og grobund og livskraft hos et bygdefolk.<br><br />
:Staar vi en dag med oplatt sind paa bygdens gamle kirkegaard, maa det slaa os at ‘her ligg dei grav i grav’ de som har baaret bygden frem gjennom lyse og laake tider i hundreder av aar. Stundom levde de vildt og haardt; og de kunde famle og synde og feile. Men det ærlige og gode og velmente i livsstriden og strævet deres har været sterkest, har levd længst. Det ligger nu som grundmur under bygdehuset, skinner og blinker i akerens grøde, i ryddet eng, i vei og bru og sti, i kjendte og kjære træk i ætteaasyn. Det lever i hjemfølelsen som lun varme og hygge; det spirer i arbeidsglæde og nye tiltak.<br><br />
:Bygdens ætter er bygdefolkets adel. De er sterkest knyttet til det svundne, har mest ansvar for det nye.&raquo;<br />
<br />
Nå - omtrent 100 år senere - kan slike formuleringer virke både pompøse og klisjepregede. Men ved begynnelsen av det 20. århundre, da Norge var en ung nasjon og det var viktig å underbygge frihetsfølelse og stolthet, var dette en ideell målsetting. Lorens Berg skjønte det, og ga gjennom sine bøker viktige impulser til utviklingen av det demokratiske samfunnet vi i dag setter pris på.<br />
<br />
Lorens Berg var med på å stifte [[Vestfold historielag]] i 1923. Laget hadde sitt første årsmøte i august 1924, bare noen dager før Lorens Berg døde. På dette møtet ble han utnevnt til lagets første æresmedlem. I referatet fra årsmøtet står følgende:<br />
<br />
: "Styret har opnevnt bygdehistoriker Lorens Berg som lagets æresmedlem for hans store fortjenester av bygdehistorieforskningen her i fylket. Det er jo egentlig aarsmøtets sak aa opnevne æresmedlemmer, men paa grund av de for dette tilfelle særegne forhold fandt styret straks aa burde foreta opnevnelsen i paavente av aarsmøtets godkjennelse. [...] Ingen hadde noget aa bemerke til aarsberetningen, likesom der heller ikke haddes noget aa bemerke til at bygdehistoriker Lorens Berg av styret var opnevnt som æresmedlem av laget. <br />
: Med akklamasjon vedtokes efter forslag av formannen aa oversende følgende telegram til Lorens Berg: ''Vestfold Historielag, samlet til sitt første aarsmøte paa Tinghaug, sender sin ærbødige og hjertelige hilsen til den høit fortjente grundlegger av den lokale historieforskning i Vestfold.''" <br />
<br />
Lorens Berg døde av kreft den [[14. september]] [[1924]] i Kristiania. Da hadde han brukt nesten 25 år av sitt liv til å skrive bygdebøker. Han pleide å stå opp klokka 6 om morgenen, og han dro ofte tidlig til Riksarkivet. Han hadde til og med fått egen nøkkel til arkivet, slik at han kunne arbeide der utenom de vanlige åpningstidene.<br />
<br />
Berg ønsket selv å lage ei ny Andebu-bok, ei bok som ikke bare omtalte 1600-tallet, men som førte bygdas historie fram til vårt århundre. Han rakk aldri å få ferdig denne boka.<br />
<br />
== Tilbake i Kodal ==<br />
<br />
Lorens Berg ble begravet på [[Kodal kirke|Kodal kirkegård]] den [[19. september]] [[1924]]. [[Vestfold historielag]] reiste i [[1928]] et [[Lorens Berg (minnesmerket)|minnesmerke]] ved graven. Og [[31. august]] [[1952]] ble en [[Lorens Berg (statuen)|statue]] av Lorens Berg avduket ved [[Prestbyen skole]]. Statuen er utført av billedhuggeren [[Hans Holmen]]. [[Sandefjords Blad]] skrev i forbindelse med avdukingen av statuen:<br />
<br />
:&laquo;Statuen har fått en meget vakker ramme, med [[Gallisvannet]] og myke åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.&raquo;<br />
<br />
Lorens Berg er tilbake i sin hjembygd. Bygda han elsket, bygda han skrev om i sin første bygdebok, bygda han gjerne skulle ha skjenket ei ny bygdebok, bygda han omtalte da han som 12-åring skrev følgende vers:<br />
<br />
<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;"><br />
: Forsvundne er nu de glade dage,<br />
: som jeg i hjemmet opplevet har.<br />
: Jeg bort må flytte fra ønsker kjære<br />
: og ut i verden vandre må.<br />
: O hjem, deg aldri jeg kan forglemme,<br />
: så lenge livet bor i mitt bryst,<br />
: mitt hjerte ønsker seg alltid hjemme,<br />
: å ile derhen det er min lyst.<br />
</div><br />
<br />
<br />
[[Kategori:Lorens Berg]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=1958&diff=145919582022-08-19T19:51:39Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
* [[Arne Gallis]] oversetter Boris Pasternaks monumentale roman om Sovjetunionen, Doktor Zhivago, til norsk, samme år som Pasternak får Nobels litteraturpris.<br />
* [[Kodal idrettslag]] starter opparbeiding av en idrettsplass syd for ungdomslokalet [[Vonheim]].<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
* [[17. august]]: Billedkunstneren [[Hans Holmen]] dør.<br />
<br />
[[Kategori:Årstall]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=17._august&diff=145817. august2022-08-19T19:51:22Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
* [[1958]]: Billedkunstneren [[Hans Holmen]] dør.<br />
<br />
[[Kategori:August]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=17._august&diff=145717. august2022-08-19T19:50:16Z<p>N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== ==Døde== * 1951 Kategori:August</p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
* 1951<br />
<br />
[[Kategori:August]]</div>N10670http://www.kodal.info/index.php?title=1958&diff=145619582022-08-19T19:48:26Z<p>N10670: </p>
<hr />
<div>==Begivenheter==<br />
<br />
* [[Arne Gallis]] oversetter Boris Pasternaks monumentale roman om Sovjetunionen, Doktor Zhivago, til norsk, samme år som Pasternak får Nobels litteraturpris.<br />
* [[Kodal idrettslag]] starter opparbeiding av en idrettsplass syd for ungdomslokalet [[Vonheim]].<br />
<br />
==Født==<br />
<br />
==Døde==<br />
<br />
* [[17. august]] Billedkunstneren [[Hans Holmen]] dør.<br />
<br />
[[Kategori:Årstall]]</div>N10670