Kodal bygdeleksikon - Brukerbidrag [nb]

2023

2026-01-07T21:48:52Z

N10670:

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

[[1. november]]: [[Oddvar Myhre]] dør.

[[Kategori:Årstall]]

2023

2026-01-07T21:48:30Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== ==Døde== 1. november: Oddvar Myhre dør. Kategori:2023

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

[[1. november]]: [[Oddvar Myhre]] dør.

[[Kategori:2023]]

1. november

2026-01-07T21:48:02Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[1906]]: Seilskipet [[Salus]] strander på Middelgrund i Øresund. Skipet var tidligere eid av [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på [[Bjørndal nedre]].

==Født==

==Døde==

[[2023]]: [[Oddvar Myhre]] dør.

[[Kategori:November]]

1. november

2026-01-07T21:47:41Z

N10670: /* Døde */

Kategori:September

2026-01-07T21:46:37Z

N10670: Ny side: .

13. september

2026-01-07T21:46:16Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== * 1923: Oddvar Myhre blir født. ==Døde== Kategori:September

==Begivenheter==

==Født==

* [[1923]]: [[Oddvar Myhre]] blir født.

==Døde==

[[Kategori:September]]

1923

2026-01-07T21:45:27Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[8. desember]]: [[Vestfold historielag]] blir stiftet.

==Født==

* [[13. september]]: [[Oddvar Myhre]] blir født.

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1923

2026-01-07T21:45:13Z

N10670: /* Født */

==Begivenheter==

* [[8. desember]]: [[Vestfold historielag]] blir stiftet.

==Født==

* [[13. september]]: Oddvar Myhre blir født.

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Oddvar Myhre

2026-01-07T21:44:24Z

N10670: Ny side: Kategori:Personer '''Oddvar Myhre''' (1923 - 2023). Oddvar Myhre ble født 13. september 1923. Han døde 1. november 2023, vel 100 år gammel.

[[Kategori:Personer]]
'''Oddvar Myhre''' (1923 - 2023).

Oddvar Myhre ble født [[13. september]] [[1923]].

Han døde [[1. november]] [[2023]], vel 100 år gammel.

22. mars

2026-01-07T21:16:37Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== ==Døde== * 1982: Sogneprest Gunnar Hafstad dør. Kategori:Mars

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

* [[1982]]: Sogneprest [[Gunnar Hafstad]] dør.

[[Kategori:Mars]]

1982

2026-01-07T21:15:59Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[Andebu bygdebok]], bind 2 (gårds- og slektshistorie for Andebu hovedsogn), utgis.

==Født==

==Døde==

* [[22. mars]]: Sogneprest [[Gunnar Hafstad]] dør.

[[Kategori:Årstall]]

1982

2026-01-07T21:13:43Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[Andebu bygdebok]], bind 2 (gårds- og slektshistorie for Andebu hovedsogn), utgis.

==Født==

==Døde==

* [[22. mars]]: [[Sogneprest|Kategori:Prester]] [[Gunnar Hafstad]] dør.

[[Kategori:Årstall]]

1982

2026-01-07T21:13:08Z

N10670: /* Døde */

==Begivenheter==

* [[Andebu bygdebok]], bind 2 (gårds- og slektshistorie for Andebu hovedsogn), utgis.

==Født==

==Døde==

* [[22. mars]]: [[Sogneprest|Prester]] [[Gunnar Hafstad]] dør.

[[Kategori:Årstall]]

Gunnar Hafstad

2026-01-07T21:12:06Z

N10670:

[[Kategori:Personer|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester|Hafstad, Gunnar]]
'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død [[1982]] i [[Sem]]), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].

Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]]. Gunnar Hafstad døde [[22. mars]] 1982.

Gunnar Hafstad

2026-01-07T21:08:19Z

N10670:

Kategori:Prester

2026-01-07T21:08:05Z

N10670:

I denne kategorien finner du en oversikt over sogneprester i Andebu.

* ca [[1575]] - [[1587]]: [[Niels Jenssøn]] eller [[Niels Anneboe]].
* [[1595]] - [[1620]]: [[Peder Jenssøn Holm]] ( - [[1629]]).
* [[1620]] - [[1655]]: [[Peder Jenssøn Skabo]].
* [[1655]] - [[1664]]: [[Jens Pedersøn Skabo]] ([[1624]] - [[1664]]).
* [[1664]] - [[1703]]: [[Peder Jørgenssøn Christianstad]] ([[1635]] - [[1703]]).
* [[1703]] - [[1715]]: [[Jens Pedersen]] ([[1666]] - [[1741]]).
* [[1715]] - [[1742]]: [[Michael Crøger]] ([[1672]] - [[1742]]).
* [[1743]] - [[1793]]: [[Peder Crøger]] ([[1713]] - [[1793]]).
* [[1793]] - [[1822]]: [[Frederik Christian Otto Faye]] ([[1793]] - [[1822]]).
* [[1822]] - [[1829]]: [[Christian Schmidt Budde]] ([[1783]] - [[1830]]).
* [[1829]] - [[1863]]: [[Jens Hovland Otterbech]] ([[1801]] - [[1863]]).
* [[1864]] - [[1884]]: [[Peder Pedersen]] ([[1810]] - [[1884]]).
* [[1884]] - [[1893]]: [[Hans Edvard Hansen]] ([[1842]] - [[1916]]).
* [[1894]] - [[1905]]: [[Peder Nissen Thaulow]] ([[1845]] - [[1909]]).
* [[1905]] - [[1919]]: [[Jacob von der Lippe Parelius Frost]] ([[1846]] - [[1923]])
* [[1920]] - [[1925]]: [[Halvor Ellingsen Riddervold]] ([[1882]] - [[1964]])
* [[1926]] - [[1956]]: [[Gunnar Hafstad]] ([[1886]] - [[1982]])
* [[1956]] - [[1967]]: [[Ivar Aartun]] ([[1905]] - )
* [[1968]] - [[1975]]: [[Arne Bergum]] ([[1905]] - )
* [[1975]] - [[1988]]: [[Oddmund Magnus Hjermann]] ([[1921]] - )
* [[1988]] - [[2006]]: [[Arnvid Lie]]
* [[2007]] - [[2013]]: [[Jan Brastein]]
* [[2014]] - [[2018]]: [[Lillian Dittmann]]
* [[2019]] - -: [[Ingrid Strand Tandberg]]

Gunnar Hafstad

2026-01-07T21:07:23Z

N10670:

[[Kategori:Personer|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester|Hafstad, Gunnar]]
'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død [[1882]] i [[Sem]]), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].

Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T19:48:58Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19520901_61_201_1 Sandefjords Blad 1. september 1952, side 3]''.</ref> :

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved [[Prestbyen skole|den skole]] som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.

Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, [[Hans Holand]]. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene [[Trygve Berg|Trygve]] og [[Øivind Berg]] til stede ved høytideligheten.

Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med [[Gallisvannet]] og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.

Høytideligheten i går ble åpnet ved at [[Ivar Bjørndal]] ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos [[Arne Gallis]] som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.

Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra [[Berge]] i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til [[Karl Kristian Nilsen Bærevar|Karl Nilsen]], [[Bjørndal]], hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i [[Hedrum]]. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i [[1891]] fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I [[1899]] ble han lærer i [[Kristiania]], og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.

Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «[[Andebu - en vestfoldbygds historie i 1600-årene|Andebu]]», «[[Brunlanes - en bygdebok|Brunlanes]]», «[[Hedrum - en bygdebok|Hedrum]]», «[[Tjølling - en bygdebok|Tjølling]]», «[[Sandeherred - en bygdebok|Sandeherred]]», «[[Tjølling - en bygdebok|Tjølling]]» og «[[Nøtterøy - en bygdebok|Nøtterøy]]», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.

Lorens Berg døde i [[1924]], 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om [[Stokke - en bygdebok|Stokke]]. I sin vurdering av Lorens Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «''Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot''».

Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu.

Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest [[Niels Steen]], Telemark.

Taleren sa blant annet: ''Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.

Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.

Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.

Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.

Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.

Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.

Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.

Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:

<nowiki>Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.</nowiki>

Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.''

Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.

Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.

Til slutt mottok [[Ordførere|ordfører]] [[Olav Strandskog|Strandskog]] med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.

Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru [[Aslaug Berg|Aslaug Berg Tutvedt]].

Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt [[Odd Gallis]].

Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også [[Andebu Sangkor]].

Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i [[Andebu herredshus|Herredshuset]].
</div>

== Referanser: ==
<references />

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T19:35:29Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19520901_61_201_1 Sandefjords Blad 1. september 1952, side 3]''.</ref> :

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved den skole som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.

Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, Hans Holand. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene Trygve og Øivind Berg til stede ved høytideligheten.

Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.

Høytideligheten i går ble åpnet ved at Ivar Bjørndal ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos Arne Gallis som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.

Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra Berge i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til Karl Nilsen, Bjørndal, hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i Hedrum. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i 1891 fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I 1899 ble han lærer i Kristiania, og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.

Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «Andebu», «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjølling» og «Nøtterøy», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.

Lorens Berg døde i 1924, 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om Stokke. I sin vurdering av Lorens-Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot».

Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu

Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest Niels Steen, Telemark

Taleren sa blant annet: Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.

Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.

Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.

Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.

Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.

Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.

Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.

Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:

Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.

Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.

Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.

Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.

Til slutt mottok ordfører Strandskog med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.

Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru Aslaug Berg Tutvedt.

Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt Odd Gallis.

Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også Andebu Sangkor.

Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i Herredshuset.
</div>

== Referanser: ==
<references />

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T19:33:02Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad<ref>''[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19520901_61_201_1 Sandefjords Blad 1. september 1952]''.</ref> :

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved den skole som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.

Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, Hans Holand. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene Trygve og Øivind Berg til stede ved høytideligheten.

Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.

Høytideligheten i går ble åpnet ved at Ivar Bjørndal ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos Arne Gallis som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.

Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra Berge i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til Karl Nilsen, Bjørndal, hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i Hedrum. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i 1891 fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I 1899 ble han lærer i Kristiania, og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.

Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «Andebu», «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjølling» og «Nøtterøy», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.

Lorens Berg døde i 1924, 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om Stokke. I sin vurdering av Lorens-Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot».

Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu

Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest Niels Steen, Telemark

Taleren sa blant annet: Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.

Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.

Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.

Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.

Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.

Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.

Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.

Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:

Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.

Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.

Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.

Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.

Til slutt mottok ordfører Strandskog med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.

Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru Aslaug Berg Tutvedt.

Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt Odd Gallis.

Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også Andebu Sangkor.

Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i Herredshuset.
</div>

== Referanser: ==
<references />

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T19:29:23Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad<ref>''Sandefjords Blad 1952.09.01''. 19520901. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19520901_61_201_1}}.</ref> :

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved den skole som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.

Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, Hans Holand. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene Trygve og Øivind Berg til stede ved høytideligheten.

Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.

Høytideligheten i går ble åpnet ved at Ivar Bjørndal ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos Arne Gallis som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.

Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra Berge i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til Karl Nilsen, Bjørndal, hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i Hedrum. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i 1891 fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I 1899 ble han lærer i Kristiania, og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.

Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «Andebu», «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjølling» og «Nøtterøy», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.

Lorens Berg døde i 1924, 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om Stokke. I sin vurdering av Lorens-Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot».

Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu

Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest Niels Steen, Telemark

Taleren sa blant annet: Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.

Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.

Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.

Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.

Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.

Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.

Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.

Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:

Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.

Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.

Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.

Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.

Til slutt mottok ordfører Strandskog med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.

Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru Aslaug Berg Tutvedt.

Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt Odd Gallis.

Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også Andebu Sangkor.

Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i Herredshuset.
</div>

== Referanser: ==
<references />

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T17:45:09Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad:

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved den skole som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.

Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, Hans Holand. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene Trygve og Øivind Berg til stede ved høytideligheten.

Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.

Høytideligheten i går ble åpnet ved at Ivar Bjørndal ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos Arne Gallis som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.

Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra Berge i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til Karl Nilsen, Bjørndal, hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i Hedrum. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i 1891 fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I 1899 ble han lærer i Kristiania, og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.

Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «Andebu», «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjølling» og «Nøtterøy», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.

Lorens Berg døde i 1924, 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om Stokke. I sin vurdering av Lorens-Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot».

Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu

Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest Niels Steen, Telemark

Taleren sa blant annet: Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.

Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.

Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.

Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.

Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.

Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.

Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.

Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:

Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.

Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.

Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.

Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.

Til slutt mottok ordfører Strandskog med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.

Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru Aslaug Berg Tutvedt.

Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt Odd Gallis.

Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også Andebu Sangkor.

Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i Herredshuset.
</div>

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T17:44:51Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad:

<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved den skole som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.

Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, Hans Holand. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene Trygve og Øivind Berg til stede ved høytideligheten.

Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.

Høytideligheten i går ble åpnet ved at Ivar Bjørndal ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos Arne Gallis som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.

Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra Berge i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til Karl Nilsen, Bjørndal, hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i Hedrum. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i 1891 fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I 1899 ble han lærer i Kristiania, og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.

Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «Andebu», «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjølling» og «Nøtterøy», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.

Lorens Berg døde i 1924, 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om Stokke. I sin vurdering av Lorens-Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot».

Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu

Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest Niels Steen, Telemark

Taleren sa blant annet: Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.

Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.

Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.

Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.

Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.

Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.

Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.

Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:

Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.

Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.

Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.

Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.

Til slutt mottok ordfører Strandskog med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.

Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru Aslaug Berg Tutvedt.

Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt Odd Gallis.

Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også Andebu Sangkor.

Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i Herredshuset.
</div>

Lorens Berg (statuen)

2025-12-13T17:43:39Z

N10670:

[[Kategori:Lorens Berg]][[Kategori:Minnesmerker]]
[[Image:5210_0011.jpg|right|thumbnail|300px|Statuen av Lorens Berg.]]En '''statue av [[Lorens Berg]]''' er plassert ved [[Prestbyen]].

Statuen ble avduket [[31. august]] [[1952]]. Den er laget av billedhuggeren [[Hans Holmen]].

I forbindelse med avdukingen skrev Sandefjords Blad:

<div style="font-variant: small-caps; margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">
Det var en stor dag i Prestbyen krets i Kodal i går da monumentet over banebryteren i norsk bygdehistorisk forskning Lorens Berg ble avslørt ved den skole som i så mange år nøt godt av hans inspirerende undervisning. At Bergs eminente begavelse og utmerkede personlige egenskaper også hadde hatt en breddevirkning utover kretsens grenser og utover hans virksomhetsår her oppe fikk klare uttrykk gjennom dagens tre taleres vitnesbyrd. Han hadde vært en kraft bygda i de årene han hadde sin skolevirksomhet her oppe.
Frammøtet av folk fra nær og fjern var stort. Foruten bygdefolk var det mange til stede av den store slekt som Berg tilhørte. Blant de eldste frammøtte var grosserer Kr. Kolkinn, Oslo, redaktør Gustav Sørensen, Sandefjord, og sist, men ikke minst Bergs gjenlevende bror, Hans Holand. Av Bergs nærmeste familie var to sønner, herrene Trygve og Øivind Berg til stede ved høytideligheten.
Det hersket en enstemmighet blant de tilstedeværende som hadde kjent Lorens Berg godt om at Hans Holmens statue ga et karakteristisk og levende bilde av modellen. Portrettlikheten er slående, og det har lykkes kunstneren på en fortrinnlig måte å få Bergs elskelige og smukke personlighet til å stråle ut av granitten. Statuen har også fått en meget vakker ramme, med Gallisvannet og myke og åslinjer som bakgrunn. Plasseringen er særdeles vellykket, med statuen vendt mot Bergs gamle skole.
Høytideligheten i går ble åpnet ved at Ivar Bjørndal ønsket de frammøtte velkommen. En spesiell hilsen ga han Bergs slekt og nærmeste familie, og dagens talere. Etter at forsamlingen hadde sunget tre vers av «Ja vi elsker» ble ordet gitt til dr. philos Arne Gallis som fortalte Lorens Bergs livshistorie og redegjorde for hans livsverk.
Dette var historien om den fattige og begavede bondegutt som fra han ble foreldreløs i niårs-alderen, siden måtte sørge for seg selv og rydde seg en livsbane. «Hølingen» fra Berge i Kodal var rundt på forskjellige gårder i hjembygden og «tjente» før han til slutt kom til Karl Nilsen, Bjørndal, hvor han fikk en god tid og hvor man verdsatte guttens gode evner. Etter konfirmasjonen kom han til sjøs et par år med Karl Nilsens skuter før han kom på amtsskolen på Amundrød i Hedrum. Herfra gikk veien til Asker seminar hvor han tok lærerprøven med beste karakter. I ni år var han lærer på Tjøme før han i 1891 fikk lærerposten ved Prestbyen skole. Her virket han til 1899 og arbeidet også utrettelig utenom skolen for opplysning og kulturvekst blant bygdas ungdom. I 1899 ble han lærer i Kristiania, og her fikk han anledning til å dyrke interesse som tidligere hadde våknet hos ham – bygdehistoriske studier. Det var Lorens Berg som skulle bli banebryteren i den bygdehistoriske granskning her i landet.
Taleren skildret Bergs arbeidsmåte, hans intense innlevelse i de gamle tradisjoner og hans grundighet som munnet ut i bygdebøkene «Andebu», «Brunlanes», «Hedrum», «Tjølling», «Sandeherred», «Tjølling» og «Nøtterøy», verker som vitner om den utrolige bredden i Bergs kunnskaper om folk og forhold i gammel tid.
Lorens Berg døde i 1924, 62 år gammel, mens han satt oppe i arbeidet med bygdeboka om Stokke. I sin vurdering av Lorens-Bergs livsverk hevdet dr. Gallis at det Lorens Berg ville med bygdebøkene sine var å gi bondereisningen som foregikk her i landet historisk perspektiv. Til belysning av dette siterte taleren fra et intervju i «Sandefjords Blad» hvor Berg like før sin død uttalte: «Det jeg egentlig tar sikte på, er å knytte folket fastere til bygda si. En trenger det for å hevde seg i konkurransen, særlig med byene, så en ikke forlater sin egen jord for raskt. Når folk får rede på at deres slekt har bodd på gården eller i bygda i århundrer, fristes de ikke så lett til å reise vekk. Deres standkjensle, så å si, blir styrket, det gir økt selvtillit og i god forstand en stolthet som bunner i bevisstheten om å være runnen av god gammel «rot».
Dr. Gallis understreket at det var dobbelt kjært at monument over Lorens Berg var utført av hans gamle venn, Hans Holmen. Dette monumentet skal holde minnet levende om en stor sønn av Andebu
Etter at Framnæs Guttemusikkorps hadde spilt fedrelandssalmen ble avdukingstalen holdt av Berg slektning og tidligere sambygding, sogneprest Niels Steen, Telemark
Taleren sa blant annet: Jeg ikke riktig enig med meg selv om hva jeg skal takke mest for enten - æren ved å få avduke dette skjønne og verdig minnesmerke som min ungdomsvenn Hans Holmen har laget til et varig minne om denne vår venn og sambygding, som sammen med de mange bortgangne slekter sover sin lange søvn på Kodal, fødebygden og hjembygdens kirkegård - eller gleden, som jeg føler ved at en kjær tanke og et inderlig ønske, som jeg har hatt i mange år, nå er blitt i virkelighet.
Jeg kjente Lorens Berg fra han i sine manndomsår kom som lærer til klokkerskolen på Prestbyen.
Jeg fikk alltid det inntrykk av ham at han var en beskjeden og ydmyk mann, enten det nå var i kirken på søndagen da han forrettet både som klokker og i mange år også som organist, eller det var i skolestuen slik som jeg så ham en vinter jeg gikk her på aftenskolen for ham.
Men jeg fikk også et bestemt inntrykk av at han var en mann som ville gjøre sin plikt etter sin egen samvittighet og beste overbevisning.
Han var etter mitt skjønn, en likefrem fremragende lærer. Han fikk nemlig som få stoffet til å leve for elevene. Se bare på den vesle norske grammatikken, han fikk skrevet og utgitt mens han var her. Det er ikke lett å gjøre en grammatikk lettlest og lett forståelig for en nybegynner. Men også det klarte Lorens Berg fint.
Det måtte et meget stort overskudd av kraft og vilje til å få utrettet så meget på bygdeforskningens område som Lorens Berg under vanskelige kår fikk lykke til å utføre.
Han hadde en likefrem fenomenal personalkunnskap av slektene tilbake til middelalderen og opp til 1700. Han sa det slik en gang: Jeg tror jeg tør å si at jeg kjenner bedre de mennesker som levde her, i bygdene for ett eller to hundre år siden enn jeg kjenner dem som lever her i dag.
Dersom jeg torde bruke et så stort forbilde som Henrik Wergeland, så vil jeg til slutt gjerne si de ord, som han brukte da han avslørte Krogh-støtten ved Ankerbrua i Oslo:
Der ligger kransen for Krogh.
Den er av malm og dog dufter den.
Slik er det også med dette monument over Lorens Berg. Det er veltruffet og karakteristisk for den lille smålåtne mann han var. Billedhuggeren Hans Holmen skal ha både takk og ære for vel utført arbeide. Minnesmerket er av hard stein, men det ånder likevel av et varmt hjerte som slo i kjærlighet for bygd og folk og land, og som derfor fortjener den sene, men uforbeholdne anerkjennelse som et slikt overskudds livsverk virkelig bør ha.
Forsamlingen reiste seg da billedhugger Hans Holmen gikk fram og fjernet dekket fra statuen og med blottede hoder hilste de tilstedeværende avbildningen av den skikkelse som for mange av dem var kjent og kjær.
Billedhuggeren ble hilst med hjertelig bifall.
Til slutt mottok ordfører Strandskog med en takketale monumentet på kommunens vegne og understreket at det i framtiden måtte bli en kjær plikt for bygda å verne om monumentet og den plass det står på. Ordføreren takket sogneprest Steen som den der hadde kastet fram tanken om et monument over Lorens Berg, han takket giverne i Amerika, og Hans Holmen og minnesmerkekomiteen, og alle som hadde sin andel i at Lorens Berg hadde fått sitt monument.
Herr Trygve Berg takket på familiens vegne for den heder som her ble vist hans far. Tidligere hadde sogneprest lest et takkebrev fra Lorens Bergs datter i Montana, fru Aslaug Berg Tutvedt.
Minnesmerkekomiteen som har utført et godt arbeid i forbindelse med virkeliggjørelsen av planene om å skape et verdig minnesmerke over Lorens Berg har som sin formann hatt Odd Gallis.
Under høytideligheten ved Prestbyen medvirket foruten Framnæs Guttemusikkorps under sin dirigent herr Hoelset også Andebu Sangkor.
Etter avsløringshøytydeligheten var Lorens Bergs nærmeste slektninger og en del innbudte Andebu kommunes gjester ved en middag i Herredshuset.
</div>

Gamle Per Trolsaas (dikt)

2025-12-07T23:43:44Z

N10670:

[[Kategori:Dikt og sanger]] [[Kategori:Lorens Berg]]
[[Lorens Berg]] skrev i forbindelse med Peder (Per) Trollsås' dødsfall i 1922 et dikt om den driftige gårdbrukeren på Søndre Trollsås.

Diktet er beskrevet som "vakkert" og som "noe av det beste han har skrevet i vers".

-----

<table width="100%">
<tr bgcolor="#DDDDDD">
<td width="40%">
Lorens Bergs dikt slik Lorens Berg skrev det i 1922
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"></td>
<td width="40%">
Lorens Bergs dikt slik det ble uttalt på Kodal-bygdemål på 1920-tallet (tykk l og r er skrevet med halvfet tekst)
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
For alvor Per har kvelda, og dagsverket er slut. Naa la han seg til hvile, den gamle Kodalsgut.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"> </td>
<td width="40%">
Fær ælvår Per har kvællæ, å daksværke er slutt. Nå lae'n sæ te vile, dæn gamle Kodærsgutt.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Ja, lang og varm og trabel var arbeidsdagen din, du tok din dont i verda med lyst og freidig sind.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"> </td>
<td width="40%">
Ja, lang å værm å trabel var ærbisdaen dinn; du tokk din dånt i velæ me lysst å fræidi sinn.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Du oppe var med sola, naar faulen sang i top, om klokka laa i lomma, du tok ho sjeldan op.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"> </td>
<td width="40%">
Du åppe var me solæ når fæuer 'n sang i tåpp; åm klåkkæ lå i lommæ, du tokk o sjellæ åpp.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Og plaugen skar i teigen, og harva beit og reiv, og Trina kom med kornet til kake og til leiv.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å plæuen skar i tæien, å hærvæ bæit å ræiv, å Trinæ kåmm me kønne te kake å te læiv.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Og øksa sang i lia, og bækken ga dig dram, og Svarten maatte filte, for lasset skulle fram.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å øksæ sang i liæ, å bekken ga dæ dramm, å Svartt'n måtte fillte, får lasse skulle framm.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Du lo, naar sola straala, og yrket dit gik godt, du lo, naar regnet sila, og arbeidet gik traatt.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Du lo når solæ strålæ, å yrke dett jikk gått; du lo når rængne silæ, å ærbie jikk trått.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Aa ta i, det var leksa du blei en mester i, aa holde ut, var konsta du øvde al di tid.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å ta-i, de var leksæ du blæi en mester i; å hølle ut var kånstæ du øvde æll di ti.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Ja, sat det nogen tylvter i bygda rundt som Per, vi hørte mindre suting om priser, skat og vér.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Ja, satt de noen tylter i bygdæ runnt såm Per, vi hørte mindre suting åm prisær, skatt å ver.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Men Per, den blide gubben, ble baade harm og stri, om han traf vinglerier mot bibelboka si.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Men Per, dæn blie gubben, blæi både hærm å stri. åm hann traff vringlerier mot bibelbokæ si.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
For Per, den sterke kjempa, i bringa var han mjuk, om kroppen hadde helsa, var sjela syndesjuk.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Får Per, dæn stærke kjempæ, i bringæ var'n mjuk; åm kråppen hadde helsæ, var sjelæ sønnesjuk.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Han villig knepte hender og bøgde ydmykt kne for himlens far og frelser, og vannt sig sjælefred.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Han vilju knefte hennær å bøgde ydmyg kne får himlens far å frælser å vannt sæ sjelefre.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Da han fik graahaarskrona, og kinnet skrukna til, og armane blei trøtte - da vekste Pers's smil.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Da'n fækk gråhårs-kronæ, å kjinnæ skruknæ tæll, å ærmæne blæi trøtte, da vekste Pers'es smil.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Han snakka med Vorherre som baanet med sin far, og venta trygt på himlov, naar tida ute var.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Han snakkæ me Vårhærre såm båne me sinn far å ventæ trykt på himlåv når tiæ ute var.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Saa kom den sisste svemnen, og livsdagen var slut. Sov godt der under tuva, du gjeve Kodalsgut!
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Så kåmm dæn sisste svemn'n, å lifsdaen var slutt. Såv gått der unner tuæ, du jeve Kodærsgutt !
</td>
</tr>
</table>

Gamle Per Trolsaas (dikt)

2025-12-07T23:43:01Z

N10670:

[[Kategori:Dikt og sanger]] [[Kategori:Lorens Berg]]
[[Lorens Berg]] skrev i forbindelse med Peder (Per) Trollsås' dødsfall i 1922 et dikt om den driftige gårdbrukeren på Søndre Trollsås.

Diktet er beskrevet som "vakkert" og som "noe av det beste han har skrevet i vers".

-----

<table width="100%">
<tbody>
<tr bgcolor="#DDDDDD">
<td width="40%">
Lorens Bergs dikt slik Lorens Berg skrev det i 1922
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"></td>
<td width="40%">
Lorens Bergs dikt slik det ble uttalt på Kodal-bygdemål på 1920-tallet (tykk l og r er skrevet med halvfet tekst)
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
For alvor Per har kvelda, og dagsverket er slut. Naa la han seg til hvile, den gamle Kodalsgut.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"> </td>
<td width="40%">
Fær ælvår Per har kvællæ, å daksværke er slutt. Nå lae'n sæ te vile, dæn gamle Kodærsgutt.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Ja, lang og varm og trabel var arbeidsdagen din, du tok din dont i verda med lyst og freidig sind.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"> </td>
<td width="40%">
Ja, lang å værm å trabel var ærbisdaen dinn; du tokk din dånt i velæ me lysst å fræidi sinn.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Du oppe var med sola, naar faulen sang i top, om klokka laa i lomma, du tok ho sjeldan op.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#FFFFFF"> </td>
<td width="40%">
Du åppe var me solæ når fæuer 'n sang i tåpp; åm klåkkæ lå i lommæ, du tokk o sjellæ åpp.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Og plaugen skar i teigen, og harva beit og reiv, og Trina kom med kornet til kake og til leiv.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å plæuen skar i tæien, å hærvæ bæit å ræiv, å Trinæ kåmm me kønne te kake å te læiv.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Og øksa sang i lia, og bækken ga dig dram, og Svarten maatte filte, for lasset skulle fram.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å øksæ sang i liæ, å bekken ga dæ dramm, å Svartt'n måtte fillte, får lasse skulle framm.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Du lo, naar sola straala, og yrket dit gik godt, du lo, naar regnet sila, og arbeidet gik traatt.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Du lo når solæ strålæ, å yrke dett jikk gått; du lo når rængne silæ, å ærbie jikk trått.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Aa ta i, det var leksa du blei en mester i, aa holde ut, var konsta du øvde al di tid.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å ta-i, de var leksæ du blæi en mester i; å hølle ut var kånstæ du øvde æll di ti.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Ja, sat det nogen tylvter i bygda rundt som Per, vi hørte mindre suting om priser, skat og vér.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Ja, satt de noen tylter i bygdæ runnt såm Per, vi hørte mindre suting åm prisær, skatt å ver.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Men Per, den blide gubben, ble baade harm og stri, om han traf vinglerier mot bibelboka si.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Men Per, dæn blie gubben, blæi både hærm å stri. åm hann traff vringlerier mot bibelbokæ si.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
For Per, den sterke kjempa, i bringa var han mjuk, om kroppen hadde helsa, var sjela syndesjuk.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Får Per, dæn stærke kjempæ, i bringæ var'n mjuk; åm kråppen hadde helsæ, var sjelæ sønnesjuk.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Han villig knepte hender og bøgde ydmykt kne for himlens far og frelser, og vannt sig sjælefred.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Han vilju knefte hennær å bøgde ydmyg kne får himlens far å frælser å vannt sæ sjelefre.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Da han fik graahaarskrona, og kinnet skrukna til, og armane blei trøtte - da vekste Pers's smil.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Da'n fækk gråhårs-kronæ, å kjinnæ skruknæ tæll, å ærmæne blæi trøtte, da vekste Pers'es smil.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Han snakka med Vorherre som baanet med sin far, og venta trygt på himlov, naar tida ute var.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Han snakkæ me Vårhærre såm båne me sinn far å ventæ trykt på himlåv når tiæ ute var.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Saa kom den sisste svemnen, og livsdagen var slut. Sov godt der under tuva, du gjeve Kodalsgut!
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Så kåmm dæn sisste svemn'n, å lifsdaen var slutt. Såv gått der unner tuæ, du jeve Kodærsgutt !
</td>
</tr>
</tbody>
</table>

Gamle Per Trolsaas (dikt)

2025-12-07T23:39:23Z

N10670:

[[Kategori:Dikt og sanger]] [[Kategori:Lorens Berg]]
[[Lorens Berg]] skrev i forbindelse med Peder (Per) Trollsås' dødsfall i 1922 et dikt om den driftige gårdbrukeren på Søndre Trollsås.

Diktet er beskrevet som "vakkert" og som "noe av det beste han har skrevet i vers".

-----

<table width="100%">
<tbody>
<tr bgcolor="#DDDDDD">
<td width="40%">
Lorens Bergs dikt slik Lorens Berg skrev det i 1922
</td>
<td width="10%" bgcolor="#808080"> </td>
<td width="40%">
Lorens Bergs dikt slik det ble uttalt på Kodal-bygdemål på 1920-tallet (tykk l og r er skrevet med halvfet tekst) 
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
For alvor Per har kvelda, og dagsverket er slut. Naa la han seg til hvile, den gamle Kodalsgut.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#808080"> </td>
<td width="40%">
Fær ælvår Per har kvællæ, å daksværke er slutt. Nå lae'n sæ te vile, dæn gamle Kodærsgutt.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Ja, lang og varm og trabel var arbeidsdagen din, du tok din dont i verda med lyst og freidig sind.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#808080"> </td>
<td width="40%">
Ja, lang å værm å trabel var ærbisdaen dinn; du tokk din dånt i velæ me lysst å fræidi sinn.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Du oppe var med sola, naar faulen sang i top, om klokka laa i lomma, du tok ho sjeldan op.
</td>
<td width="10%" bgcolor="#808080"> </td>
<td width="40%">
Du åppe var me solæ når fæuer 'n sang i tåpp; åm klåkkæ lå i lommæ, du tokk o sjellæ åpp.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Og plaugen skar i teigen, og harva beit og reiv, og Trina kom med kornet til kake og til leiv.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å plæuen skar i tæien, å hærvæ bæit å ræiv, å Trinæ kåmm me kønne te kake å te læiv.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Og øksa sang i lia, og bækken ga dig dram, og Svarten maatte filte, for lasset skulle fram.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å øksæ sang i liæ, å bekken ga dæ dramm, å Svartt'n måtte fillte, får lasse skulle framm.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Du lo, naar sola straala, og yrket dit gik godt, du lo, naar regnet sila, og arbeidet gik traatt.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Du lo når solæ strålæ, å yrke dett jikk gått; du lo når rængne silæ, å ærbie jikk trått.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Aa ta i, det var leksa du blei en mester i, aa holde ut, var konsta du øvde al di tid.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Å ta-i, de var leksæ du blæi en mester i; å hølle ut var kånstæ du øvde æll di ti.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Ja, sat det nogen tylvter i bygda rundt som Per, vi hørte mindre suting om priser, skat og vér.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Ja, satt de noen tylter i bygdæ runnt såm Per, vi hørte mindre suting åm prisær, skatt å ver.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Men Per, den blide gubben, ble baade harm og stri, om han traf vinglerier mot bibelboka si.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Men Per, dæn blie gubben, blæi både hærm å stri. åm hann traff vringlerier mot bibelbokæ si.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
For Per, den sterke kjempa, i bringa var han mjuk, om kroppen hadde helsa, var sjela syndesjuk.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Får Per, dæn stærke kjempæ, i bringæ var'n mjuk; åm kråppen hadde helsæ, var sjelæ sønnesjuk.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Han villig knepte hender og bøgde ydmykt kne for himlens far og frelser, og vannt sig sjælefred.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Han vilju knefte hennær å bøgde ydmyg kne får himlens far å frælser å vannt sæ sjelefre.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Da han fik graahaarskrona, og kinnet skrukna til, og armane blei trøtte - da vekste Pers's smil.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Da'n fækk gråhårs-kronæ, å kjinnæ skruknæ tæll, å ærmæne blæi trøtte, da vekste Pers'es smil.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Han snakka med Vorherre som baanet med sin far, og venta trygt på himlov, naar tida ute var.
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Han snakkæ me Vårhærre såm båne me sinn far å ventæ trykt på himlåv når tiæ ute var.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="40%">
Saa kom den sisste svemnen, og livsdagen var slut. Sov godt der under tuva, du gjeve Kodalsgut!
</td>
<td width="10%"> </td>
<td width="40%">
Så kåmm dæn sisste svemn'n, å lifsdaen var slutt. Såv gått der unner tuæ, du jeve Kodærsgutt !
</td>
</tr>
</tbody>
</table>

Gamle Per Trolsaas (dikt)

2025-12-07T23:29:22Z

N10670:

[[Kategori:Dikt og sanger]] [[Kategori:Lorens Berg]]
[[Lorens Berg]] skrev i forbindelse med Peder (Per) Trollsås' dødsfall i 1922 et dikt om den driftige gårdbrukeren på Søndre Trollsås.

Diktet er beskrevet som "vakkert" og som "noe av det beste han har skrevet i vers".

-----

<table width="100%">
<tbody>
<tr bgcolor="#CCFF99">
<td width="50%">
Lorens Bergs dikt slik Lorens Berg skrev det i 1922
</td>
<td width="50%">
Lorens Bergs dikt slik det ble uttalt på Kodal-bygdemål på 1920-tallet (tykk l og r er skrevet med halvfet tekst) 
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
For alvor Per har kvelda, og dagsverket er slut. Naa la han seg til hvile, den gamle Kodalsgut.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Fær ælvår Per har kvællæ, å daksværke er slutt. Nå lae'n sæ te vile, dæn gamle Kodærsgutt.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Ja, lang og varm og trabel var arbeidsdagen din, du tok din dont i verda med lyst og freidig sind.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Ja, lang å værm å trabel var ærbisdaen dinn; du tokk din dånt i velæ me lysst å fræidi sinn.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Du oppe var med sola, naar faulen sang i top, om klokka laa i lomma, du tok ho sjeldan op.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Du åppe var me solæ når fæuer 'n sang i tåpp; åm klåkkæ lå i lommæ, du tokk o sjellæ åpp.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Og plaugen skar i teigen, og harva beit og reiv, og Trina kom med kornet til kake og til leiv.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Å plæuen skar i tæien, å hærvæ bæit å ræiv, å Trinæ kåmm me kønne te kake å te læiv.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Og øksa sang i lia, og bækken ga dig dram, og Svarten maatte filte, for lasset skulle fram.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Å øksæ sang i liæ, å bekken ga dæ dramm, å Svartt'n måtte fillte, får lasse skulle framm.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Du lo, naar sola straala, og yrket dit gik godt, du lo, naar regnet sila, og arbeidet gik traatt.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Du lo når solæ strålæ, å yrke dett jikk gått; du lo når rængne silæ, å ærbie jikk trått.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Aa ta i, det var leksa du blei en mester i, aa holde ut, var konsta du øvde al di tid.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Å ta-i, de var leksæ du blæi en mester i; å hølle ut var kånstæ du øvde æll di ti.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Ja, sat det nogen tylvter i bygda rundt som Per, vi hørte mindre suting om priser, skat og vér.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Ja, satt de noen tylter i bygdæ runnt såm Per, vi hørte mindre suting åm prisær, skatt å ver.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Men Per, den blide gubben, ble baade harm og stri, om han traf vinglerier mot bibelboka si.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Men Per, dæn blie gubben, blæi både hærm å stri. åm hann traff vringlerier mot bibelbokæ si.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
For Per, den sterke kjempa, i bringa var han mjuk, om kroppen hadde helsa, var sjela syndesjuk.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Får Per, dæn stærke kjempæ, i bringæ var'n mjuk; åm kråppen hadde helsæ, var sjelæ sønnesjuk.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Han villig knepte hender og bøgde ydmykt kne for himlens far og frelser, og vannt sig sjælefred.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Han vilju knefte hennær å bøgde ydmyg kne får himlens far å frælser å vannt sæ sjelefre.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Da han fik graahaarskrona, og kinnet skrukna til, og armane blei trøtte - da vekste Pers's smil.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Da'n fækk gråhårs-kronæ, å kjinnæ skruknæ tæll, å ærmæne blæi trøtte, da vekste Pers'es smil.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Han snakka med Vorherre som baanet med sin far, og venta trygt på himlov, naar tida ute var.
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Han snakkæ me Vårhærre såm båne me sinn far å ventæ trykt på himlåv når tiæ ute var.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Saa kom den sisste svemnen, og livsdagen var slut. Sov godt der under tuva, du gjeve Kodalsgut!
</td>
<td width="50%" class="auto-style1">
Så kåmm dæn sisste svemn'n, å lifsdaen var slutt. Såv gått der unner tuæ, du jeve Kodærsgutt !
</td>
</tr>
</tbody>
</table>

Gamle Per Trolsaas (dikt)

2025-12-07T23:24:16Z

N10670:

[[Kategori:Dikt og sanger]] [[Kategori:Lorens Berg]]
[[Lorens Berg]] skrev i forbindelse med Peder (Per) Trollsås' dødsfall i 1922 et dikt om den driftige gårdbrukeren på Søndre Trollsås.

Diktet er beskrevet som "vakkert" og som "noe av det beste han har skrevet i vers".

-----

<table width="100%">
<tbody>
<tr>
<td width="50%">
Lorens Bergs dikt slik Lorens Berg skrev det i 1922
</td>
<td width="50%">
Lorens Bergs dikt slik det ble uttalt på Kodal-bygdemål på 1920-tallet (tykk l og r er skrevet med halvfet tekst) 
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
For alvor Per har kvelda, og dagsverket er slut. Naa la han seg til hvile, den gamle Kodalsgut.
</td>
<td width="50%">
Fær ælvår Per har kvællæ, å daksværke er slutt. Nå lae'n sæ te vile, dæn gamle Kodærsgutt.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Ja, lang og varm og trabel var arbeidsdagen din, du tok din dont i verda med lyst og freidig sind.
</td>
<td width="50%">
Ja, lang å værm å trabel var ærbisdaen dinn; du tokk din dånt i velæ me lysst å fræidi sinn.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Du oppe var med sola, naar faulen sang i top, om klokka laa i lomma, du tok ho sjeldan op.
</td>
<td width="50%">
Du åppe var me solæ når fæuer 'n sang i tåpp; åm klåkkæ lå i lommæ, du tokk o sjellæ åpp.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Og plaugen skar i teigen, og harva beit og reiv, og Trina kom med kornet til kake og til leiv.
</td>
<td width="50%">
Å plæuen skar i tæien, å hærvæ bæit å ræiv, å Trinæ kåmm me kønne te kake å te læiv.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Og øksa sang i lia, og bækken ga dig dram, og Svarten maatte filte, for lasset skulle fram.
</td>
<td width="50%">
Å øksæ sang i liæ, å bekken ga dæ dramm, å Svartt'n måtte fillte, får lasse skulle framm.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Du lo, naar sola straala, og yrket dit gik godt, du lo, naar regnet sila, og arbeidet gik traatt.
</td>
<td width="50%">
Du lo når solæ strålæ, å yrke dett jikk gått; du lo når rængne silæ, å ærbie jikk trått.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Aa ta i, det var leksa du blei en mester i, aa holde ut, var konsta du øvde al di tid.
</td>
<td width="50%">
Å ta-i, de var leksæ du blæi en mester i; å hølle ut var kånstæ du øvde æll di ti.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Ja, sat det nogen tylvter i bygda rundt som Per, vi hørte mindre suting om priser, skat og vér.
</td>
<td width="50%">
Ja, satt de noen tylter i bygdæ runnt såm Per, vi hørte mindre suting åm prisær, skatt å ver.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Men Per, den blide gubben, ble baade harm og stri, om han traf vinglerier mot bibelboka si.
</td>
<td width="50%">
Men Per, dæn blie gubben, blæi både hærm å stri. åm hann traff vringlerier mot bibelbokæ si.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
For Per, den sterke kjempa, i bringa var han mjuk, om kroppen hadde helsa, var sjela syndesjuk.
</td>
<td width="50%">
Får Per, dæn stærke kjempæ, i bringæ var'n mjuk; åm kråppen hadde helsæ, var sjelæ sønnesjuk.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Han villig knepte hender og bøgde ydmykt kne for himlens far og frelser, og vannt sig sjælefred.
</td>
<td width="50%">
Han vilju knefte hennær å bøgde ydmyg kne får himlens far å frælser å vannt sæ sjelefre.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Da han fik graahaarskrona, og kinnet skrukna til, og armane blei trøtte - da vekste Pers's smil.
</td>
<td width="50%">
Da'n fækk gråhårs-kronæ, å kjinnæ skruknæ tæll, å ærmæne blæi trøtte, da vekste Pers'es smil.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Han snakka med Vorherre som baanet med sin far, og venta trygt på himlov, naar tida ute var.
</td>
<td width="50%">
Han snakkæ me Vårhærre såm båne me sinn far å ventæ trykt på himlåv når tiæ ute var.
</td>
</tr>
<tr>
<td width="50%">
Saa kom den sisste svemnen, og livsdagen var slut. Sov godt der under tuva, du gjeve Kodalsgut!
</td>
<td width="50%">
Så kåmm dæn sisste svemn'n, å lifsdaen var slutt. Såv gått der unner tuæ, du jeve Kodærsgutt !
</td>
</tr>
</tbody>
</table>

1998

2025-12-02T02:10:26Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== ==Døde== * 28. august: Anders Hønsvall. Kategori:Årstall

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

* [[28. august]]: [[Anders Hønsvall]].

[[Kategori:Årstall]]

28. august

2025-12-02T02:07:57Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== ==Døde== * 1998: Anders Hønsvall. Kategori:August

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

* [[1998]]: [[Anders Hønsvall]].

[[Kategori:August]]

1917

2025-12-02T02:05:32Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[Kodal kirke]] blir restaurert.
* [[Altertavlen i Kodal kirke]] blir restaurert.
* [[Prekestolen i Kodal kirke]] blir dekorert av kunstneren [[Hans Holmen]].

==Født==

* [[18. oktober]]: [[Anders Hønsvall]].

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

18. oktober

2025-12-02T02:03:23Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== * 1917: Anders Hønsvall. ==Døde== Kategori:Oktober

==Begivenheter==

==Født==

* [[1917]]: [[Anders Hønsvall]].

==Døde==

[[Kategori:Oktober]]

Anders Hønsvall

2025-12-01T23:38:27Z

N10670: Ny side: Hønsvall, Anders '''Anders Hønsvall''' (1917-1988). Han ble født på Hønsvall 18. oktober 1917. Han døde i Sandefjord 28. august 1998.

[[Kategori:Personer|Hønsvall, Anders]]
'''Anders Hønsvall''' (1917-1988).

Han ble født på [[Hønsvall]] [[18. oktober]] [[1917]].

Han døde i [[Sandefjord]] [[28. august]] [[1998]].

I skarpt trav på Goksjø og Gallisvannet

2025-12-01T23:30:11Z

N10670:

[[Kategori:Historier fra Kodal]]
''Artikkel skrevet av [[Kjell Jacobsen]], Gallis ([[1931]]-[[2007]]). Han skrev selv følgende om bakgrunnen for artikkelen: "Tittelen på dette skriv kom til ved at jeg for kort tid siden fikk et travprogram av Severin Hansen, fra en travkjøring på [[Goksjø]] 18. februar 1917. Selv hadde jeg et travprogram fra iskjøringen på [[Gallisvannet]] [[8. februar]] [[1953]]. Og som traventusiast ble jeg oppfordret til å skrive noe om disse kjøringene, også kalt sølvkjøringer."''

---------

I uminnelige tider har sikkert kappkjøring med hest vært en lystbetont begivenhet. Men ikke bare det, det var også en nødvendighet å ha en rask og utholder hest etter veien. Det gjaldt både i krig og fred. Hesten var framkomstmiddelet før noe annet kom til, og skysshesten var viktig. På det grunnlaget ble kaldblodshesten fremavlet. I kjølvannet av det kom en del travforeninger i gang, og blant annet ble [[Sandefjord og Omegn Travforening]] stiftet 2. januar 1880. Det er fra denne forenings 100-års beretning jeg har mine opplysninger.

Og foreningens første iskjøring ble holdt på Goksjø 16. mars 1880, hvor det deltok 16 hester. Men dette var ikke første iskjøring på Goksjø, allerede før ovennevnte travforening ble stiftet hadde det vært kjøringer. I den første tiden ble det bare kjørt med spiss-slede, sulkyen kom ikke før ut i 20-åra. På Goksjø lå banen på det bredeste rett utenfor Lastelandet ved riksvei 305.

Jeg har overvært mange iskjøringer på Goksjø. Min far var involvert i arrangementene og jeg fikk være med, og dette var en av min barndoms store opplevelser. Jeg synes det var et herlig skue å se disse striglede hester ankomme banen i gode travsteg, og deretter delta i løp. Og også som nabo til dyrlege Veflings gård på Klinestad fikk jeg tidlig kontakt med travere. Mange kjørte etter veien for å komme til Goksjø, men noe hestetransport var det også. Tilskuerantallet kunne være ganske høyt med opp til 2000, og stemningen var stor. Det var også stort salg av mat og drikke, samtidig hendte det vel at noen tok seg en knert av noe medbrakt. Men jeg kan ikke huske at det var noe bråk av den grunn. Det hendte at kjøringene måtte avlyses på grunn av dårlige isforhold, men så var det til gjengjeld andre år det var ekstremt kaldt. Så kaldt at det hele var tvilsomt, men kjøring ble det. Straks etter løpene, fikk de tre første i mål utdelt sløyfer. Hvit var 1. premie, rød 2. premie og blå 3. premie. Sløyfene ble som regel festet på hestens hodelag og var voldsomt dekorative. Senere på kvelden var det fest med premieutdeling, og da ble det brukt sølvpremier.

Om ikke alle var like interessert i hest så ble det en møteplass. Og noen morsomheter ble det iblant. Jo, på det beste var det en folkefest. Men det var også folk som var ganske imot disse kjøringene. "''Å plage hestene på denne måten var synd og skam alt sammen. De hadde ingen fri vilje selv. Sykkelritt var galt nok det også, men der bestemte personene selv.''" Slik lød en innsenders mening i avisen “Vestfold” i 1909. Ellers mente innsenderen at det også ble litt for meget inntak av det alkoholholdige. Vedkommende skribent fikk imidlertid svar på tiltale dagen etter.

Som guttunge hørte jeg at det var spådd at Goksjø en gang kom til å gå under på en slik iskjøring. Jeg vet i alle fall om en person som ikke entret isen. Han holdt seg på fastlandet like ved. Men slike “svartmalinger” hjalp ikke, folk strømmet til likevel. I omtalte program fra Goksjøkjøringen i 1917 var det påmeldt 51 hester. To av de påmeldte hestene kan være fra Kodal etter eiernavnet å dømme. Den ene het “Tulla” (3 år). Eier [[Harald Trollsås]]. Den andre het Valborg (6 år). Eier [[Thor Hvidsten]]. Premiegradering er ikke gjort i programmet. Det var mange kjente navn utenom Andebu, men det blir for mange å ta med. Jeg får bare gjøre et unntak med at konsul og skipsreder [[Haldor Virik]] startet med sin hest “Aaslybamsen”. På en Goksjøkjøring på 40-tallet hadde [[Trygve Wike]] en unik hest til start. Den het “Rosa Gelmin” og var som unghest meget lovende, og på nevnte kjøring trur jeg hun vant. Og Trygves høye røst runget kraftig utover banen hvor han uttalte følgende: “''Jaggu trur jeg mærra greier seg''”.

Ved kjøringen på Gallisvannet 8. februar 1953 var det påmeldt vel 40 hester. Det var hester fra [[Kodal]], [[Andebu]], [[Stokke]], [[Sandefjord]], [[Hedrum]] og [[Tønsberg]]. Jeg var ikke til stede, men har senere fått tak i programmet. Ellers har jeg hatt kontakt med flere personer som var der.

Det ble kjørt 5 løp, deriblant et varmblodsløp. To løp ble innstilt, grunnen var nok kulden som var ekstrem høy om morgenen. En hest stakk av fra hele greia, for da den kom ned på isen ble den redd. Med skarpe brodder, og ikke vant til is gjorde den et kast som resulterte i at kusken ble vippet av sulkyen, og tok seg en runde for seg selv, vekk fra hele isen. Både hest og kjører kom uskadd fra episoden, men noe løp med denne hesten ble det ikke. “Lyna Molyn” til [[Alexander Hasås]], Kodal startet i to løp og ble henholdsvis nr. 3 og 2. Hesten ble kjørt av sønnen [[Reidar Hasås]]. Ellers vant “Halldisjakken” til Anders J. Løke, Stokke to løp. “Gyller Lyn” til Kr. Moland, Andebu ble nr. 2 i første løp. [[Oskar Wike]] hadde også starthest, den het “Vestfoldterna” og fikk en 2. premie. Kusk ukjent. Ifølge Oskar ble sagmugghuset på Wike-saga ved Armen brukt som oppstallingsplass, og ellers kunne Oskar berette om ganske mange vesker utover isen. En del hadde nok tatt med seg litt å “varme” seg på i kulden.

Om kvelden etter løpene var det premieutdeling på Solhaug i Andebu. Arrangør av kjøringen var [[Andebu Travforening]]. Formann var [[Anders Hønsvall]]. Videre bestod styret av: Kristian Moland, Asbjørn Åsenden, Hans Haugerød og Torger Mathisen. Ellers er dette det eneste jeg vet om Andebu Travforening, kanskje det er andre som flere opplysninger om denne Travforeningen?

Den siste iskjøringen ble holdt på Goksjø i 1948 og det var bare 134 betalende, og for meg bekjent har det ikke vært holdt iskjøringer på Gallisvannet etter 1953. Iskjøringenes glanstid var over. Fra 1950 begynte Sandefjord Travforening å ha sine kjøringer på Nygaard Landbane i Bugården, som også ble brukt som treningsbane. På denne banen ble premiekjøringene holdt helt til 1972 og hadde mye publikum. Nygaardbanen ble solgt og nå er det Jarlsberg Travbane som er arena for disse kjøringene. Jørgen Jahres pokalløp er fortsatt populært å vinne, i likhet med de store Goksjødagene. En pokal som ble satt opp i 1930.

I skarpt trav på Goksjø og Gallisvannet

2025-12-01T23:09:44Z

N10670:

[[Kategori:Historier fra Kodal]]
''Artikkel skrevet av [[Kjell Jacobsen]], Gallis ([[1931]]-[[2007]]). Han skrev selv følgende om bakgrunnen for artikkelen: "Tittelen på dette skriv kom til ved at jeg for kort tid siden fikk et travprogram av Severin Hansen, fra en travkjøring på Goksjø 18. februar 1917. Selv hadde jeg et travprogram fra iskjøringen på Gallisvannet 8. februar 1953. Og som traventusiast ble jeg oppfordret til å skrive noe om disse kjøringene, også kalt sølvkjøringer."''

---------

I uminnelige tider har sikkert kappkjøring med hest vært en lystbetont begivenhet. Men ikke bare det, det var også en nødvendighet å ha en rask og utholden hest etter veien. Det gjaldt både i krig og fred. Hesten var framkomstmiddelet før noe annet kom til, og skysshesten var viktig. På det grunnlaget ble kaldblodshesten fremavlet. I kjølvannet av det kom en del travforeninger i gang, og blant annet ble Sandefjord og Omegn Travforening stiftet 2. januar 1880. Det er fra denne forenings 100-års beretning jeg har mine opplysninger.

Og foreningens første iskjøring ble holdt på Goksjø 16. mars 1880, hvor det deltok 16 hester. Men dette var ikke første iskjøring på Goksjø, allerede før ovennevnte travforening ble stiftet hadde det vært kjøringer. I den første tiden ble det bare kjørt med spiss-slede, sulkyen kom ikke før ut i 20-åra. På Goksjø lå banen på det bredeste rett utenfor Lastelandet ved riksvei 305.

Jeg har overvært mange iskjøringer på Goksjø. Min far var involvert i arrangementene og jeg fikk være med, og dette var en av min barndoms store opplevelser. Jeg synes det var et herlig skue å se disse striglede hester ankomme banen i gode travsteg, og deretter delta i løp. Og også som nabo til dyrlege Veflings gård på Klinestad fikk jeg tidlig kontakt med travere. Mange kjørte etter veien for å komme til Goksjø, men noe hestetransport var det også. Tilskuerantallet kunne være ganske høyt med opp til 2000, og stemningen var stor. Det var også stort salg av mat og drikke, samtidig hendte det vel at noen tok seg en knert av noe medbrakt. Men jeg kan ikke huske at det var noe bråk av den grunn. Det hendte at kjøringene måtte avlyses på grunn av dårlige isforhold, men så var det til gjengjeld andre år det var ekstremt kaldt. Så kaldt at det hele var tvilsomt, men kjøring ble det. Straks etter løpene, fikk de tre første i mål utdelt sløyfer. Hvit var 1. premie, rød 2. premie og blå 3. premie. Sløyfene ble som regel festet på hestens hodelag og var voldsomt dekorative. Senere på kvelden var det fest med premieutdeling, og da ble det brukt sølvpremier.

Om ikke alle var like interessert i hest så ble det en møteplass. Og noen morsomheter ble det iblant. Jo, på det beste var det en folkefest. Men det var også folk som var ganske imot disse kjøringene. Å plage hestene på denne måten var synd og skam alt sammen. De hadde ingen fri vilje selv. Sykkelritt var galt nok det også, men der bestemte personene selv. Slik lød en innsenders mening i avisen “Vestfold” i 1909. Ellers mente innsenderen at det også ble litt for meget inntak av det alkoholholdige. Vedkommende skribent fikk imidlertid svar på tiltale dagen etter.

Som guttunge hørte jeg at det var spådd at Goksjø en gang kom til å gå under på en slik iskjøring. Jeg vet i alle fall om en person som ikke entret isen. Han holdt seg på fastlandet like ved. Men slike “svartmalinger” hjalp ikke, folk strømmet til likevel. I omtalte program fra Goksjøkjøringen i 1917 var det påmeldt 51 hester. To av de påmeldte hestene kan være fra Kodal etter eiernavnet å dømme. Den ene het “Tulla” (3 år). Eier Harald Trollsås. Den andre het Valborg (6 år). Eier Thor Hvidsten. Premiegradering er ikke gjort i programmet. Det var mange kjente navn utenom Andebu, men det blir for mange å ta med. Jeg får bare gjøre et unntak med at konsul og skipsreder Haldor Virik startet med sin hest “Aaslybamsen”. På en Goksjøkjøring på 40-tallet hadde Trygve Wike en unik hest til start. Den het “Rosa Gelmin” og var som unghest meget lovende, og på nevnte kjøring trur jeg hun vant. Og Trygves høye røst runget kraftig utover banen hvor han uttalte følgende: “Jaggu trur jeg mærra greier seg”.

Ved kjøringen på Gallisvannet 8. februar 1953 var det påmeldt vel 40 hester. Det var hester fra Kodal, Andebu, Stokke, Sandefjord, Hedrum og Tønsberg. Jeg var ikke til stede, men har senere fått tak i programmet. Ellers har jeg hatt kontakt med flere personer som var der.

Det ble kjørt 5 løp, deriblant et varmblodsløp. To løp ble innstilt, grunnen var nok kulden som var ekstrem høy om morgenen. En hest stakk av fra hele greia, for da den kom ned på isen ble den redd. Med skarpe brodder, og ikke vant til is gjorde den et kast som resulterte i at kusken ble vippet av sulkyen, og tok seg en runde for seg selv, vekk fra hele isen. Både hest og kjører kom uskadd fra episoden, men noe løp med denne hesten ble det ikke. “Lyna Molyn” til Alexander Hasås, Kodal startet i to løp og ble henholdsvis nr. 3 og 2. Hesten ble kjørt av sønnen Reidar Hasås. Ellers vant “Halldisjakken” til Anders J. Løke, Stokke to løp. “Gyller Lyn” til Kr. Moland, Andebu ble nr. 2 i første løp. Oskar Wike hadde også starthest, den het “Vestfoldterna” og fikk en 2. premie. Kusk ukjent. Ifølge Oskar ble sagmugghuset på Wike-saga ved Armen brukt som oppstallingsplass, og ellers kunne Oskar berette om ganske mange vesker utover isen. En del hadde nok tatt med seg litt å “varme” seg på i kulden.

Om kvelden etter løpene var det premieutdeling på Solhaug i Andebu. Arrangør av kjøringen var Andebu Travforening. Formann var Anders Hønsvall. Videre bestod styret av: Kristian Moland, Asbjørn Åsenden, Hans Haugerød og Torger Mathisen. Ellers er dette det eneste jeg vet om Andebu Travforening, kanskje det er andre som flere opplysninger om denne Travforeningen?

Den siste iskjøringen ble holdt på Goksjø i 1948 og det var bare 134 betalende, og for meg bekjent har det ikke vært holdt iskjøringer på Gallisvannet etter 1953. Iskjøringenes glanstid var over. Fra 1950 begynte Sandefjord Travforening å ha sine kjøringer på Nygaard Landbane i Bugården, som også ble brukt som treningsbane. På denne banen ble premiekjøringene holdt helt til 1972 og hadde mye publikum. Nygaardbanen ble solgt og nå er det Jarlsberg Travbane som er arena for disse kjøringene. Jørgen Jahres pokalløp er fortsatt populært å vinne, i likhet med de store Goksjødagene. En pokal som ble satt opp i 1930.

Forside

2025-12-01T23:08:52Z

N10670:

{| width="100%"
|-
|style="vertical-align:top" id="mp-forside |
<div style="margin: 0; margin-right:10px; border: 1px solid #8bbcf3; padding: 0 1em 1em 1em; background-color:#cae5e6; align:right;">
===Velkommen til Kodal bygdeleksikon!===
<div id="mf-velkommen" title="Velkommen" style="width:100%;">

Bygdeleksikonet er en samling informasjon om personer, steder og begivenheter i Kodal. Du finner fram i leksikonet ved å skrive inn et søkeord i søkefeltet. Bygdeleksikonet utbygges over tid. Du finner derfor på langt nær et fullstendig leksikon i dag. Til nå er [[Spesial:Allpages|{{NUMBEROFARTICLES}}]] artikler lagt inn i leksikonet.

Har du kommentarer eller ideer som kan være nyttig for leksikonet? Send en e-post til [mailto:kontakt@kodal.info kontakt@kodal.info]

[[Spesial:Allpages|Alle artikler]] | [[Spesial:Categories|Alle kategorier]] | [[Spesial:Newpages|Nye sider]] | [[:Kategori:%C3%85rstall|Årstall]]
</div>
</div>

<div style="margin:0; margin-right:10px; margin-top:5px; border:1px solid #ffa800; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#feebab; align:left;">

===Kodal===

Kodal er ei bygd i tidligere [[Andebu]] kommune i [[Vestfold]]. Andebu ble fra 2017 en del av [[Sandefjord|Sandefjord kommune]]. Kodal ligger ca 10 km nord for [[Sandefjord]] sentrum. Bygda har ca 1.800 [[innbyggere]] (2024).

Kodal er et [[Delområde|delområde]] i Sandefjord kommune. Delområdet Kodal er inndelt i fem [[Grunnkretser|grunnkretser]]: [[Gjerstad (grunnkrets)|Gjerstad]], [[Hvitstein (grunnkrets)|Hvitstein]], [[Trevland (grunnkrets)|Trevland]], [[Rismyr (grunnkrets)|Rismyr]] og [[Prestbøen (grunnkrets)|Prestbøen]].
</div>

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">

===Kategorier og emner===

'''[[:Kategori:Personer|Personer]]''' | '''[[:Kategori:Hendelser|Hendelser]]''' | '''[[:Kategori:Bygninger|Bygninger]]''' | '''[[:Kategori:Steder|Steder]]''' | '''[[:Kategori:Gårder|Gårder]]''': [[Berge]] | [[Bjørndal]] | [[Brekke]] | [[Gallis vestre]] | [[Gallis østre]] | [[Gjelstad]] | [[Gjerstad]] | [[Hasås vestre]] | [[Hasås østre]] | [[Heia]] | [[Holand nedre]] | [[Holand øvre]] | [[Hvitstein]] | [[Hønsvall]] | [[Lefsrød]] | [[Liverød]] | [[Ljøsterød]] | [[Nomme]] | [[Prestbøen]] | [[Rismyr]] | [[Skogdalen]] | [[Skoli]] | [[Skorge vestre]] | [[Skorge østre]] | [[Sletholt]] | [[Sti]] | [[Svartsrød]] | [[Trevland]] | [[Trollsås nordre]] | [[Trollsås søndre]] | [[Tveitan]] | | [[Spesial:Categories|'''* Liste over alle kategorier''']]

</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; margin-right:10px; border:1px solid #dfdfdf; padding:0 1em 1em 1em; background-color:#efefef; align:right; ">
=====Nyttige lenker=====

'''I Kodal:'''
[https://www.facebook.com/kodalil Kodal idrettslag] |
[https://andebus.menigheter.no/ Kodal menighet] |
[https://www.sandefjord.kommune.no/Barn-og-unge/Skole-og-SFO/skoler-i-sandefjord/kodal-skole/ Kodal skole] |
[http://kodal.no/ Kodal ungdomslag] |
[https://www.lorensberg.no Lorens Berg-stiftelsen] |
[https://www.andebubygdebok.no Andebu bygdebok (ny)] | 
'''Offentlige:'''
[https://www.sandefjord.kommune.no Sandefjord kommune] |
[https://www.vtfk.no/ Vestfold og Telemark fylkeskommune] | 
'''Medier:'''
[https://www.sb.no/ Sandefjords Blad] |
[https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/ NRK Vestfold og Telemark] | 
'''Andre''':
.

'''Wikipedia-oppslag''':
[https://no.wikipedia.org/wiki/Kodal Kodal] |
[https://no.wikipedia.org/wiki/Andebu_(tidligere_kommune) Andebu] |
[https://no.wikipedia.org/wiki/Vestfold Vestfold] |

</div>

| width="40%" style="vertical-align:top" |

<div style="margin:0; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Kodal før og nå====
Kodal forandrer seg. Bygdeleksikonet inneholder mye historie, men vi presenterer også dagens Kodal sammenlignet med hvordan bygda var tidligere.

* '''NY: Sammenlign Kodal før og nå'''
** '''NY''': [https://kodal.info/a/brekke-honsvall.html Brekke og Hønsvall]
** '''NY''': [https://kodal.info/a/kodal_sentrum.html Kodal sentrum]
** '''NY''': [https://kodal.info/a/kodal_kirke.html Kodal kirke]
* '''[[Gamle Kodal-kart]]'''
* [[Kodal kirkegård 1953 og 2017]]
* [[Kodal sentrum 1959 og 2016]]

''[[:Kategori:Kodal_før_og_nå|Samleside for "Kodal før og nå"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">

====Historier fra Kodal====
Her finner du historier som ikke nødvendigvis er historisk eller geografisk korrekte, men som er spennende lesing og gir farge til Kodals historie.

* [[I skarpt trav på Goksjø og Gallisvannet]] - om travløp
* [[For ungdommen]] - om ungdomslagets første år
* [[Kodal er noe for seg sjøl]]
* [[Sagnet forteller fra Kodal]]

''[[:Kategori:Historier fra Kodal|Samleside for "Historier fra Kodal"]].''
</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#F8F8FF; align:left;">
====Visste du dette?====

* [[1623]]: Landets eldste bevarte [[kirkebok]] blir etablert av [[:Kategori:Prester|sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]].
* [[1781]]: [[Nommedamulykka i 1781|10 ungdommer drukner i Nommedammen]].
* [[1886]]: [[Kodal ysteri]] er det første ysteri i landet som produserte goudaost.
* [[1915]]: [[Kodal idrettslag]] blir stiftet.
* [[1958]]: [[Arne Gallis]] oversetter Boris Pasternaks monumentale roman om Sovjetunionen, Doktor Zhivago, til norsk, samme år som Pasternak får Nobels litteraturpris.
* [[1974]]: [[Andebu telefonforening]], som er landets siste private telefonselskap blir overtatt av Televerket.
* [[1992]]: Siste offisielle hopprenn i [[Trollsåsbakken]].


</div>

<div style="margin:0; margin-top:5px; border:1px solid #009933; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#D4E7B1; align:left;">
====Smakebiter fra leksikonet====
<table border="0" width="100%" cellspacing="0" cellpadding="0" bgcolor="#D4E7B1">
<tr>
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:Lorens_berg.gif|left]]</td>
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[:Kategori:Lorens Berg|Lorens Berg]]''' 
Lokalhistorikeren Lorens Berg ble født i Kodal. Han skrev til sammen sju bygdebøker fra Vestfold. Bøkene hans ble sett på som banebrytende. I tillegg var Berg en markant skikkelse i Kodals kultur- og foreningsliv.</td>
</tr>
<tr>
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:Kodal_kirke.gif|left]]</td>
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[Kodal kirke]]''' 
Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen, antagelig bygd på 1100-tallet. Den nevnes første gang i 1339. Kirken kalles i middelalderen Kuadals kirkja, til dels Kvadal eller Kvadadal.</td>
</tr>
<tr>
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:Vuf-logo.gif|left]]</td>
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[Kodal ungdomslag]]''' 
Ungdomslaget ble stiftet i 1900. Gjennom mer enn 100 år har laget opplevd vært en viktig kulturaktør i bygda.</td>
</tr>
<tr>
<td width="100" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">[[Image:bygdenavnet.png|left]]</td>
<td width="70%" valign="top" bgcolor="#D4E7B1">'''[[Kodal - bygdenavnet]]''' 
Hvorfor heter bygda Kodal? Hva er opphavet til bygdenavnet? Det har ikke noe med kuer å gjøre, men kanskje med et elvenavn eller kvae som finnes på trærne.</td>
</tr>
</table>
<div style="font-size:small">

</div>
</div>
</div>
|}

__NOTOC__
__NOEDITSECTION__

Kjell Jacobsen

2025-12-01T23:07:47Z

N10670:

[[Kategori:Personer|Jacobsen, Kjell]]
'''Kjell Jacobsen''' (1931-2007).

Han ble født [[26. november]] [[1931]].

Kjell Jacobsen var klubbleder for [[Stigen 4H]]-klubb i Kodal i årene [[1967]] - [[1978]].

Han døde [[10. oktober]] [[2007]].

=== Artikler ===

* [[I skarpt trav på Goksjø og Gallisvannet]]

1978

2025-12-01T23:06:24Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== * Kjell Jacobsen slutter som klubbleder for Stigen 4H-klubb. ==Født== ==Døde== Kategori:Årstall

==Begivenheter==

* [[Kjell Jacobsen]] slutter som klubbleder for [[Stigen 4H]]-klubb.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1967

2025-12-01T23:05:15Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[Arne Gallis]] blir professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.
* [[Kjell Jacobsen]] begynte som klubbleder for [[Stigen 4H]]-klubb.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

2007

2025-12-01T23:03:52Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[6. januar]]: Hoppbakken [[Trollsåsbakken]] blir revet.

==Født==

==Døde==

* [[10. oktober]]: [[Kjell Jacobsen]].

[[Kategori:Årstall]]

1931

2025-12-01T23:02:49Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[Andebu fortidslag]] blir reorganisert.

==Født==

* [[26. november]]: [[Kjell Jacobsen]].

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

26. november

2025-12-01T23:02:35Z

N10670:

==Begivenheter==

==Født==

* [[1931]]: [[Kjell Jacobsen]].

==Døde==

[[Kategori:November]]

Kategori:Oktober

2025-12-01T23:02:15Z

N10670: Ny side: .

10. oktober

2025-12-01T23:01:55Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== ==Døde== * 2007: Kjell Jacobsen Kategori:Oktober

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

* [[2007]]: [[Kjell Jacobsen]]

[[Kategori:Oktober]]

1931

2025-12-01T22:58:11Z

N10670:

==Begivenheter==

* [[Andebu fortidslag]] blir reorganisert.

==Født==

* [[26. november]]: [[Kjell Jacobsen]] blir født.

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

26. november

2025-12-01T22:57:08Z

N10670: Ny side: ==Begivenheter== ==Født== * 1931: Kjell Jacobsen blir født. ==Døde== Kategori:November

==Begivenheter==

==Født==

* [[1931]]: [[Kjell Jacobsen]] blir født.

==Døde==

[[Kategori:November]]

Karl Skoli

2025-12-01T22:53:17Z

N10670:

[[Kategori:Personer|Skoli, Karl]]
[[Bilde:5000_0783.jpg|right|thumb|Karl Skoli]]
'''Karl Skoli''' (1872 - 1946), var medlem i [[Kodal ungdomslag]]s styre da ungdomslaget fikk sine lover [[8. april]] [[1900]].

Han ble født [[12. januar]] [[1872]] på [[Tørrestad]] i Sandar. Hans foreldre var Søren Kristensen Gjelstad og Helene Marie Hansdatter Tørrestad fra [[Sandar]].

Karl var sersjant i militæret. Han var medlem av formannskapet i Andebu i perioden 1917 - 1919.

Han flyttet senere til Sandar og Sandefjord.

Anne Sofie Hønsvall

2025-12-01T22:52:38Z

N10670:

[[Kategori:Personer|Hønsvall, Anne Sofie]]
'''Anne Sofie Hønsvall''' (1876 - ?), var medlem i [[Kodal ungdomslag]]s styre da ungdomslaget fikk sine lover [[8. april]] [[1900]].

Hun ble født [[16. august]] [[1876]] på et bruk under gården Holmen i [[Sandar]]. Hennes foreldre var Anders Andersen Hønsvall og Karen Amalie Hansdatter Løke. Faren var fra [[Hønsvall]] nedre. Han kjøpte Hønsvall øvre i [[1884]].

Anne Sofie emigrerte til Nord-Dakota i USA høsten 1900.

Anna Prestbyen

2025-12-01T22:52:07Z

N10670:

[[Kategori:Personer|Prestbyen, Anna]]
'''Anna Prestbyen''' (1883 - 1959), var medlem i [[Kodal ungdomslag]]s styre da ungdomslaget fikk sine lover [[8. april]] [[1900]].

Hun ble født [[12. januar]] [[1883]] på [[Prestbyen]]. Hennes foreldre var Anton Abrahamsen Prestbyen og Thora Amalie Olsdatter From fra [[Sandar]].

Anna giftet seg [[29. september]] [[1906]] med Karl Johan Tutvedt fra [[Hedrum]].