Bygdeleksikon - Nye sider [no]

Kodølingen

2011-04-08T17:24:19Z

Beskrivelse:

'''[[Kodølingen]]''' er medlemsblad for [[Kodal ungdomslag]].

Ungdomslaget hadde den første tiden etter stiftelsen sin egen avis, "Kodølingen", og i [[1942]] ble det igjen startet en avis med samme navn. Men både dette forsøket og et par nye forsøk i [[1952]] og [[1953]] strandet snart.

På 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble Kodølingen utgitt som et bygdeblad. Det ble da distribuert til alle husstander i bygda.

Kodal sangforening

2011-04-08T17:19:05Z

Beskrivelse:

'''Kodal sangforening''' var en forening i Kodal på 1930-tallet.

[[Hans Andreas Kleive]] ledet en periode denne foreningen.

[[Kategori:Foreninger]]

26. april

2011-04-08T16:57:52Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

==Født==

* [[1895]]: [[Hans Andreas Kleive]], [[lærere|lærer]] og kirkesanger, blir født i [[Bremanger]], [[Sogn og Fjordane]].

==Døde==

[[Kategori:April]]

Hans Andreas Kleive

2011-04-08T16:48:27Z

Beskrivelse:

'''Hans Andreas Kleive''' (1895-1993), lærer og kirkesanger.

Hans Andreas Kleive ble født i [[Bremanger]] i [[Sogn og Fjordane]] [[26. april]] [[1895]]. Han giftet seg [[10. august]] [[1920]] i [[Flora]], Sogn og Fjordane med [[Anna Maria Varpe]] (1897-1977).

Ekteparet kom til Kodal i [[1925]] da Hans Andreas ble ansatt som kirkesanger og [[lærere|lærer]] på [[Prestbøen skole]].

Han var lærer på Prestbøen i hele 37 år, til han i [[1962]] fikk avskjed som lærer. Hans og Anne Marie flyttet da til [[Slagen]] i [[Sem]] kommune.

I de årene Hans bodde i Kodal var han aktiv i en rekke foreninger. Blant annet ledet han [[Kodal sangforening]].

I en periode hadde han ansvaret for [[Postkontor i Kodal|Kodal poståpneri]].

[[Kategori:Personer|Kleive, Hans Andreas]][[Kategori:Lærere|Kleive, Hans Andreas]]

Hansekanalen

2010-11-19T20:19:39Z

Beskrivelse:

"'''Hansekanalen'''" var en ca 300 meter lang kanal fra [[Heivannet]] til [[Svartåa]] sør for [[Stusserødvannet]].

Kanalen ble gravd ut av [[Hans Andrissen Dahl]] (1882 - 1969) på slutten av 1940-tallet. Kanalen skulle lede tømmeret fra Heivannet forbi Stusserødvannet. Det er beregnet at Dahl med spade gravde opp mer enn 900 m3 jord. Deler av kanalen er fortsatt synlig.

Nommedammen

2009-12-02T23:40:15Z

Beskrivelse:

* [[Nommedamsulykka i 1781]]

[[Kategori:Nomme]]

16. juni

2009-07-25T14:02:32Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[1946]]: [[Krigsminnesmerket]] ved [[Kodal kirke]] blir avduket.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Juni]]

Gunnar Hafstad

2009-05-21T19:19:32Z

Beskrivelse:

[[Kategori:Personer|Hafstad, Gunnar]][[Kategori:Prester|Hafstad, Gunnar]]
'''Gunnar Hafstad''' (født [[1886]] i [[Råde]], død ), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1926]] til [[1956]].

Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i [[Kinn]], fra 1917 i [[Egersund]], og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av [[Andebu kirke]] i [[1933]] og av [[Høyjord stavkirke]] i årene [[1950]] — [[1953]].

Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i [[Slagen]].

25. juni

2008-10-31T21:39:18Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

==Født==

* [[1880]]: [[Hans Kristian Berge]], blir født på [[Berge]], [[Lærere|lærer]] og [[kirkesanger]] i Kodal.

==Døde==

[[Kategori:Juni]]

Otto Valstad

2007-06-28T20:10:56Z

Beskrivelse:

'''Otto Valstad''' ([[1862]]-[[1950]]), maler.

Otto Valstad ble født på Hvalstad i [[Asker]] i 1862. Han gikk først i snekkerlære hos sin far. Deretter gikk han på [[Asker s]]eminar (hvor også lokalhistoriker [[Lorens Berg]] gikk. De var begge født i 1862.) og arbeidet som lærer blant annet ved Tønsberg middelskole. Mathilde (Tilla) Christiansen var en av hans elever. Tilla og Otto ble hemmelig forlovet. De giftet seg i [[1893]].

Da Otto Valstad sluttet som lærer i Tønsberg flyttet han og Tilla til [[Kristiania]]. Omtrent 1900 overtok de de en gård på Hvalstad i Asker etter Ottos foreldre.

Otto malte fra 1880-årene, særlig landskaper, portretter og folkelige genrescener. Han utga blant annet barneboken Smaakarer (1910) og illustrerte Rasmus Lølands Kvitebjørnen (1906), Arne Garborgs Kolbotnbrev (1911), Æsops fabler (1918) o.a.

En rekke egne arbeider samt omfattende kunst- og kulturhistoriske samlinger skjenket han 1949 til Asker museum, og nedla sammen med sin hustru et stort arbeid i kulturvernets tjeneste.

I [[1899]] var han i Kodal og utførte malearbeider i [[Kodal kirke]]. Blant annet lagde han et maleri som fortsatt henger i kirken. Som betaling for disse arbeidene fikk han den trappen til [[Prekestolen fra 1634|den gamle prekestolen]].

Otto Valstads hjem i Asker er i dag en del av [http://www.askermuseum.no/ Asker museum]. Prekestoltrappen fra Kodal kan sees på dette museet.

1854

2007-06-28T19:38:22Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Prekestolen fra 1634|Den gamle prekestolen]] i [[Kodal kirke]] blir byttet ut med en ny.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1790

2007-06-28T19:36:26Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Kodal kirke]] får ny [[Prekestolen fra 1634|prekestol]].

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Prekestolen fra 1634

2007-06-28T18:24:37Z

Beskrivelse:

[[Image:5120_0051.jpg|right|thumbnail|200px|Innskrift fra den gamle prekestolen i Kodal kirke. Finnes nå på Norsk folkemuseum.]][[Kodal kirke]] fikk sannsynligvis omtrent [[1790]] en ny '''prekestol'''. Denne prekestolen hadde tidligere vært i [[Sandar gamle kirke]].

[[Ole Henrikssøn Prytz]] var prest i [[Sandar]] fra [[1626]] til [[1649]]. Han var gift med [[Kirstine Kristensdatter Kloedt]].
<ref>Berg, Lorens: ''Sandeherred''. 1918. Side 126.</ref> I 1634 forærte ekteparet en prekestol til daværende [[Sandar kirke]]. Dette var en steinkirke som første gang er nevnt i [[1345]].

På prekestolen sto følgende innskrift: "GUD TIL AERE HAF VER OLLVF PRYTZ SOGNE PRÆST TIL SANDE MED SIN HØSTRU KIERSTINA KLOD DENNE PRÆDICHSTOEL TIL KIRCHKEN GIFVEN ANNO 1634."<ref>Norsk folkemuseum, gjenstand NF.1921-1526.</ref>

Prekestolen sto sannsynligvis på langhusets østvegg på sørsiden av korbuen. Den var utskåret og hadde på hjørnene de fire hovedapostler. Over var "crone" (himmel), oppgangen med dør foran var prydet med bladornamenter.<ref>Berg, Lorens: ''Sandeherred''. 1918. Side 100.</ref> På forsiden av prekestoltrappen var det blant annet to felter av skjell som er skilt med en stolpe av taklagte blad, øverst forgylt med akantus. På baksiden av trappen er det en blå ranke på grå bunn.<ref>Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): ''Ja, vi elsker ting!''. 2004. Side 13 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.</ref>

Sandar gamle kirke ble revet våren [[1790]]. Prekestolen ble da sannsynligvis flyttet til Kodal kirke, som noen år tidligere var overtatt av menigheten.

[[Image:5120_0050.jpg|right|thumbnail|200px|Trappen til den gamle prekestolen i Kodal kirke. Trappen er nå i Asker museum.]]Prekestolen ble brukt i Kodal kirke fram til den nye prekestolen ble installert i [[1854]]<ref>Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): ''Ja, vi elsker ting!''. 2004. Side 13 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.</ref>. Den gamle prekestolen ble etter det fortsatt oppbevart i kirken.

I [[1899]] var maleren [[Otto Valstad]] i Kodal for å utføre en del malearbeider i Kodal kirke. Han lagde blant annet det maleriet som nå henger på nordre korvegg. Som betaling for arbeidene fikk han trappen til og noen ornamenter fra den gamle prekestolen.<ref>Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): ''Ja, vi elsker ting!''. 2004. Side 11 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.</ref>

Valstad tok med seg prekestoltrappen og ornamentene hjem til Asker. Prekestoltrappen ble montert i Valstads bolig, og den ble der nedre del av trappen mellom første og andre etasje. Trappen står fortsatt i denne bygningen, som i dag er en del av [http://www.askermuseum.no/ Asker museum].

I 1921 kjøpte Carl Ødegaard ornamentene fra prekestolen og solgte disse videre til [http://www.norskfolkemuseum.no/ Norsk folkemuseum].

== Referanser ==

<references />

1974

2007-06-13T22:17:42Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* Televerket overtar [[Andebu telefonforening]]. Dette selskapet var det siste private telefonselskap i Norge.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1738

2007-06-13T22:09:16Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* Andebu [[kirkebok]] - landets eldste bevarte kirkebok blir avsluttet. Den ble etablert i [[1623]] av [[:Kategori:Prester|sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]].

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1623

2007-06-13T22:07:11Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* Andebu [[kirkebok]] - landets eldste bevarte kirkebok blir etablert av [[:Kategori:Prester|sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]].

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Kirkebok

2007-06-13T21:31:46Z

Beskrivelse:

[[Bilde:6390_9999.jpg|right|thumb]] Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].

[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] er den som etablerte kirkeboka. Lokalhistoriker [[Lorens Berg]] skriver dette om Peder Jenssøn Skabo: "Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en kirkebok for Andebu."

Kirkeboka inneholder opptegnelse over døpte, viede og døde i Andebu prestegjeld.

Bare en håndfull prestegjeld i Norge har kirkebøker som er eldre enn 1650, de fleste begynner på slutten av 1600-tallet.

Den første kirkeboka fra Andebu er i [http://www.arkivverket.no/kongsberg/ Statsarkivet i Kongsberg].

Peder Jenssøn Skabo

2007-06-13T19:33:02Z

Beskrivelse:

'''Peder Jenssøn Skabo''' (sannsynligvis født i Danmark, død [[1656]] i [[Andebu]]), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1620]] til [[1655]].

Skabo ble kapellan i Andebu i [[1619]], og sogneprest året etterpå. Like etter at han kom til Andebu giftet han seg med datteren til foregående sogneprest, [[Peder Jenssøn Holm]].

Han skrev navnet sitt dels Schaubo, del Skabo, noe som kan tyde på at han kom fra Danmark og var fra Skagen, altså at han var "Skagen-bo".

Skabos første hustru døde i [[1623]]. Han giftet seg så med [[Anne Olufsdatter]], og fikk to sønner med henne. Anne døde i [[1630]]. Sognepresten giftet seg da for tredje gang, nå med [[Åse Jørgensdatter Scrøder]]. I dette ekteskapet hadde Skabo tre sønner. Åse Skabo døde i [[1649]].

Mye tyder på at Skabo var en dyktig prest, som sto på god fot med bygdefolket. Han gjorde også mye for å heve kunnskapsnivået i Andebu, noe som både direkte og indirekte bidro til å heve det moralske nivået.

Da biskop [[Nils Glostrup]] var på visitaser i [[1627]] og [[1637]] var han full av lovord. Om den siste visitasen skriver han:

"En talrig Ungdomsskare var her mødt frem, udmærket oplæret i Forklaring af hele Katekismen."

Bygdebokforfatter [[Lorens Berg]] omtaler Peder Skabo slik:

"Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en [[kirkebok]] for Andebu. Den er ennå i behold, og er landets eldste. Den viser at bygdefolket i 1630-40-årene sto høyt i sedelighet, og at lovbruddene ble færre i disse årtiene."

[[Kategori:Prester|Thaulow, Peder Nissen]]

Peder Nissen Thaulow

2007-05-28T10:23:26Z

Beskrivelse:

[[Bilde:5120_0049.jpg|right|thumb]]'''Peder Nissen Thaulow''' (født [[1845]] i [[Trondheim]], død [[1909]] i [[Stokke]]), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1894]] til [[1905]].

Han ble cand. theol. 1869 med beste karakter. Slektene Nissen og Thaulow stammer begge fra Danmark, og begge har gjort seg sterkt gjeldende i norsk ånds- og kulturliv, som offiserer, pedagoger og på mange andre områder.

Peder Nissen Thaulow ble i 1871 bestyrer og førstelærer ved Levanger borgerskole, i 1877 residerende kapellan i Støren og i 1880 sogneprest i Røros, hvor han var i 14 år, og kom så i 1894 til Andebu, hvor han var prest i 11 år.

I [[Andebu bygdebok]] omtales Thaulow slik:

:"Presten Thaulow var en stor og staut skikkelse. Han kunne være hastig, men han var godmodig og velmenende. Hans prekener var innholdsrike og velformet, uten at han var noen stortaler. Han ble meget avholdt i Andebu for sitt hjertevarme vesen, sin omsorg for gamle, syke og alle som hadde det vanskelig på en eller annen måte. Også for [[:Kategori:Skoler|skolestellet]] var han meget interessert, og han var en drivende kraft ved opprettelsen av [[Andebu telefonforening]] i 1895, hvorved det mulig å telefonere fritt med både [[Tønsberg]] og [[Sandefjord]]."

Thaulow var gift tre ganger:

* [[1871]]: [[Inga Pauline Cornelia Møller]] ([[1847]] - [[1883]])
* [[1886]]: [[Fredrikke Christiane Arentz]] ([[1856]] - [[1893]])
* [[Marie Wilhelmine Wohl-Birch]] ([[1860]] - )

Han ble i 1905 utnevnt til sogneprest i [[Stokke]] og tiltrådte dette embetet i oktober [[1905]]. Han døde i [[1909]], og er gravlagt ved [[Stokke kirke]].

[[Kategori:Prester|Thaulow, Peder Nissen]][[Kategori:Personer|Thaulow, Peder Nissen]]

1907

2007-05-27T17:49:38Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Andebu telefonforening]] får utvidet konsesjonsområdet til å omfatte en del av [[Sandar]] kommune.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

12. juni

2007-05-27T17:48:23Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[1895]]: [[Andebu telefonforening]] får konsesjon på å drive et telefonnett i [[Andebu (kommune)|Andebu kommune]].

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Juni]]

Andebu telefonforening

2007-05-27T17:43:34Z

Beskrivelse:

[[Andebu telefonforening]] ble stiftet i [[1895]] med sogneprest [[Peder Nissen Thaulow]] som initativtaker.

Thaulow sendte tidlig i 1895 en henvendelse til [[Andebu Sparebank]] og [[Andebu (kommune)|Andebu kommune]] om bidrag til et telefonanlegg i kommunen. Sparebanken ble bedt om et bidrag på 1.000 kroner. Forstanderskapet i sparebanken vedtok i mai 1895 å kjøpte 20 aksjer til pålydende 50 kroner. Et medlem stemte mot. Det var en eldre gårdbruker som ikke hadde noen interesse for framtida. Han undertegnet også protokollen "med påholden penn". Sparebanken besluttet samtidig å bli abonnent.<ref>Hoff, Bjarne: ''Andebu sparebank 1863-1963''. Andebu, 1963. Side 57.</ref>

Andebu telefonforening fikk [[12. juni]] [[1895]] konsesjon for drift av telefonnett i [[Andebu (kommune)|Andebu kommune]] , [[Vivestad]] sogn i [[Ramnes]] kommune, og i [[Arnadal]] og [[Skjee]] sogn i [[Stokke]] kommune. Senere samme år fikk selskapet konsesjon på telefonnett i den del av [[Hedrum]] kommune som grenset til Andebu.

Tønsberg hadde fått telefon i 1883 med konsesjon tilhørende Elektrisk Bureau, men denne ble i 1895 overtatt av Tønsberg telefonforening. En ekstraordinær generalforsamling i Tønsberg telefonforening vedtok 25. februar 1895 at telefonnettet i Andebu kunne kobles sammen med nettet i Tønsberg. Det skjedde ved at ei linje fra Andebu ble koblet direkte til hovedsentralen i Tønsberg. Fra Sem og inn til sentrum hang linjen i stolpene til Tønsberg telefonforening, men det var Andebu telefonforening som hadde ansvaret for vedlikehold av linjen. Det var fri telefonering mellom nettene, men med samtaleavgift som innenfor hver forenings nett.<ref>Tønsberg Telefonforening 1883 - 1933. Tønsberg, 1933. Side 22.</ref>

Lokalhistoriker Johan Liverød forteller følgende om innføringen av telefon i Andebu:<ref>Liverød, Johan: Da telefonen kom til Andebu. Tønsbergs Blad. 9. mars 1965</ref>

: Før telefonen kom var det nærmeste sted man kunne telefonere fra Fossnes landbruksskole. Man kjørte dit og telefonerte, særlig hvis det var doktor om å gjøre. Da måtte man sprengkjøre til Fossnes, telefonere til doktoren i Tønsberg, og også han kom sprengkjørende til Fossnes for derfra å bli kjørt i største hast til hjemmet hvor man hadde legebehov.

:Det var en vårdag i 1896 at jeg sto i gården på Bråvoll og så østover mot Stålerødgårdene, og rett ned for fryggerhuset til Abraham Andersen i Vestigården fikk jeg se en mann gå rundt og rundt og rundt mens han kom nærmere og nærmere. Jeg trodde naturligvis det var en gælen mann, helt til han kom til husene til onkel. Da fikk jeg se at det var telefontråd han gikk og viklet av seg. Det skulle være telefonsentral på Bråvoll, og onkel Anders og tante Sofie skulle være sentralholdere på bisentralen der. Hovedsentralen for Andebu skulle være på en gård på Askjem, med Anton Hansen og hustru Karen som sentralbestyrere. Og det gikk her som på så mange steder, at stedet eller gården fikk navn etter de som var der, og man hørte aldri annet enn Karen og Anton-sentralen.

:På Bråvoll passet det godt å ha sentral, stedet lå fint til, blant annet som talestasjon. For i førstningen var det ikke så mange som hadde råd eller anledning til å ha telefon selv. Prisen pr. samtale for ikke-abonnenter var 20 øre, for aksjehavere 10 øre pr. samtale. Årskontingenten var 15 kroner.

I [[1907]] ble konsesjonsområdet utvidet til å omfatte en del av [[Sandar]] kommune.

I [[1956]] ble konsesjonen for Kodal overtatt og automatisert av [[Sandefjord og Omegn Telefonforening]] etter avtale med Telegrafverket.

Televerket overtok i oktober [[1974]] Andebu telefonforening. Foreningen, som hadde 708 abonnenter, var da det siste private telefonselskap i Norge. I tidsrommet 1936 til 1974 innløste Telegrafverket/Televerket minst 233 private telefonselskaper.

== Referanser ==

<references />

2007

2007-04-01T20:39:03Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[6. januar]]: Hoppbakken [[Trollsåsbakken]] blir revet.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

6. januar

2007-04-01T20:37:18Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* 2007: Hoppbakken [[Trollsåsbakken]] blir revet.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Januar]]

1892

2007-01-14T20:33:58Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* Nye [[Prestbyen skole]] ble bygd.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Kodal folkesti

2007-01-14T20:11:54Z

Beskrivelse:

En folkesti er en merket turløype i ditt nærmiljø som skal få folk i alle aldre til å mosjonere for helse og velvære. Folkestien er hver kilometer eller 0,5 km markert med skilt. Ved å telle hvor mange skilt du passerer, får du vite hvor lang strekning du har gått. Du kan begynne å avslutte turen der du vil.

Arbeidet med å etablere folkestier er et internasjonalt prosjekt, som ble igangsatt av den Irske Hjerteforeningen i 1996. I dag er det etablert folkestier på flere kontinenter. I Norge etableres folkestiene i regi av [http://www.nasjonalforeningen.no/ Nasjonalforeningen for Folkehelsen]. Lokalt er det helselag, ofte i samarbeid med kommuner og andre lag som arbeider med folkestiene.

I august 2005 var det etablert 121 folkestier rundt om i landet. Disse er fordelt på 63 forskjellige steder, og er på til sammen 480 kilometer. Siden begynnelsen av 2002 er det etablert 126 gågrupper i Nasjonalforeningen.

== Kodal Folkesti ==

[[Bilde:Folkesti.gif|right]]

Kodal Folkesti er lagt til stier og veier med utgangspunkt og endemål i Kodal sentrum. Det er tre ulike løyper. Den første kilometeren er den samme på alle tre løypene og er stort sett identisk med eksisterende lysløype. Løypene har følgende lengde; rød løype 2 kilometer, gul 3 kilometer og blå løype er 4 kilometer lang.

Løypene er markert med skilt med 500 meters mellomrom.

De to lengste løypene passerer Kodal Brukskunst der [[Prestbyen skole]] en gang lå. Skolen ble bygd i [[1892]]. Den var sammen med [[Hvitstein skole]], bygdas skole fram til [[1966]]. Da sto [[Kodal skole]] ferdig.

Den kjente bygdehistorikeren [[Lorens Berg]], som er født på [[Berge]] i Kodal, var lærer på Prestbøen skole i 8 år, fra [[1891]] til [[1899]]. Lorens Berg utga blant annet ei [[Andebu - en vestfoldbygds historie i 1600-årene|bygdebok om Andebu i 1600-årene]]. I [[1952]] ble det reist en statue av Lorens Berg ved [[Gallisvannet]] cirka 200 meter herfra.

Prestbøen skole forbindes ellers ofte med [[Hans Kleive]], som hadde sin lærergjerning ved denne skolen i hele 37 år, fra [[1925]] til [[1962]].

Etter 3 kilometer i den blå løypa passerer du et flott utsiktspunkt der du kan se store deler av Kodal.

1967

2006-08-13T18:58:38Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Arne Gallis]] blir professor i slaviske språk ved Universitetet i Oslo.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Prosjekt:Nyttige lenker

2006-07-25T19:03:06Z

Beskrivelse:

På denne siden finner du aktuelle og nyttige lenker til andre nettsteder:

== Sponsorer ==

* [http://www.slekt.no slekt.no]

== Andre nettsteder om Kodal ==

* [http://www.hvitstein.no Hvitstein.no]
* [http://www.sjekkpunkt.no/verksted.asp?ID=130 Kodal Bil]
* [http://www.kodalbygg.no/ Kodal Bygg]
* [http://www.kodalil.no/ Kodal idrettslag (KIL)]
* [http://www.kodal-racing.com/ Kodal Racing]
* [http://www.kodal.gs.vf.no/ Kodal skole]
* [http://www.kodal.no/ Kodal ungdomslag (KUL)]

== Finn annen informasjon om Kodal ==

* [http://gratisagenten.no/portal/vis/1659 Nyheter fra og om Kodal]
* [http://sesam.no/search/?q=%28Kodal+H%C3%B8nsvall+Skjegger%C3%B8d+Gallis+Prestbyen+Sti+Holand+Skorge+Bj%C3%B8rndal+Trolls%C3%A5s+Trevland+Hvitstein+Lj%C3%B8ster%C3%B8d%29&c=d&x=44&y=13 Sesam-søk om Kodal]
* [http://www.google.no/search?as_q=&num=10&hl=no&btnG=Google-s%C3%B8k&as_epq=&as_oq=Kodal*+H%C3%B8nsvall+Skjegger%C3%B8d+Gallis+Prestbyen+Sti+Holand+Skorge+Bj%C3%B8rndal+Trolls%C3%A5s+Trevland+Hvitstein+Lj%C3%B8ster%C3%B8d&as_eq=&lr=&as_ft=i&as_filetype=&as_qdr=all&as_occt=any&as_dt=i&as_sitesearch=&as_rights= Google-søk om Kodal]

== Andre aktuelle nettsteder ==

Frederik Wilhelm Treschow

2006-05-16T19:45:11Z

Beskrivelse:

'''Fredrik Wilhelm Treschow''', [[1841]]-[[1903]], generalfiskal.

Treschow overtok i 1835 det tidligere grevskapsgodset i Larvik. Han betalte 410.000 spesidaler for eiendommene.

[[Kategori:Personer|Treschow, Fredrik Wilhelm]]

Svartåa (plass)

2006-05-16T18:56:36Z

Beskrivelse:

(G.nr 68, b.nr 10)

Plassen '''Svartåa''' ble i [[1788]] utskilt fra et bruk i [[Svindalen]] (og hører derfor egentlig til [[Andebu_%28sogn%29|Andebu hovedsogn]], og ikke til Kodal).

Det var fem eiere i Svartåa før eiendommen i [[1874]] ble makeskiftet slik at det var kammerherre [[Frederik Wilhelm Treschow]] som overtok som eier. Etter det har brukerne i Svårtåa vært leilendinger.

Svartåa hadde i [[1865]] 64 mål jord av middels beskaffenhet. Av skogprodukter av gran og furu kunne det det årlig selges for 18 spesidaler. De holdt tre kuer og en sau, sådde ¼ tønne hvete, ¼ tønne bygg, tre tønner havre og tre tønner poteter. I [[1933]] ble det dyrkede areal og beite oppgitt til 54 mål. I [[1950]] var besetningen en hest, fire kuer og noen ungdyr.

Før 2. verdenskrig ble det holdt [[Skoler|skole]] i Svartåa.

[[Kategori:Gårder]]

Holmenebakken

2006-04-11T17:00:41Z

Beskrivelse:

'''Holmenebakken''' på [[Tveitan]] var [[Kodal idrettslag]]s første hoppbakke.

I Holmenebakken var det mulig å hoppe omtrent 25 meter. Ovarennet var stupende bratt, med sving på hoppet som var 3-4 meter høyt. Det første hopprennet ble arrangert i [[1915]] med blant annet stor deltakelse fra Sandefjord. To sandefjordinger ble best, mens kodølingen [[Knut Tveitan]] ble nummer tre.

I [[Andebu bygdebok]] forteller Knut Tveitan følgende om dette hopprennet: "Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt [[Peder Tveitan]] og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden var det lett å se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd."

I 1920 fikk idrettslaget en større hoppbakke, [[Lefsrødbakken]].

[[Kategori:Steder]][[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Tveitan]]

Lefsrødbakken

2006-04-11T16:50:42Z

Beskrivelse:

'''Lefsrødbakken''' var en hoppbakke på [[Lefsrød]].

Den ble bygd i [[1920]], og var i bruk fram til [[1952]]. I [[1954]] sto en ny [[Trollsåsbakken|hoppbakke på Trollsås]] ferdig.

Bakkerekorden i Lefsrødbakken var 44,5 meter.

Før Lefsrødbakken ble bygd hadde [[Kodal idrettslag]] en hoppbakke på [[Tveitan]] - [[Holmenebakken]].

[[Kategori:Steder]][[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Lefsrød]]

12. mars

2006-04-11T16:47:06Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[2006]]: Styret i [[Kodal idrettslag]] går inn for å rive [[Trollsåsbakken]]. Årsmøtet i laget utsetter saken.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Mars]]

2006

2006-04-11T16:46:04Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[12. mars]]: Styret i [[Kodal idrettslag]] går inn for å rive [[Trollsåsbakken]]. Årsmøtet i laget utsetter saken.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1992

2006-04-11T16:43:58Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* Siste offisielle hopprenn i [[Trollsåsbakken]].

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1954

2006-04-11T16:43:22Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Trollsåsbakken]] blir bygd.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Trollsåsbakken

2006-04-11T16:28:26Z

Beskrivelse:

'''Trollsåsbakken''' var en hoppbakke på [[Trollsås nordre|Trollsås]].

Hoppbakken ble bygd i [[1954]]. Den erstattet den tidligere [[Lefsrødbakken]]. Byggingen av bakken kostet 13.000 kr. [[Kodal idrettslag]] fikk 3.000 kr i tippemidler og 3.000 kr i kommunalt tilskudd for å bygge bakken.

Trollsåsbakken har et K-punkt på 32 meter. Den ble reparert og ombygd i årene 1966-1971. Dette arbeidet kostet 43.500 kr. Idrettslaget fikk 20.000 kr i tippemidler og 17.000 kr i kommunalt tilskudd til denne ombyggingen.

I tilknytning til Trollsåsbakken var det også to mindre hoppbakker.

Bakkerekorden i Trollsåsbakken var 36 meter.

Siste offisielle hopprenn i bakken var i [[1992]]. I [[2006]] gikk styret i Kodal idrettslag inn for å rive Trollsåsbakken. På årsmøtet ble saken utsatt, men riving ble vedtatt på et ekstraordinært årsmøte. Lørdag [[6. januar]] [[2007]] ble Trollsåsbakken revet.

[[Kategori:Steder]][[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Trollsås nordre]]

Amund Andersen Prestbyen

2006-03-10T19:55:35Z

Beskrivelse:

'''Amund Andersen Prestbyen''' (1827-1868), gårdbruker på [[Berge]].

Amund ble født på [[Prestbyen]] i [[1827]]. Han giftet seg i 1860 med [[Anne Kirstine Sørensdatter Bergan-Ødegården|Anne Kirstine Sørensdatter Berge]], som var enke på Berge. De fikk fire barn.

Amund døde i [[1868]].

Han var faren til læreren og lokalhistorikeren [[Lorens Berg]].

1827

2006-03-10T19:53:36Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

==Født==

* [[Amund Andersen Prestbyen]]. Han ble faren til lokalhistorikeren [[Lorens Berg]].

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1868

2006-03-10T19:43:41Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

==Født==

==Døde==

* [[Amund Andersen Prestbyen]]. Han var faren til [[Lorens Berg]].

[[Kategori:Årstall]]

Sem

2006-03-10T19:40:26Z

Beskrivelse:

'''Sem''' er et tettsted i [[Tønsberg]] kommune. Folketallet er i 2006 rundt 1500.

Navnet Sem kommer av det norrøne gårdsnavnet Sæheim eller Sæeimr som betyr «sjøgården». Dette var navnet på Sem hovedgård, en kongsgård og lensherreresidens i middelalderen på det stedet hvor Jarlsberg hovedgård i dag ligger, vel 3 km øst for tettstedet Sem.

Sem ble anlagt som en liten stasjonsby da Vestfoldbanen kom i 1881, og Sem kalles lokalt «Semsbyen». Tettstedet vokste fram i ei jorbruksbygd til tida omkring første verdenskrig da stedet i tillegg til jernbane og telegraf hadde fått alle de funksjonene som kjennetegner norske stasjonsbyer. Sem stasjon er i dag nedlagt. E18 gikk tidligere rett gjennom Sem sentrum, men går nå utenom bebyggelsen. Sem lå fram til 1988 i Sem kommune da Sem og Tønsberg slo seg sammen til dagens Tønsberg kommune.

1953

2005-12-19T20:58:46Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Kodal kirke]] blir restaurert. Det blir bygd likjeller under gulvet i skipet.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

18. mars

2005-12-19T20:51:46Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[1875]]: Dette var siste gang det ble sett [[ulv]] i Kodal. Da så [[Anton Abrahamsen Prestbøen]] og [[Abraham Halvorsen Prestbøen]] en ulv som kom gående over [[Gallisvannet]] tidlig om morgenen.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Mars]]

Ulv

2005-12-19T19:18:40Z

Beskrivelse:

I dag er det sjelden at det dukker opp ulv i Vestfold. Sist gang var rett etter århundreskiftet. Da var det en ulv som vandret gjennom hele fylket. Den kom fra Telemark, gikk gjennom store deler av fylket, gikk over isen til Nøtterøy, fortsatte nordover, og ble til slutt overkjørt av toget rett ved Drammen. Tidligere var ulven - eller skrubben eller gråbein - langt mer vanlig i Vestfold.

Siste gang det ble sett [[ulv]] i Kodal var [[18. mars]] [[1875]]. Da så [[Anton Abrahamsen Prestbøen]] og [[Abraham Halvorsen Prestbøen]] en ulv som kom gående over [[Gallisvannet]] tidlig om morgenen.

Før dette var det mye ulv i bygda. Ulven var da - som nå - på jakt etter sauene. Bøndene hadde derfor ofte sauene i en innhegning som lå oppe på en rabbe eller høyde. Der kunne de holde øye med sauene fra vinduene eller tunet. Nå er disse gjerdene og skigardene borte, men flere steder i [[Andebu]] kalles fortsatt disse haugene for [[Sauehaugen]].
Idde Torp (født 1802) var bare lita jente da skrubben ville ta et lam fra henne. De dro i hver sin ende av lammet, men Idde hujet og skreik til skrubben slapp.

Ole og Kristian Stålerød var brødre (født på begynnelsen av 1800-tallet). De reiste til byen med et lass lekter. På veien traff de sju-åtte gråbein som satt og hylte mot dem.

Ole Rennesik kjørte kull til [[Hagenesverket]] (et jernverk på grensa mot [[Hedrum]]). På hjemveien kom en flokk ulver etter ham. Ole hadde som flere andre et bastreip med jernlenker, fordi ulven var redd for disse lange ”ormene” som hang og skranglet slik. Men denne gangen fulgte de med allikevel. Ole kjørte så fort han kunne gjennom [[Nomme]]skogen i vestre Kodal, og rett inn i stallgangen i [[Svartåa]], som var den nærmeste gården. Først da ga ulvene opp.

På slutten av 1700-tallet var det mye ulv i områdene mellom Kodal og [[Lågendalen]]. I de strenge kuldeperiodene om vinteren kom det til tider store flokker med ulv helt ned til bygda. Da var det ofte mulig å møte ulv helt inntil husveggen mange steder.

I Kodal var det altså i 1875 at ulven ble sist observert. Men mellom Andebu og Tønsberg ble det sett ulv flere år senere.
Ole O. Kolkinn tjente hos lensmann Jens Larsen på Berg i åra 1889 til 1896. Et år utpå vårparten ble grisepurka syk, og Ole reiste til byen etter dyrlege Kragerud. På Tem ved Sem skiftet han hest, så turen kunne gå fort. De skiftet hest på hjemveien også, og da de satte seg i sleden igjen, sa Kragerud: ”Ta denne her, du, om skrubben skulle komme”, og rakte Ole ei litt lang jerntang, som han brukte til å ta fram grisunger med. ”Å, det er vel ikke så farlig, vel”, sa Ole. ”Å jo da”, sa Kragerud, ”i natt var en ute i jordmorskyss, men han kom ikke fram for skrubben. Og i sånn skyss pleier de ikke å gi seg før det er alvor, vet du”. Dyrlegen satt foran og kjørte, og Ole satt på hundsvotten med tanga til verge. ”Ja, kommer han, så klyp han i nesa”, sa dyrlegen. Men det hendte ingenting på den turen. Ole kjørte dyrlegen hjem igjen om kvelden. På tilbaketuren var det blitt sent og nokså mørkt. I veisvingen på Brekketraet stanset Brona og ville ikke lenger. Det hjalp ikke å slå med svepa heller, hesten bare frøste i nesa og rygget bakover. Ole herjet med den en stund, han så ingenting uvanlig og skjønte ikke hva som gikk av hesten. Han reiste seg opp, holdt seg i sledekarmen, slo den med svepeskaftet og sa strengt: ”Nå ske du fram!” Da rente den til så Ole dumpet ned i setet, og den stanset ikke før de var ved Fossnes.

Grisepurka måtte de slakte, så ille det var, fordi den hadde så mange unger i seg. Det viste seg at en kokt potet hadde stoppet opp i tarmen, så innvollene var blitt helt blå rundt omkring. Nå husket de på at de hadde gitt den kokte råtne poteter, og at noen slike råtne poteter blir harde ved koking. Det var nok en slik en den hadde fått i seg.

Dagen etter reiste Ole med en annen hest til dyrlegen med et fleskestykke for å høre om det var spiselig. Ved 9-tiden om morgenen var han ved Brekkesvingen igjen, der hvor Brona hadde vært så ugrei natta i forveien. Ole stanset og så bedre etter, nå da det var lyst. Og helt ut på veikanten mot skogen så han nå en dump i den svake skaren og to mindre merker foran den. I det samme kom det en mann gående, han stanset, og Ole fortalte at han lurte på om ulven hadde vært på ferde. ”Det er godt mulig”, sa mannen, ”for det gikk en over elva her i dag”. De så seg omkring. ”Ja, se der sitter ‘n”, sa mannen og pekte bort mot Rygg-traet, på den andre siden av elva. Og da så Ole udyret, han også.

”Der kan du se”, sa dyrlegen da Ole kom tilbake og fortalte hva som var hendt.

[[Kategori:Fauna]]

Arne Gallis

2005-12-16T19:55:11Z

Beskrivelse:

[[Arne Gallis]] (1908-1997), dr. philos., språkforsker (slaviske språk), redaktør av [[Andebu bygdebok]].

Arne Gallis ble født i [[Andebu]] i [[1908]]. Dr. philos. [[1947]]. Arbeidet som førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo 1951-1957, ble dosent i slaviske språk ved Universitetet i Oslo 1957, professor samme sted fra [[1967]]-[[1975]]. Han utga en rekke undersøkelser over slaviske språk, særlig på syntaksens område, flere bibliografiske arbeider, f. eks. bind 4 av Nynorsk bokliste for tidsrommet 1926-1935 (utgitt 1942), Jugoslavia-Norge, en bibliografi (utgitt 1953) og Slavistikkens historie i Norge (utgitt 1982). Han oversatte også [http://no.wikipedia.org/wiki/Boris_Pasternak Boris Pasternaks] monumentale roman om Sovjetunionen, Doktor Zhivago, til norsk (utgitt [[1958]], samme år som Pasternak får Nobels litteraturpris).

Arne Gallis virket også som oversetter og skrev [[Andebu bygdebok]] ([[1975]]-[[1982]]) og selvbiografien "Fra Vestfold til Balkan" (1991).

Arne Gallis døde i [[1997]].

1946

2005-12-16T19:51:44Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Kommunestyret|Herredstyret]] nedsetter en [[Bygdebokkomiteen|bygdebokkomite]] for å utgi [[Andebu bygdebok]].
* [[16. juni]]: [[Krigsminnesmerket]] ved [[Kodal kirke]] blir avduket.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1979

2005-12-16T19:49:36Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Andebu bygdebok]], bind 3 (gårds- og slektshistorie for Høyjord og Kodal), utgis.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1982

2005-12-16T19:47:57Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Andebu bygdebok]], bind 2 (gårds- og slektshistorie for Andebu hovedsogn), utgis.

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

1975

2005-12-16T19:46:32Z

Beskrivelse:

==Begivenheter==

* [[Andebu bygdebok]], bind 1 (kulturbindet), utgis

==Født==

==Døde==

[[Kategori:Årstall]]

Andebu bygdebok

2005-12-16T19:45:31Z

Beskrivelse:

[[Andebu bygdebok]] består av tre bind og ble utgitt i perioden 1975-1982.

Bygdeboka består av tre bind:

* Bind 1: Kulturbind (utgitt [[1975]]).
* Bind 2: Gårds- og slektshistorie for [[Andebu]] hovedsogn (utgitt [[1982]]).
* Bind 3: Gårds- og slektshistorie for [[Høyjord]] og [[Kodal]] (utgitt [[1979]]).

Dr.philos [[Arne Gallis]] var redaktør for Andebu bygdebok. Andebu kommune var utgiver.

I [[1905]] utga [[Lorens Berg]] ei bygdebok fra Andebu, "[[Andebu - en vestfoldbygds historie i 1600-årene]]". Denne boka omhandlet kun 1600-tallet. Berg ønsket å ajourføre boka, men døde før han fikk gjennomført det prosjektet.

I [[1939]] satte kommunestyret av midler til å få gjenopptatt bygdebokarbeidet, men på grunn av [[2. verdenskrig]] ble arbeidet utsatt.

[[Kommunestyret|Herredstyret]] (kommunestyret) oppnevnte i [[1946]] en ny bygdebokkomite. Komiteen henvendte seg til Arne Gallis med forespørsel om hjelp til arbeidet. Han påtok seg å lede innsamlingen av arkivstoffet i Oslo, og å stå som redaktør av bygdeboka.

I forordet til Andebu bygdebok omtales arbeidet med bygdeboka slik:

<div style="margin: 0; margin-top:5px; margin-right:10px; border: 1px solid #dfdfdf; padding: 0em 1em 1em 1em; background-color:#dfefdf; align:right;">"Bergs Andebu-bok omfattet bare 1600-åra. Det var hans plan, når han var ferdig med Stokke-boken, å lage en ny, fullstendig Andebu-bok, og han samlet også en del materiale til en slik. Men nettopp denne boken, som nok lå ham mest på hjerte, var det, tragisk nok, han ikke rakk å få skrevet. Han ble rammet av sykdom og døde i 1924, 62 år gammel, og ligger begravet på Kodal kirkegård. En statue av Berg, hugget av kunstneren Hans Holmen, ble i 1952 reist ved Prestbyen skole.
Etter Bergs død måtte bygdebokarbeidet i Andebu foreløpig stilles i bero, men på kommunens budsjett ble det fra tid til annen satt av midler til fortsettelse av arbeidet. I 1939 ble det gjort opptak til å få bygdebokarbeidet i gang igjen, men så kom krigen, som førte til ny utsettelse. Da krigen var over, ble bygdebokspørsmålet på ny brakt på bane. Den 27. mai 1946 oppnevnte herredstyret følgende som medlemmer av den nye Andebu bygdeboknemnd: Ludvig Gallis, Oddmund Kjærås, Asbjørn Lie, Kristian Hynne, Oscar Bergh, Ivar Bjørndal og Knut Tveitan. På det konstituerende møte i nemnda 28. juni s. å. valgtes til formann Ludvig Gallis, til varaformann Oscar Bergh og til sekretær og kasserer Asbjørn Lie. Noe senere ble vervet som kasserer skilt ut og overdratt til Oddmund Kjærås. Bygda ble inndelt i ”roter”, og nemndas medlemmer fikk i oppdrag, på grunnlag av spørrelister, å samle inn gamle dokumenter og annet stoff på gårdene, hver i sin rote. Sekretæren skulle registrere, eventuelt skrive av det innsamlede materiale. I lokalavisene ble innrykket opprop til bygdefolket om å bistå nemnda i arbeidet. Nemnda henvendte seg til Arne Gallis, som lovte å lede innsamlingen av arkivstoffet i Oslo og stå som redaktør av bygdeboken.
I 1949 ble bygdeboknemnda utvidet med følgende nye medlemmer: Nils Grytnes, Chr. Haugan, Andreas Askjem, Jørgen Skjelland, Odd Gallis, Harald Holand og Frans Hvitstein. Året etter ble nemnda forsterket med varamennene Albert Hotvedt, Åsmund Tolsrød, Johs. Tveita, Johan Gran, Edv. Berge, Peder Tveitan og Johan Nomme, og det ble nedsatt et arbeidsutvalg, bestående av formannen Ludvig Gallis, varaformannen Oscar Bergh, sekretæren Asbjørn Lie og Ivar Bjørndal. I 1951 kom med som nytt medlem Arne Flåtten. Han flyttet imidlertid snart fra bygda, og hans rote ble i 1955 overdratt til Otmar Berg og Kristoffer Skjelland, Holt. Til å fortsette arbeidet etter Andreas Askjem, som måtte slutte p.g.a. sykdom, ble samme år valgt Hans Askjem, Erik Rivelsrød og Nils Møyland. Oscar Bergh fratrådte grunnet høy alder i 1955, og i hans sted valgtes Wilh. Bergh. Til å bistå med innsamlingen i Vestre Andebu ble noe senere valgt Anton Hynne. Til medlem etter avdøde Kristian Hynne valgtes i 1962 Andreas J. Næss, og samme år supplertes nemnda med Albert Hotvedt (nå fast medlem), Håkon K. Hvitstein og Arne Ravndal. Samme år trådte Asbjørn Lie ut av komiteen, og til ny sekretær valgtes Nils Grytnes. Formannen Ludvig Gallis døde i 1964. Til ny formann valgtes i 1972 Ragnar Berg, som var kommet inn som nytt medlem etter avdøde Anton Hynne. Bygdeboknemnda fikk dermed følgende sammensetning, som også er den nåværende: Ragnar Berg, formann, Oddmund Kjærås, varaformann og kasserer, Nils Grytnes, sekretær, Odd Gallis, Albert Hotvedt, Andreas J. Næss, Wilhelm Bergh, Knut Tveitan, Ivar Bjørndal, Harald Holand.
Arbeidet med innsamling av materiale på gårdene foregikk i det vesentlige i løpet av åra 1948 til 1963. Nemndas medlemmer samlet inn en stor mengde verdifullt stoff, som ikke bare kommer til nytte for gårdshistorien, men også har beriket det foreliggende kulturbind.
Et utmerket arbeide gjennom mange år gjorde cand. phil. Kaare Bjerke (død 1971), som skrev av størstedelen av det store arkivstoffet. I de senere år hadde vi, når det gjaldt innsamling av arkivstoff, også god hjelp av arkivkonsulent H. E. Schutter. Cand. philol., nå direktør, Halvard Bjørkvik, samlet samvittighetsfullt middelalderstoffet vedrørende Andebu. Professor Andreas Holmsen, dr. Lars Reinton og dr. Rolf Fladby har gitt oss nyttige råd og vink. Lærer Christoffer Holt, Oslo, gjorde et stort og nyttig arbeide for oss ved å samle de utallige data fra kirkebøkene oversiktlig på de enkelte gårdene, og en betydelig innsats leverte nylig avdøde Johan Liverød ved sin avskrivning av panteregisteret hos sorenskriveren i Tønsberg. Lærer Hans Berge og Ivar Bjørndal har skrevet av de nyere kirkebøkene fram til ca. 1950, og Asbjørn Lie har bl. a. tatt utskrifter fra formannskapsprotokollene fra tiden 1837-1900.
Når det gjelder det foreliggende første bind, kulturbindet, som vil bli etterfulgt av to bind gårdshistorie, så er i alminnelighet å si at det er gitt et nokså ukonvensjonelt opplegg. Redaktøren er ikke historiker av fag, og rikshistorien er i meget liten grad trukket inn; Andebu har jo også ligget nokså avsides og utenfor den store politikk. Vi har også renonsert på lengre faglige utredninger om geologi, forhistorie, planteliv osv. Stor vekt er derimot lagt på at bygdefolket selv skulle komme til orde ved sitt rike tradisjonsstoff, og vi har i det hele lagt vekt på å skrive nokså utførlig om slike emner som kan interessere i første rekke bygdas egne folk. Bygdas næringsliv, med hovedvekten på eldre forhold som nå er ved å forsvinne, er gitt bred plass, likeså skolevesenet i eldre tid, gammel byggeskikk, kirker og prester, folkeminner og gamle skikker og truer. Et eget avsnitt gir forskjellige trekk fra bygdas styre og stell. En mer detaljert framstilling av det kommunale liv, de politiske partiers historie o.l. har vi imidlertid av plasshensyn måttet gi avkall på. Vi er for øvrig av den mening at bare en fyldigere framstilling enn den vi her kunne ha gitt, ville gjøre dette stoffet virkelig interessant, og det vil muligens være grunnlag for en særskilt publikasjon senere om emner som disse.
Kulturbindet har vært redigert av Arne Gallis, siden 1973 i samarbeid med Guri Gallis, som også har forestått tilveiebringelsen og utvelgelsen av illustrasjonsmaterialet. Atskillig av stoffet i kulturbindet stammer fra arkivene, fra opptegnelser på gårdene eller bygger på mer spredte bidrag fra enkeltpersoner (som Oscar Bergh og Knut Tveitan). Men det kan likevel trygt sies at nesten i alle avsnitt skyldes en stor del av stoffet den utrettelige samler av gammel Andebu-tradisjon, lærer Ole Bråvoll. Han var født på Bråvoll i 1872, foreldrene var seminarist Ole Olsen Struten og hustru Andrine Martine Hansdatter fra Orerønningen (Møyland). Ole tok lærereksamen i 1892, vikarierte først et par år i hjembygda og var deretter lærer på forskjellige steder i landet, men sitt lengste virke hadde han på Modum, hvor han var i over 20 år. Bråvoll ble i 1909 gift med Lina Andersen Bakstad fra Romedal. Han var svakelig til bens, og sluttet som lærer i 1931. Samme år flyttet de til Alvheim i Andebu. Bråvoll ble etter hvert så ufør at han måtte tilbringe dagen sittende i en stol. Tross dette viet han seg med enestående entusiasme og ukuelig energi til sitt samlerarbeid, som varte livet ut og omfattet gammel Andebu-tradisjon på alle felter av den materielle og åndelige kultur, deriblant også Andebu-målet. Mange eldre Andebu-folk bisto ham med opplysninger; de som han mest brukte og som vi derfor i virkeligheten har å takke for meget av stoffet i kulturbindet, var Kristian Kristoffersen Nøklegård, Ole O. Kolkinn og Johan G. Skarsholt. Bråvolls store samlinger av ord og vendinger fra Andebu ble i 1964 utgitt i trykken av Vestfold Historielag under tittelen ”Vestfold-mål”. Sine siste år tilbrakte han på Østlandske Vanførehjem ved Hamar. Han døde i 1951 og ligger begravet ved Ottestad kirke i Stange."</div>