1 497
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 7: | Linje 7: | ||
----- | ----- | ||
Endelig fremme, jeg kaster meg ned | Endelig fremme, jeg kaster meg ned<br>og hviler ved fjellets barm,<br>det er deilig å puste ut på slikt et sted<br>når man er svett og varm.<br>Solen forsvinner bak fjellet i vest,<br>jeg prøver å skildre som lyrikere flest.<br>Det skinner i gult, i rødt og i blått,<br>skyene brytes og lager et slott.<br>Fjellene bak kaster av seg sitt grå,<br>de er rosa farvet nå. | ||
og hviler ved fjellets barm, | |||
det er deilig å puste ut på slikt et sted | |||
når man er svett og varm. | |||
Solen forsvinner bak fjellet i vest, | |||
jeg prøver å skildre som lyrikere flest. | |||
Det skinner i gult, i rødt og i blått, | |||
skyene brytes og lager et slott. | |||
Fjellene bak kaster av seg sitt grå, | |||
de er rosa farvet nå. | |||
Vi befinner oss nå på Tyskemyrfjellet, | Vi befinner oss nå på Tyskemyrfjellet,<br>et stykke høyfjell til Vestfold å være.<br>Det ruver nok lite i det store kartellet,<br>men vi skal også huske det små og det nære.<br>Dette er en vidunderlig plett,<br>en av de vakreste jeg har sett.<br>En blanding av luft fra sjø og fjell,<br>du føler deg lett og du føler deg vel<br>i den forlokkende sommerkveld. | ||
et stykke høyfjell til Vestfold å være. | |||
Det ruver nok lite i det store kartellet, | |||
men vi skal også huske det små og det nære. | |||
Dette er en vidunderlig plett, | |||
en av de vakreste jeg har sett. | |||
En blanding av luft fra sjø og fjell, | |||
du føler deg lett og du føler deg vel | |||
i den forlokkende sommerkveld. | |||
Her er utsikten vid og intet til hinder, | Her er utsikten vid og intet til hinder,<br>synet glir over dal og hei.<br>Tankene kretser om gamle minner,<br>naturens fylde har krysset min vei.<br>Vi ser Skrimfjell i nord og Færder derute<br>som i storvær har reddet så mangen en skute.<br>Mot øst brede bygder med behørig stell,<br>i vest har vi Telemarks taggete fjell.<br>Vi fanger det meste av Vestfold inn<br>i vårt hjernespinn. | ||
synet glir over dal og hei. | |||
Tankene kretser om gamle minner, | |||
naturens fylde har krysset min vei. | |||
Vi ser Skrimfjell i nord og Færder derute | |||
som i storvær har reddet så mangen en skute. | |||
Mot øst brede bygder med behørig stell, | |||
i vest har vi Telemarks taggete fjell. | |||
Vi fanger det meste av Vestfold inn | |||
i vårt hjernespinn. | |||
Dypt dernede mellom grønne lier | Dypt dernede mellom grønne lier<br>som grenser opp imot fjellpartier,<br>det er Lågendalen med vakre grender,<br>med laksefisker og seterlender.<br>Lågen blinker i sløyfer og ring,<br>og velstelte gårder er strødd omkring.<br>Ja, Lågen går sine egne veier<br>og åler seg frem til de laveste leier. | ||
som grenser opp imot fjellpartier, | |||
det er Lågendalen med vakre grender, | |||
med laksefisker og seterlender. | |||
Lågen blinker i sløyfer og ring, | |||
og velstelte gårder er strødd omkring. | |||
Ja, Lågen går sine egne veier | |||
og åler seg frem til de laveste leier. | |||
Vi lar blikket gli mot den blånende fjord, | Vi lar blikket gli mot den blånende fjord,<br>der blinker det fyr på holmer og skjær.<br>Det er mange fyr på kysten her nord<br>med forskjellige blink fra hvert især.<br>Dagen er på det nmrmeste slutt,<br>i synsranden viskes konturene ut.<br>Landskapet bader i blågrå dis,<br>en naturtro gjentagelse på sett og vis. | ||
der blinker det fyr på holmer og skjær. | |||
Det er mange fyr på kysten her nord | |||
med forskjellige blink fra hvert især. | |||
Dagen er på det nmrmeste slutt, | |||
i synsranden viskes konturene ut. | |||
Landskapet bader i blågrå dis, | |||
en naturtro gjentagelse på sett og vis. | |||
Fuglesangen har stilnet av for idag, | Fuglesangen har stilnet av for idag,<br>men enkelte lyder kan en ennå fornemme.<br>Rugden trekker sitt vante drag<br>og bysser til hvile med monoton stemme.<br>En natteravn vimser på lykke og fromme,<br>et ugleskrik varsler om nattens komme.<br>På østhimlen vibrerer en stjerne - matt,<br>et forkynnelsens tegn for den kommende natt. | ||
men enkelte lyder kan en ennå fornemme. | |||
Rugden trekker sitt vante drag | |||
og bysser til hvile med monoton stemme. | |||
En natteravn vimser på lykke og fromme, | |||
et ugleskrik varsler om nattens komme. | |||
På østhimlen vibrerer en stjerne - matt, | |||
et forkynnelsens tegn for den kommende natt. | |||
Så skjer det no' rart i naturens spill | Så skjer det no' rart i naturens spill<br>som mange knapt legger merke til.<br>Best som mørket hyller alt inn<br>i sitt spinn,<br>med fornyet kraft blusser lyset inn.<br>Det blir kamp mellom to elementer.<br>Slik har det vært gjennom tidenes veld<br>med vekslende virkning hver morgen, hver kveld.<br>Det varer endel sekunder<br>dette naturens vidunder.<br>Det er kamp i alt som begrunner. | ||
som mange knapt legger merke til. | |||
Best som mørket hyller alt inn | |||
i sitt spinn, | |||
med fornyet kraft blusser lyset inn. | |||
Det blir kamp mellom to elementer. | |||
Slik har det vært gjennom tidenes veld | |||
med vekslende virkning hver morgen, hver kveld. | |||
Det varer endel sekunder | |||
dette naturens vidunder. | |||
Det er kamp i alt som begrunner. | |||
Jeg finner et sted som er deilig og lunt, | Jeg finner et sted som er deilig og lunt,<br>i ly av en furu jeg ei favner rundt.<br>Der har den stått i sekler av år,<br>prøvd vinterens stormer og gryende vår.<br>Stammen er vridd som en korketrekker,<br>tar delvis sin næring i revner og sprekker<br>der fjellet seg strekker.<br>Jeg bryter no' granbar og reder en seng<br>og bruker "meisen" som pute.<br>Her hviler en trygt over mark og eng,<br>det er herlig å ligge ute.<br>Her vil jeg hvile og spekulere,<br>kort sagt ligge og filosofere.<br>Det er så mangt vi ikke forstår,<br>man får yte det lille som en formår. | ||
i ly av en furu jeg ei favner rundt. | |||
Der har den stått i sekler av år, | |||
prøvd vinterens stormer og gryende vår. | |||
Stammen er vridd som en korketrekker, | |||
tar delvis sin næring i revner og sprekker | |||
der fjellet seg strekker. | |||
Jeg bryter no' granbar og reder en seng | |||
og bruker "meisen" som pute. | |||
Her hviler en trygt over mark og eng, | |||
det er herlig å ligge ute. | |||
Her vil jeg hvile og spekulere, | |||
kort sagt ligge og filosofere. | |||
Det er så mangt vi ikke forstår, | |||
man får yte det lille som en formår. | |||
Der går svalende bris gjennom trærnes kroner. | Der går svalende bris gjennom trærnes kroner.<br>Vær lydhør - her er ikke støy og trafikk.<br>Barnåler skjelver og lager toner,<br>Det lyder som dempet orgelmusikk.<br>Hvis du har problemer og er sår i ditt indre,<br>så merker du snart at naturen vil lindre,<br>Gå stille, forsiktig, ta varsomme skritt,<br>da oppdager du noe, da lærer du litt. | ||
Vær lydhør - her er ikke støy og trafikk. | |||
Barnåler skjelver og lager toner, | |||
Det lyder som dempet orgelmusikk. | |||
Hvis du har problemer og er sår i ditt indre, | |||
så merker du snart at naturen vil lindre, | |||
Gå stille, forsiktig, ta varsomme skritt, | |||
da oppdager du noe, da lærer du litt. | |||
Det har blitt sent og det lakker mot natt, | Det har blitt sent og det lakker mot natt,<br>der brakk der en kvist, hva mon dette betyr.<br>Det tasser og tusler i lyng og kratt.<br>Jo, det er nok skogens skumringsdyr<br>som kommer fra daler og vante stier<br>opp gjennom ur og bratte lier.<br>De vil også oppleve et eventyr,<br>en natt på fjellet ved Tyskemyr. | ||
der brakk der en kvist, hva mon dette betyr. | |||
Det tasser og tusler i lyng og kratt. | |||
Jo, det er nok skogens skumringsdyr | |||
som kommer fra daler og vante stier | |||
opp gjennom ur og bratte lier. | |||
De vil også oppleve et eventyr, | |||
en natt på fjellet ved Tyskemyr. | |||
Høyt over meg hviler på dypbå bunn | Høyt over meg hviler på dypbå bunn<br>tusener stjerner i denne stund.<br>Det røres no' underlig rart i min hjerne,<br>hva er der bak det fjerneste fjerne?<br>Tankene flyr som skremte måker<br>gjennom Andromedaens stjernetåker.<br>Aldri no'n ende, nei, vi må vende.<br>Dette er tabu for et menneskehode,<br>vi snur tankene hjem til vår egen klode.<br>Det er på jorden vi har kastet anker.<br>0 Herre min Gud for et skaperverk.<br>Det svimler for menneskers tanker. | ||
tusener stjerner i denne stund. | |||
Det røres no' underlig rart i min hjerne, | |||
hva er der bak det fjerneste fjerne? | |||
Tankene flyr som skremte måker | |||
gjennom Andromedaens stjernetåker. | |||
Aldri no'n ende, nei, vi må vende. | |||
Dette er tabu for et menneskehode, | |||
vi snur tankene hjem til vår egen klode. | |||
Det er på jorden vi har kastet anker. | |||
0 Herre min Gud for et skaperverk. | |||
Det svimler for menneskers tanker. |