Kodal (dikt)

Fra Kodal bygdeleksikon
Revisjon per 5. jul. 2021 kl. 19:56 av N10670 (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Olav Strandskog skrev dette diktet om Kodal til Sandefjord og Oplands Turistforenings 10-årsberetning i [[1942].


Kodal-navnet nok de kjente,
- det er kjent fra gammel tid,
stundom til det også hendte
at de reiste der - forbi.
Og de så på knaus og koller,
skog og li og vang og voller.
hørte også skogens sus,
- drog så hjem til eget hus.

Men den sus fra skogen lokket,
skjønn er skogens melodi!
Flere og flere de seg flokket,
drog her opp i skog og li.
Og de fant at her var prektig,
ikke stort og ikke mektig,
men allikevel så rikt -
skogens eventyr og dikt.

Nå de bedre Kodal kjenner
år for år og dag for dag,
når de ski på foten spenner,
drar de hit i flokk og lag.
Opp til Røisa fort de stevner.
Tystemyr de også fevner,
ut for stup og opp for kneik
like frem til Knappereip.

Herlig utsyn her fra Knappen
vintertid og sommerdag.
Skrimfjell, Blefjell. Gaustatoppen
ser du vest søskenlag;
ned i Kvelde Lågen blinker,
sør og øst der sjøen vinker,
og mot nord et herlig syn:
skog og fjell med bryn i bryn.

Men vi var nok over delet,
Kodal er jo mindre det,
dog til tonen av det hele
spiller også Kodal med.
Om en brøk av hele Norge,
bare hytter, ingen borge,
det har også sitt å gi
til den store symfoni.

Hvad er det som Kodal eier
som kan kalles attraksjon?
Skog og fjell på alle leier
med en prektig variasjon:
Knaus og koll og steile lier,
smug og skar med rare stier,
bratte stup og ville ur
- rett en prektig «sportsnatur»!

Glem så ikke Svartå-elva,
gamle Kvara heller ei,
der de seiler mellem fjella,
de har fisk på all sin vei.
Tryta napper, auren spretter,
bare du kan slenge etter,
pass dig dog for «skogens fut»,
det kan skje han kommer ut!

- Og når sommerdrakten pryder,
er her vakkert, ikke sant?
Blomster, bær og liljer fryder
sig omkapp på hver en kant.
Og de kommer, mange kommer
hit til Kodal hver en sommer,
streifer om i skog og fjell,
helsebot for kropp og sjel.

La oss da til slutt få nevne
Kodal-folket også litt,
de har hug å sette stevne
med hver venn som kommer hit.
Gilde folk og gode venner
fritt sitt ord til alle sender:
Vi vil alltid leve fritt!
Norge, det er ditt og mitt!