Gunnar Hafstad

Gunnar Hafstad (født 1886 i Råde, død ), sogneprest i Andebu fra 1926 til 1956.

Han ble født i Råde i Østfold 1886 som sønn av lærer Andreas Olaus Hafstad og Dorothea Svanøe. Hafstad tok teologisk embetseksamen i 1911, var deretter først residerende kapellan i Kinn, fra 1917 i Egersund, og ble så åtte år senere utnevnt til sogneprest i Andebu. Hafstads første hustru døde etter bare få års ekteskap. Han giftet seg annen gang med sin kusine, Anna Bolette Haave, født 1889 i Stavang i Sunnfjord, datter av Nikolai Haave og Mathilde Svanøe.

I sitt lange virke i Andebu fikk Hafstad stor betydning for det religiøse liv i bygda. Hans taler, som nok kunne virke strenge, var alltid preget av en dyptgående personlig overbevisning. Under okkupasjonen og i kirkekampens dager fra 1942 til frigjøringen i 1945 inntok han en fast nasjonal holdning og en uforsonlig steil opposisjon mot okkupantenes og NS-myndighetenes forsøk på å ensrette skole og kirke. Ikke bare det, han utsatte seg for den største personlige risiko ved å huse og gjemme russiske og italienske soldater som hadde greid å rømme fra fangeleirer i landet, og ved å gi dem råd og veiledning, slik at de kunne prøve å komme seg over til Sverige. Hafstad var en drivende kraft ved forberedelsene til og gjennomføringen av restaureringen av Andebu kirke i 1933 og av Høyjord stavkirke i årene 1950 — 1953.

Hafstad tok avskjed i 1956, men hadde også senere ved mange anledninger virket som vikar i presteembeter. Sine siste leveår tilbragte Gunnar og Anna Bolette Hafstad på Eik i Slagen.