Skorgeelva

Fra Kodal bygdeleksikon
(Omdirigert fra Slettingdalselva)
Hopp til navigering Hopp til søk

Skorgeelva er Andebus lengste vassdrag. Den har ei total lengde på 20 km.

Den kommer fra Åletjønn og Trollsvann og har tilløp blant annet fra Langevann i vest.

Elva har ulike navn nedover elveløpet. Fra sine respektive vann renner Åletjønnselva og Trollsvannelva som løper sammen like nord for Aspli og danner Hynneelva som fra Trolldalen har navnet Nøklegårdselva. Fra Ådnesaga heter den Slettingdalselva og fra Holmen bærer den navnet Skorgeelva, før den kalles Trollsåselva fra Trollsås, det siste stykket før den ender i Goksjø.

Elva renner gjennom hele tidligere Andebu kommune og faller ut i Goksjø sør for Trollsås.

Oddvar Myhre skrev i 1997 følgende tekst om Skorgeelva:

"Når det gjelder Trollsåsvassdraget, så har det tidligere blitt fraktet mye tømmer fra skogeiere i elvas nedslagsfelt. I den senere tid har også mye søppel og skrot blitt ført med elva. Jeg husker godt tømmeret ble samlet i «tekster » i Goksjø, det vil si et lenke av stokker holdt tømmeret samlet, disse tekstene ble i bolter i fjell holdt sammen. Boltene kan påvises også i dag. Når alt tømmeret var samlet i Goksjø, ble tekstene dratt rundt «Kalven» som er en halvøy mellom Trevland og Trollsåsbukta. Så ble tømmeret sendt ut i Hageneselva, som er grenseelva i dag til Larvik kommune.

Fra Goksjø går Trollsåselva i dag i rett linje nordover slik den ble etter det store reguleringsarbeid i 1963. Før dette gikk elva i svinger og det dannet seg høler og «stryk» i hølene. Her var det fisk å få, samtidig som det var mange som benyttet hølene som badeplass. Hølene hadde navn som Vassengdiket, Trollsåshølen, Lefsrødhølen osv.

Til alle vassdrag renner det bekker uti som også har sin historie. Den første bekken er ved Trollsås, ved veien til nordre Trollsås nærmere bestemt i Madsebakken. Der har det sannsynligvis ligget en liten mølle, det var jo bra med vann helt fra vannskillet ved Pipenholt. Når vi kommer litt lengre opp i elva bytter den navn til Skorgeelva, som vel er elvas rette navn, som også brukes på kartene i dag. Vi passerer Bommerhus og det fortelles at det i forbindelse med tømmerfløting var bommer i elva for sortering av tømmer, og gårdsnavnet Bommerhus tyder vel i den retning. Når elva kommer til Lefsrød, kommer en bekk fra øst hvor det er tydelige rester etter murer som sikkert er rester av sag/mølle. Vannet hit kom fra et område i Lefsrødskogen som også i dag kalles Lefsrøddammen. Det er tydelige murer fra dammen som samlet store mengder vann som har vart til lang tids bruk. Videre oppover elva kommer vi til brua som går til Bjørndalgårdene. Litt lenger opp kommer vi til en stor bekk som heter lvjua som kommer fra Holand og Hasås og det har ganske sikkert vært virksomhet i dette vassdraget. På østre Hasås en bru som sannsynligvis også har vært demning. Alt tyder på at det har vært sag/mølle i bekken ved Kodal kirke. Litt opp for der Ivjua renner ut i elva, er det rester etter bru over elva. Det var vel her folk fra øvre del av vestre Kodal brukte som kirkevei. Sannsynligvis også munkene som kom fra Nomme, det var jo kloster der. Det fortelles at det var en klopp som munkene brukte for å komme fram.

Et lite stykke opp fra der hvor brua lå, var det mølle og sag. Denne var sikkert i bruk store deler av året. Det var vel ingen dam i dette området, men det er tydelig at vannet har vært ledet inn fra elva og det var sikkert undervannshjul, og vannmengden i elva var vel ganske stabil.

Jeg får stoppe her, håper noen kan fortsette fortellingen om elvas historie videre oppover som kan mere om dette enn jeg kjenner til. Jeg vil også nevne litt om vaskeplassene langs elva. Det var faste steder hvor gårdene vasket klær om sommeren:

For å begynne nedenfor Trevland, så hadde de vaskeplassen ved Vassengdiket. Litt lengre opp hadde søndre Trollsås sin plass. Ved Trollsås bru hadde gården Brua, som den kalles, sin plass.

Mellom-Trollsås hadde sin plass ned for gården. Lefsrød og Bjørndal hadde også sine vaskeplasser, litt lengre opp Skorgegårdene sin plass.

Det var alltid en del forberedelse til en vaskedag, eller dager. Det skulle skaffes fram ved, brannjern og gryte skulle på plass, likeledes klessnorer. Det måtte også være en brygge for å få tak i vannet. Brygga ble også brukt til skyllingen av tøyet. Ja, det var andre tider og rutiner å vaske klær før i tiden enn med dagens moderne vaskemaskiner. Klesvasken før i tiden var et slit for husmora, som jo måtte ta dette tunge arbeidet. Det var nok mange trette rygger når vaskedagen var over.

Så litt tilbake til elva med de mange navn. For endel år siden skrev Oddvar Akselsen en artikkel i Sandefjords Blad hvor han fortalte at Skorgeelva i tidligere tider hadde navnet Longva."