Kodal ungdomslag

Fra Kodal bygdeleksikon
Hopp til: navigasjon, søk
Vuf-logo.gif

Kodal ungdomslag ble stiftet 8. april 1900Prestbyen.

Da var fem personer samlet for å lage regler for driften av et frilynt ungdomslag i Kodal. De fem var Hans Sukke, Anna Prestbyen, Karl Skoli, Hans Berge og Sofie Hønsvall.

Selv om ungdomslaget hadde en fortid før 8. april 1900, er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover.

I disse blir det slått fast at lagets formål er «ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.»


På Trevland, Berge, Hønsvall og Prestbyen

Hvorfor ble det stiftet et ungdomslag i Kodal for mer enn 100 år siden?

Vi må langt utenfor Kodal og enda lengre tilbake i tid for å finne bakgrunnen for det.

På begynnelsen av 1800-tallet oppsto den nasjonalreligiøse bevegelse i Danmark. Presten Nikolai Fredrik Severin Grundtvig (1783 – 1872) ble viktig for denne bevegelsen, og han ble også folkehøgskolens far. Folkehøgskolene bygde på hans ideer om det nasjonale, det levende ord og den glade kristendom.

Elevene på folkehøgskolen på Trevland 1886.
I Norge ble de første folkehøgskoler etablert på 1860-tallet. Tanken bak disse skolene var å "vekke og løfte bondeungdommen til et videre syn kulturelt, samfunnsmessig og politisk, samtidig som det skulle bygge på det folkelige og nasjonale grunnlaget som de gikk ut fra at nettopp bonden forvaltet". I Kodal ble det etablert en folkehøgskole på Trevland i 1886. Den skolen bygde på Grundtvigs ideer, og ble populær i Kodal, men måtte nedlegges etter et par års drift på grunn av dårlig økonomi. Selv om skolen bare eksisterte et par år, påvirket den nok mange ungdommer til å søke opplysning og kunnskap.

Oddmund Jakobsen Vik som drev folkehøgskolen på Trevland ble senere redaktør og ordfører i Stavanger, han var statsråd under første verdenskrig og ble så fylkesmann i Møre. Vik var fra Hardanger og drev folkehøgskole på Jåberg før han kom til Kodal. Folkehøgskolen i Kodal var hos Søren Pedersen Trevland.

Noen få år etter at folkehøgskolen ble nedlagt kom Lorens Berg tilbake til Kodal som lærer på Prestbyen. Berg startet flere foreninger i Kodal, og kanskje var det han som startet ungdomslaget. Vi har ingen dokumentasjon som kan bekrefte det, men i følge Henrik Hansen Berge ble ideen om et ungdomslag diskutert på gården hjemme hos Henriks foreldre på Berge. Lorens Berg var født og oppvokst på Berge, så det var naturlig at han var gjest her. Kanskje det var i ei stue på Berge grunnlaget ble lagt?

I avisa «Vestfolds» er det i januar 1898 en kort notis om et møte i Kodal frisinnede ungdomslag. «Vestfolds» var venstreavis, Lorens Berg var en av avisas skribenter og han var i 1898 formann i Kodal venstrelag. Det er grunn til å tro at Kodal frisinnede ungdomslag var forløperen til det laget som i april 1900 fikk sine lover skrevet ned i den første protokollen som er blitt bevart fra ungdomslagets drift.

Avisutklipp om møte i Kodal frisinnede ungdomslag. Avisa Vestfold 25.01.1898.
Denne teorien styrkes av «Vestfolds» omtale av Kodal ungdoms­lag ved 25 års-jubileet i 1925. Da skriver avisa:
«Kodal ungdomslag feirer 3. påskedag sitt 25 års jubileum. Egentlig er laget noget eldre, idet det er stiftet av Lorens Berg, vistnok i 1898, men lagets love skriver seg fra april 1900. Lagets første formann var Hans A. Trevland. Senere fungerte lærer Hans Sukke som formann i ca 5 år….»

Selv om ungdomslaget hadde en fortid før 8. april 1900, er det denne dagen ungdomslaget sannsynligvis får sine første skrevne regler eller lover. I disse blir det slått fast at lagets formål er «ved foredrag, diskusjon, læsning og oplæsning at vække høiere interesse og ved selskabelige sammenkomster at skaffe ungdommen anledning til at fornøie og more sig paa en anstændig og sømmelig maade.»

Kodal ungdomslagss første møteprotokoll med regler for laget. Skrevet 8. april 1900.
Nå mer enn 100 år senere er det kanskje ikke så viktig å vite nøyaktig hvem som tok initiativet, når det skjedde eller hvor det skjedde. Det viktige er at Kodal fikk et frilynt ungdomslag, at impulsene fra omverdenen også nådde hit, at også ungdom i Kodal fikk anledning til økt samfunns- og kulturengasjement.

Kanskje det skjedde i ei stue på Berge, på en folkehøgskole på Trevland, på et møte på Hønsvall eller på et bestyrelsesmøte på Prestbyen.

Et frilynt lag

Kodal ungdomslag ble stiftet som et frilynt ungdomslag.

Og grunnlaget fra 1900 er fortsatt den ideologiske plattformen for ungdomslaget ved begynnelsen av et nytt årtusen. Hva betyr det å være frilynt?

Da Vestfold ungdomsfylking (VUF) markerte sitt 50 års-jubileum i 1954 skrev Johnny Liverød (formann i Vestfold ungdomsfylking (VUF) i 1948 – 1951. Hans beskrivelse av den frilynte tanke finnes i VUFs jubileumshefte fra 1954.) dette om det å være frilynt:

«Det vi i første rekke tenker på med frilynde, er vårt eget lynde eller sinn i forhold til våre medmennesker og til omverdenen i sin helhet. Franskmannen Voltaire har gitt et klassisk uttrykk for frilynde i denne berømte setningen: ”Jeg er ikke enig med deg, men jeg vil dø for din rett til å hevde dine meninger.” Kan vi godta dette, forstår vi også rekkevidden av og dybden i begrepet.
Det å være frilyndt er å forstå og akseptere at vi mennesker er ulike, at våre betingelser og erfaringer gjør at vi må ha ulike meninger. Det er også å forstå en annens mening og forstå hvorfor han har denne meningen, - og å respektere ham, selv om vi ikke deler hans syn.
Dette er langt fra det samme som å godta andres standpunkt i en sak. Vi har tvert imot plikt til å hevde det vi sjøl mener er sant og rett, det har ingenting med frilynde å gjøre å gå på akkord med seg sjøl. Toleranse er ikke det samme som unnfallenhet. Toleranse er å forstå en manns handlinger, men det er ikke å godta dem som riktige.
Men den frilynde ideen er noe mer enn dette. Den består også i å være objektiv og fordomsfri, å ha et fritt og åpent sinn som kan ta imot nye tanker og ideer, vurdere dem ut fra våre egne forutsetninger og bruke dem ubundet av fordommer og dogmetro. Frilynde er selvstendighet, og ingen er selvstendig uten fritt å kunne ta stilling i en sak.»

Kodal ungdomslag er fortsatt et frilynt ungdomslag, men vi tenker kanskje ikke så ofte over hva det innebærer. Allikevel preger det frilynte hele lagets virksomhet. Det er plass for ulike aktiviteter, det er plass for ulike meninger og det er plass for nye ideer. Sannsynligvis praktiseres det frilynte vel så godt i dag som tidligere, selv om vi som medlemmer i det daglige ikke er så bevisst hva det innebærer. Kanskje nettopp det er det beste bevis på at våre forgjengere lyktes med det de arbeidet for. Vi har blitt frilynte i sinn og sjel!


Hvem var de?

Hvem var disse menneskene som i 1900 startet ungdomslaget i Kodal? Vi har hørt navnene deres mange ganger, men hva vet vi om dem?

Lorens Berg.
Lorens Berg – Lorens Amundsen Berge - ble født på Berge i 1862. Begge foreldrene døde før Lorens var blitt 8 år. Han måtte da ta tjeneste som gjetergutt eller ’høling’ på forskjellige gårder i bygda. Lorens så dermed ut til å bli det vi i dag omtaler som en taper, men slik gikk det ikke. Han fikk tjeneste hos Helvig Olsdatter og Karl Kristian Nilsen på Nedre Bjørndal. De tok seg av gutten, og han fikk både utdanning og allsidig yrkeserfaring. I 1881 tok han lærereksamen med beste karakter på lærerseminaret i Asker. I noen år var han lærer på Tjøme, før han kom tilbake til Kodal i 1891. Her ble han til 1899, da han flyttet til Kristiania for å bli lærer på Lilleborg skole. Lorens Berg beholdt kontakten med Kodal og ungdomslaget etter at han flyttet. Han hadde hytte på Trevland, og tilbrakte somrene i Kodal. Han kom også på ungdomslagets arrangementer og holdt flere ganger foredrag i laget. I 1905 ga han ut bygdeboka om Andebu, og i løpet av 20 år skrev han ytterligere sju bygdebøker. Lorens Berg døde i 1924.
Hans Sukke.
Hans Sukke var født på Sukke i Høyjord i 1873. Han var utdannet ved Elverum lærerskole i 1897. I 1900 ble han lærer på Prestbøen skole. Han ble allerede etter noen måneder i Kodal valgt til ungdomslagets formann. I 1904 begynte han som lærer på Vaggestad skole i Sandar, og der arbeidet han helt til 1935. I Sandar bygdebok står det at Sukke underviste på traust Kodal-dialekt som han aldri sviktet, og han ble som en far for barna. På Vaggestad blir han husket som et menneske man kunne søke råd hos i alle livets forhold. Ordene ”Sukke har sagt det” var jevngodt med lov og sannhet. Hans Sukke døde i 1951. Da han ble nevnt i en tale ved åpningen av den ombygde Vaggestad skole samme år, reiste forsamlingen seg spontant for å hedre hans minne. Det var ikke bare i Kodal Hans Sukke betydde mye.
Andebu-ungdom 1911. Fra venstre: Ivar Bjørndal, Nils Møyland, Sverre Trevland, Knut Tveitan og Johan Liverød .
I Andebu bygdebok finnes det et bilde av noen unge menn fra Andebu. Flere av disse mennene ble sentrale i det frilynte ungdomsarbeidet. La oss bruke disse som eksempler på ungdomslagets medlemmer de første årene.

Ivar Bjørndal var 17 år da bildet ble tatt. I 1918 – da han var 24 år - ble han valgt til formann i ungdomslaget. Ivar var oppvokst på Bjørndal, og han overtok gården da faren døde i 1923. Formannsvervet i ungdomslaget var bare begynnelsen på et aktivt liv i bygdas styre og stell. Ivar Bjørndal var medlem i kommunestyret i hele 35 år. I to perioder var han varaordfører, og i 1962 – 1963 var han ordfører.

Knut Tveitan var også 17 år da bildet ovenfor ble tatt. Også han var formann i laget, første gang i 1923, og så i 1934 og 1935. Knut Tveitan ble ved lagets 50-års jubileum utnevnt til æresmedlem for sin innsats gjennom 40 år. Men han sluttet ikke som aktivt medlem i 1950. Noen år senere finner vi ham som medlem i byggekomiteen for et nytt ungdomslokale. Knut Tveitan rakk mer enn å være aktivt medlem i ungdomslaget. I to år var han i Amerika og han arbeidet en periode som eiendomsmekler i Tønsberg.

Johan Liverød (1887-1974) bodde på Bråvoll i Andebu fram til 1900, da faren døde. Da flyttet moren og de sju barnene til Liverød. Vi vet lite om hans engasjement i ungdomslaget, men både i de årene han bodde i Kodal og senere var han opptatt av det som skjedde i bygda vår.

Nils Møyland var fra Andebu. Også han var frilynt, og i Andebu ungdomslags protokoller finner vi at han var et aktivt medlem der.

Vonheim - bygdas storstue


En fanesak

I 1936 ble det bestemt at ungdomslaget skulle anskaffe en fane – et samlingsmerke.

Hans Holmens skisse til fane for Kodal ungdomslag. Skissen ble laget i 1936.
Kunstneren Hans Holmen fra Hedrum lagde et par skisser, og på et medlemsmøte 17. oktober 1936 viste Tolf Trevland fram disse skissene. Medlemsmøtet valgte et motiv som tok utgangspunkt i noen ord Lorens Berg en gang hadde sagt: ”Ungdommen må leike, men det skal være helg over leiken.” Illustrasjonen var et dansende par. Referenten avslutter referatet fra medlemsmøtet med følgende formulering: ”… så nu får Kodal ungdomslag en vakker fane”. Avdukingen av fanen skjedde 25. juli 1937, og fanen ble første gang brukt på ungdomslagsstevnet i Hvittingfoss samme år.

Da Vonheim blir rammet av eksplosjonen i 1951 går mange av ungdomslagets eiendeler tapt, fanen fra 1937 er blant det som blir ødelagt.

Gudrun Trevland og flere andre går sammen om å sy en ny fane. Også denne gangen hadde Hans Holmen laget to utkast. Det ene motivet var av Hvalås og Skorgeåsene. Det andre var det Lorens Berg-inspirerte motivet fra 1936 (Hans Holmens originaltegning er gjengitt ovenfor). Nok en gang velger medlemmene i ungdomslaget det dansende paret og Lorens Bergs tekst. Den nye fanen får altså samme motiv som den første, men selve fanen er noe større. Da det nye lokalet innvies 25. september 1954 overrekkes også den nye fanen til ungdomslaget.

Fanen fra 1954 blir oppbevart på Vonheim da lokalet i 1979 brenner ned til grunnen. Dermed er lagets andre fane også gått tapt. Men i 17. maitoget samme år har laget en ny fane med samme motiv. Den er laget av terylene og filt, og har fram til nå gjort jobben som lagets samlingsmerke.

Kodals ungdomslags fane fra 2000. Den er laget av Borghild Skoli.
I forbindelse med lagets 100 års-jubileum har tidligere formenn i laget samlet inn penger til en ny fane. Borghild Skoli lagde den nye fanen. Den ble overrakt ungdomslaget på jubileumsfesten 8. april 2000.

Profesjonelle amatører

”Ei bygd av revystjerner.” Det var karakteristikken Kodal fikk i 2000 da revyen ”Hjælp vi fyr” innledet ungdomslagets 100 års jubileum.

Revyen var en verdig markering av en av ungdomslagets virkelig store aktiviteter gjennom 100 år – revy og teater.

De fasilitetene og tekniske hjelpemidlene jubileumårets revykunstnere brukte var langt utenfor fantasiens grenser da ungdomslaget i 1905 for første gang bega seg ut på de skrå bredder. Uten scene, men med dekorasjoner laget av kunstneren Hans Holmen, gjorde skuespillet ”Rationelt fjøsstell” lykke på Vonheim i 1905. Dette skuespillet er for øvrig det som er framført flest ganger i ungdomslagets regi. Med ujevne mellomrom har det vært nye oppsetninger av ”Rationelt fjøsstell”.

De første årene ungdomslaget eksisterte var det foredragsvirksomheten og de sosiale sammenkomstene som var det viktigste. Mangelen på en egnet scene var nok en viktig årsak til at scenekunsten ikke fikk grobunn. Da laget feiret 25 års jubileum hadde det vært 180 ulike foredrag i laget, mens 10 skuespill var framført. Men i lagets protokoller kan vi lese om en markert økning i antall skuespill etter at det ble bygd scene på Vonheim i 1913.

Wenche Hvitstein (Girlando) på Vonheim-scenen på begynnelsen av 1960-tallet.
Oversikten over framførte skuespill og revyer viser en dreining fra skuespill og mot revy. De fleste revyene har hatt et lokalt utgangspunkt og er skrevet av lagets egne medlemmer. I programheftet til jubileumsrevyen ”Hjælp vi fyr” trekker Reidun Drægebø Aasrum fram noen av dem som har bidratt til mange av disse revyene: ”På slutten av 50-tallet begynte aktørene å få nye tanker og begynte å lage revyer. Bygdas folk skrev alt skjøl og vitser ble laget om til sketsjer. En sentral person da var Arne Sti. Mange av hans tekster er brukt flere ganger seinere. Seinere kom Gerd Solveig Fritzøe Andersen med som fast skribent. Noen av aktørene på scenen gikk igjen fra år til år – og da må vi ikke glemme Sverre Skogshagen som gjorde en fremragende innsats på scenen.”
W. C. Dumpen spilt av Arne Bent Rismyhr dukket opp i flere revyer på Vonheim på 1980-tallet. Her sammen med Per Ole Ranberg (t.v.).
Brannene på Vonheim har selvfølgelig også rammet teater- og revyvirksomheten. I perioder hvor det ikke fantes noen scene å spille på, ble det heller ingen teater- eller revyoppsetninger. Samtidig har teatervirksomheten tjent på brannene. De nye lokalene har betydd bedre forhold både på og bak scenen. Derfor kan vi se et oppsving i teatervirksomheten på begynnelsen av 1930-årene, fra 1954 og framover og fra 1983 og ut over 80-tallet.

Jubileumsrevyen i 2000 viste at ambisjonene snart har vokst seg ut av dagens Vonheim, og en utbygging av scene og øvrige rom for teater- og revyvirksomheten er nok en sak ungdomslaget må forholde seg til. Slik må det være i ei bygd full av revystjerner.

5.000 mennesker på Holand

I mange år var sommerstevnene en årlig stormønstring for Vestfold ungdomsfylking (VUF). To ganger har disse stevnene vært arrangert i Kodal, og begge ganger med stor suksess.

1. pinsedag 1957 var det sommerstevne ved Vonheim. Det var en vakker sommerdag, så mer enn 3.000 mennesker hadde funnet veien til Kodal for å høre hovedtaler Helge Seip tale om ungdom og utdanning i ”atomautomasjonens” tidsalder. Stevnet var sannsynligvis det største arrangement i Kodal noensinne. Mer enn 100 av ungdomslagets medlemmer hadde deltatt i forberedelsene, og de kunne konkludere med at innsatsen resulterte i et vellykket stevne og mer enn 7.000 kroner i overskudd. Det var mye penger i 1957.

VUFs sommerstevne ble arrangert på Holand i 1975.
I 1975 var Kodal ungdomslag igjen arrangør av VUFs sommerstevne. Og hadde stevnet 13 år tidligere vært stort og vellykket, så ble det overgått av arrangementet dette året. 5.000 mennesker nøt det fine været på stevneplassen på Holand. Hovedtaler denne gang var landets første miljøvernminister, en – den gang – forholdsvis ubeskrevet politiker, Gro Harlem Brundtland. Miljøvern var selvfølgelig tema for hennes tale.
Sverre Skogshagen ønsker velkommen til VUFs sommerstevne på Holand i 1975.
To ganger har ungdomslaget arrangert sommerstevne. Begge arrangementene var vellykket, og begge ganger har viktige samfunnsspørsmål blitt satt på dagsorden. I tillegg til talene var det på begge stevnene en rekke kulturinnslag og ikke minst var stevnene møteplass for ungdom i alle aldre fra hele Vestfold. VUF arrangerer ikke slike stevner lenger, men de to stevnene i Kodal hører til høydepunktene i sommerstevnenes historie. Begge stevnene har vært mulige på grunn av den dugnadsånd som bygdefolket har vist. Og resultatet har i stor grad ”satt Kodal på kartet”.

Formenn og ledere i Kodal ungdomslag


Æresmedlemmer i Kodal ungdomslag


Eksterne lenker